St. Petersburg:

STUK har gjennom mange år gitt assistanse – og positive sikkerhetsvurderinger – til driften av kjernekraftverket i Leningrad, LNPP, og STUKs direktør Jukka Laaksonen har i intervjuer kommet med sterke reaksjoner på Kharitonovs rapport. Selve rapporten ble presentert av Bellona på en pressekonferanse i St. Petersburg forrige onsdag.

Kharitonov har 27 års erfaring fra LNPP, hvor han arbeidet som sjef for anlegget for lagring av brukt atombrensel fra 1973 og frem til 2000. Han fikk til slutt sparken fordi administrasjonen mislikte sterkt hans utrettelige anstrengelser for å få bragt den ubehagelige sannheten om kjernekraftverket opp i lyset.

I et intervju med den engelskspråklige St. Petersburg Times, sa Laaksonen at STUK, etter at de startet et nært samarbeid med anlegget i 1992, har investert opp imot 7 millioner euro i form av arbeid og sikkerhetsutstyr Han sa videre at STUK aldri har gitt ledelsen kontanter, men at det er brukt ca. 500.000 euro årlig på å installere diverse typer av sikkerhetsutstyr.

"Jeg forstår ikke hvorfor han (Kharitonov) kritiserer oss", sa Laaksonen til avisen. "Vi har aldri vært involvert i forhold som angår LNPPs driftsbevilling, og vi har heller ikke tatt stilling til sikkerheten på selve anlegget."

--> "Vår interesse ligger i det å ha innflytelse når det gjelder forbedring av sikkerheten, samt samarbeid omkring visse emner av teknisk art der anleggets ledelse mener vi har noe å bidra med, og det er det hele", sa han i intervjuet med St. Petersburg Times. "Og vi er veldig fornøyd med at sikkerheten generelt forbedres, mest takket være anleggsledelsen selv – jeg forstår ikke hvorfor han (Kharitonov) bebreider oss".

"Vi har alltid avslått å ta stilling til hvorvidt man skal drive anlegget eller ikke, og eventuelt for hvor lenge. Det er fullstendig opp til de russiske myndighetene", tilføyde Laaksonen ifølge avisen.

"Møtereferat angående spørsmål om vurdering av sikkerhet og bruk av LNPPs lagringsanlegg for brukt atombrensel" - dokumentet, som er på russisk, er signert av STUKs Heikki Reponen og Jouko Marttila. Trykk på Print Quality for å se hele dokumentet.

I oktober 1996 ble det holdt et møte mellom STUK, det russiske atombyrået Gosatomnazor (GAN), og administrasjonen i LNPP. De undertegnet et dokument titulert "møtereferat angående spørmål om vurdering av sikkerhet og bruk av LNPPs lagringsanlegg for brukt atombrensel". Møtereferatet slår ettertrykkelig fast at "den tekniske tilstanden til lagringsanlegget og dets bruksnivå opprettholder sikkerheten under lagringen av brukt atombrensel under ett". Referatet var undertegnet av STUKs Heikki Reponen og Jouko Marttila. (Se gjengivelse av møtereferat på russisk)

Lagringsanlegget, også kalt anlegg 428, er lokalisert bare 90 meter fra Finskebukta.

"Referatet gir ingen henvisning til den oppgitte (sikkerhetsmessige) vurderingen", sa Kharitonov. Det er umulig å foreta en slik vurdering i løpet av den korte tiden det tok dem å klargjøre dette referatet.

Kharitonov bemerker i sin rapport at STUK med sin konklusjon angående lagringsanlegget for brukt atombrensel, opptrer helt i tråd med russiske GAN. Hverken oversikt over lagringsenheten eller ettesynskontroll ble fullstendiggjort, og STUK var ikke kjent med den situasjonen som utviklet seg på lagringsstedet. De satte seg heller ikke inn i dokumenter som var i almenhetens besittelse, ei heller møtte de noen derfra. De finske inspektørene tok overhodet ikke i betraktning den uavhengige vurderingen angående lagringsenhetens tilstand som Sosnovy Bor gjentatte ganger har lagt frem i finske medier.

I rapporten fremlegger Kharitonov et skriv undertegnet av overlegen ved Sosnovy Bors klinikk 438, fra november 2002. Her understrekes det at det i 1998 faktisk forekom en lekkasje fra lagringsanlegget for brukt atombrensel som i høyeste grad forurenset. Deler av dokumentet viser til at ”forurensning av jordsmonnet på anleggsarbeidets område” (nær lagringsanlegget for brukt atombrensel) er gjort rede for etter tidligere lekkasjer i kjølebassenget til anlegg 428. Dette var lekkasjer som ble stanset i 1997.

Totalt ble 21 lekasjer registrert i byggning 428. Lekkasjene ble dokumentert på et skjema verifisert av STUK. Trykk Print Quality for å se hele skjemaet.

Kharitonovs avskjedigelse fra LNPP
Det faktum at STUK hadde satt sin signatur på referatet, satte LNPP i stand til å opptre svært selvsikkert i retten angående ”den høye graden av sikkerhet på anlegget – og administrasjonen i Sosnovy Bor henviser til dette referatet”, sa Kharitonovs advokat Alexei Pavlov. Referatet, med STUKs undertegnelse, gjorde det til en viss grad lettere for administrasjonen å sparke ”bråkmakeren” Kharitonov.

Kharitonov kjempet i retten i Sosnovy Bor mot administrasjonens beslutning om å sparke ham, men representantene fra LNPP brukte konklusjonene fra finske STUK til sin fordel.

Ved å øremerke penger til sikkerhet innen russisk atomenergi finansierer STUK i virkeligheten utvikling og spredning, men uten å følge de mest elementære retningslinjer for sikkerheten, sa Kharitonov før avreisen til Helsinki.

Kharitonov sier at det faktum at finnene deler ut penger til anskaffelse av utstyr til LNPP, gjør at anleggets administrasjon ikke trenger å undersøke hva disse anskaffelsene innebærer.
Kharitonov tror ikke en slik situasjon bidrar til å øke den disiplinerte pengebruken på anlegget, og at den bare legger veien fri til å forsette på samme måte, noe han også beskriver i sin rapport for Bellona.

Bellonas kjernefysiske våpendrager Sergei Kharitonov.

Foto: Rashid Alimov/Bellona

"Men det finnes overhodet ingen mulighet til å få bekreftet informasjonen om en spontan lekkasjestans", sier Kharitonov.

I august 2002 ble reaktor 3 avstengt etter at det ble oppdaget at det hadde blitt installert. 241 foreldede sirkulatorer, som regulerer vannforsyningen til reaktoren

Reaktoren hadde akkurat blitt reparert, og var i ferd med å bli satt i virksomhet igjen. For å skjule sirkulatorenes alder, hadde de ansatte vasket ut strålingen i disse i en kjemisk del av anlegget, en prosess som gjorde sirkulatorene fullstendig ubrukelige. Da anlegget ble gjenåpnet femte august 2002 sviktet de en etter en.

Det viste seg at de nyinnkjøpte sirkulatorene hadde blitt stjålet og solgt til et annet kraftverk. Tyveriet ble etterforsket av politiet.

Mot slutten av 2003 dreide diskusjonen seg over mot LNPPs uforklarlige kommersielle system når det gjaldt å kjøpe reaktorutstyr. I ett tilfelle fra slutten av 2003, dreide det seg om såkalte servo-drivverk anskaffet via en mellommann til priser fem ganger så høye som normalt. De samme delene ble senere stjålet fra kraftverket.

Omfanget av den finske finansieringen
Samarbeidsprogrammet for oppgradering av sikkerheten ved LNPP har blitt fullfinansiert via det finske statsbudsjettet siden 1992.

Bare i 2000 leverte STUK materialer og utstyr for over $150.000 til LNPP. Totalt ga internasjonale organisasjoner utstyr for $1,6 mrd dette året, hvorav det finske bidraget utgjorde ni prosent av donasjonene.

I de første åtte månedene av 2001 bidro STUK med materiell til en verdi av $75.000 for å hjelpe LNPP – seks prosent av de i alt $1,6 mrd LNPP mottok i internasjonal bistand.

Rashid Alimov rapporterte fra Moskva og Charles Digges fra Oslo