Nyheter

Nei til matavfall i avløpsnettet

Bellona mener våtorganisk avfall, som matavfall, ikke har noe i avløpsnettet å gjøre.
Foto: Bellona/Nils Bøhmer

Publiseringsdato: 3. august, 2005

Skrevet av: Olaf Brastad

Matavfallskverner markedsføres nå aggressivt som en miljøløsning. Ikke så rart i og med at det ligger et markedspotensiale på 4 milliarder kroner i salg og installasjon av kverner.

I det øyeblikket matavfall kvernes opp og slippes ned i avløpsnettet er det per definisjon kloakk, og ikke lenger en kilde for høyverdig gjødsel. Avløpsnettet er tvert i mot en potensiell kilde til utslipp av miljøgifter. Slam fra renseanlegg som benyttes som jordforbedringsmiddel kan føre til ukontrollert spredning av miljøgifter. Derfor er det i dag helt ulike retningslinjer for bruk av slam produsert fra avløpsslam og fra våtorganisk avfall (matavfall).

Degradering av matavfall som ressurs
Bellona mener påslipp av matavfall i avløpsnettet fører til en degradering av matavfall som ressurs. Dette er i beste fall en fortynningsstrategi for miljøgifter i kloakken, og har ingenting med kildesortering å gjøre. Det kan også føre til dannelse av korrosive gasser og gi skader på avløpsnettet, samtidig som det gir en ekstra belastning på allerede overbelastede avløpsnett og renseanlegg.

Betydelig markedspotensiale
I Norge finnes det cirka 2 millioner husstander, og kostnaden per husstand for å installere matavfallskvern vil være rundt 2000 kroner. Det betyr at det finnes et mulig markedspotensiale på 4 milliarder kroner i installasjon og salg av matavfallskverner. Da er ikke restauranter, storkjøkken, hoteller og så videre regnet med. Bellona er derfor ikke forbauset over at enkelte ønsker å aggressivt markedsføre ”faktakunnskap”, salg og installasjon av slike produkter. Matavfallskverner er business, men har imidlertid ingenting med miljøvern å gjøre.

Avfallet kan utnyttes miljøvennlig
Våtorganisk avfall, som matavfall, benyttes i dag bl.a. til produksjon av miljøvennlig jordforbedringsmiddel uten innhold av miljøgifter. Dette kan foregå i egne bioreaktorer, og hygiene og lukt trenger ikke å bli noe problem dersom forbrukerne har lyst til å gjøre en liten innsats, og løsningene for innsamling gjøres gode nok. I Norge har vi en rekke eksempler på at dette fungerer. Metangassen som dannes under forråtnelsesprosessen kan dessuten utnyttes som CO2-nøytral energikilde.

SFT må forby kverner
Bellona anbefaler nå Statens Forurensingstilsyn å forby installasjon av matavfallskverner i forbindelse med revisjonen av avløpsforskriften, slik at kommuner som vil innføre reell kildesortering ikke motarbeides av et markedspotensial på over 4 milliarder. Miljøvennlighet er nemlig ikke det samme som ute av syne, ute av sinn.