Som basis for innledende diskusjoner i EU-kommisjonen er det utarbeidet et arbeidsdokument som i hovedsak anbefaler separat innsamling og organisk behandling av våtorganisk avfall, samt setter strenge krav til kvalitet og hygiene på kompost. Forslagene fremstilles i et arbeidsdokument, «Biological Treatment of Biogradeable Waste», utarbeidet av Direktoratet for Industri og miljø (EUs miljøverndepartement). Bellona mener dokumentet også bør være basis for diskusjonen i Norge og spesielt for ORIOs arbeid (programmet for «Organiske ressurser i omløp»).

I Norge forbrennes ca. 30 % av våtorganisk avfall i kommunal renovasjon i blandet avfallsfraksjon (SSB 1998). Oslo, Bergen og Trondheim har i dag de største forbrenningsanleggene i landet og brenner avfall uten at våtorganisk avfall er sortert ut. Dersom Norge skulle følge samme politikk som er foreslått i EU-landene vil dette føre til en omfattende omlegging av avfallshåndtering og avfallsbehandling i flere av landets største avfallsselskaper.

Sortering og biologisk behandling
Hovedtrenden i dokumentet er at bioavfall skal samles inn separat og behandles biologisk. Som et hovedprinsipp er det satt opp forslag til tiltak i prioritert rekkefølge:

• redusert generering av bioavfall
• gjenbruk av bioavfall (f.eks papp)
• resirkulering av bioavfall (f.eks papp og papir)
• kompostering og anaerob utråtning (metanproduksjon) av bioavfall
• stabilisering av usortert bioavfall
• bioavfall som kilde til energiproduksjon

Dokumentet foreslår at våtorganisk avfall skal, dersom det ikke behandles lokalt ved hjemmekompostering eller lokalkompostering, samles inn separat for behandling i sentrale komposteringsanlegg eller anlegg med anaerob utråtning. Anaerob utråtning vil i tillegg til stabilisert kompost, gi metangass til energiproduksjon.

Dersom restavfall skal deponeres må spesialavfall og materiale egnet til resirkulering i størst mulig grad sorteres ut. I tillegg må avfallet gjennomgå mekanisk/biologisk behandling for å oppnå et tørrstoffinnhold på minst 50%, samt en maksimumsverdi for oksygenforbruk (og dermed lavere metanutslipp) før avfallet kan deponeres.

Utnyttelse av biologisk nedbrytbart materiale til energigjenvinning (forbrenning) er satt nederst på listen over prioriterte behandlingsmetoder, og er kun å foretrekke fremfor deponering. Mekanisk/biologisk behandling av usortert biologisk nedbrytbart materiale blir dessuten prioritert fremfor forbrenning med energiuttak. Det er forslått to egne klasser for komposten fra slik behandling. Komposten vil da ikke kunne benyttes på arealer for mat- eller fôrproduksjon.

De foreslåtte tiltakene fokuserer også på avfallsminimering ved økt hjemmekompostering og lokal kompostering. Parker, gravlunder og offentlige institusjoner oppfordres også til å kompostere eget våtorganisk avfall. Komposten skal brukes lokalt og offentlige myndigheter skal bruke kompost som et substitutt for torv og andre råmaterialer utvunnet fra naturen, så langt det er mulig. Tanken bak forslaget er at forbrukerne skal stimuleres til størst mulig grad av ansvar for eget avfall og at dette vil sikre kvaliteten på komposten.

Kvalitet og hygiene
Det er foreslått fire ulike klasser (I-III) kompost til matproduserende arealer og to klasser (A og B) for stabilisert avfall til bruk på øvrige arealer (veifyllinger, parker, golfbaner m.m.). Kravene til tungmetaller er faktisk ikke like strenge som foreslåtte krav i den norske 0-klassen. Men i tillegg til tungmetaller er det satt krav til maksimale nivåer av miljøgiftene PCB og PAH noe utkast til ny gjødselsforskrift (m.v. av organisk opprinnelse) ikke har stilt spesifikke krav til.

Den mest oppsiktvekkende kravet er allikevel kravet til at Clostridium (sykdomsfremkallende bakterie) ikke skal forekomme i 1 g kompost. Dette er et krav som konvensjonelle komposteringsanlegg vil ha problem med å følge. Lokale komposteringsanlegg vil være unntatt for de fleste bestemmelser så lenge komposten kun benyttes av deltakerne i komposteringsprosjektet.

Tidsramme for tiltak
I arbeidsdokumentet er det satt opp forslag til en handlingsplan med tidsrammer. Det er foreslått iverksettelse av kildesorteringsordning i løpet av tre år, for urbane områder med mer enn 100 000 innbyggere og i løpet av 5 år for tettbygde områder med mer enn 2 000 innbyggere.

Bellonas vurdering av arbeidsdokumentet
Arbeidsdokumentet utfordrer den ensidige utnyttelsen av avfallet ved forbrenning av usortert restavfall. Dokumentet tar også et grep om problemer knyttet til deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Det er et faktum at vi ikke løser metangassutslipp fra fyllinger ved kildesortering av husholdningsavfall alene. Strenge krav som regulerer deponering av alt biologisk nedbrytbart materiale vil være nødvendig dersom vi skal redusere drivhusgassutslipp fra deponi til et minimum.

Det vil derimot være problemer knyttet til at kravene til hygiene kan bli vanskelig å holde ved konvensjonelle komposteringsløsninger. Kanskje vi er nødt til å innse at industrielle biologiske løsninger med gode hygieniske barrierer, supplert med lokal behandling der dette er gjennomførbart, er nødvendig for å gi et tilfredsstillende og bærekraftig produkt.