Radioaktivt kjølevann fra reaktorer og annet flytende radioaktivt avfall fra blant annet lagringstanker for brukt brensel ble i perioden 1959 til 1992 dumpet i havet. Mesteparten ble dumpet i fem områder i Barentshavet (kart 1), men det ble også dumpet flytende avfall i Kvitsjøen og Karahavet (kart 2).
Det faste radioaktive avfallet og reaktorene ble dumpet i Karahavet av Nordflåten og Murmansk Shipping Company. Totalt ble det dumpet omtrent 11 000 containere med fast radioaktivt avfall. Endel av containerne ble plassert ombord på skip som deretter ble senket. I tillegg til containerne ble 16 atomreaktorer dumpet, hvorav seks med brukt brensel. Reaktorene ble dumpet på grunn av ulykker og påfølgende strålingsproblem. Omlag halvparten av den totale radioaktiviteten er dumpet i Abrosimovabukten, blant annet ble åtte reaktorer dumpet her. Tre av dem hadde brukt brensel ombord.
Dumpingsfelt for fast radioaktivt avfall og reaktorer i Karahavet
Totalt dumpet russerne minst 93 000 TBq (2,3 millioner Ci) . De dumpede reaktorene står for omlag 80 prosent av den totale radioaktivitet. Det flytende avfallet står for ca.1 prosent (880 TBq). Til sammenligning var utslippene fra det britiske reprosseseringsanlegget i Sellafield til Irskesjøen i perioden 1970 til 1985 på omlag 40 000 TBq (1 million Ci) flytende avfall.
Det er foreløpig påvist svært små konsekvenser for miljøet som en følge av dumpingen av radioaktivt avfall i Barents- og Karahavet. Faktisk er det utslippene fra Sellafield og Tsjernobyl-ulykken, samt bidragene fra atmosfærisk testing av atomvåpen på 1950- og 1960-tallet, som bidrar til mesteparten av de spor av radioaktiv forurensing som kan måles i Barentshavet.