Da Østre Bolærne ble vår

bolærne Bolærne Credit: Bellona

Den sterke og spontane folkelige mobiliseringen i Vestfold var avgjørende i kampen for å sikre Østre Bolærne for alle. Folk trodde ikke det var mulig at regjeringen lot Smiths Venner overta en av de viktigste eiendommene i Oslofjorden. Flere tusen mobiliserte under aksjonen ved Østre Bolærne 6. juni 2004. En formidabel flåte av båter fra Oslofjorden ga klar beskjed om at Østre Bolærne er øya for alle. Den enerådende oppfatningen i Vestfold var, slik Nøtterøyas varaordfører Erik Holmelin (H) påpekte: «Noen har rappet øya vår – vi vil ha den tilbake».

Høringen i Stortinget 14. juni 2004 forsterket inntrykket av at regjeringen hadde utvist dårlig skjønn og ikke gjort en grundig vurdering ut fra de retningslinjer Stortinget hadde vedtatt tidligere. Flertallet i Stortinget lyttet til den entydige og sterke tilbakemeldingen fra folk flest, Folkeaksjonen Østre Bolærne og Bellona. Dermed ble regjeringspartiene tvunget til retrett.

Salget av Østre Bolærne kom som en konsekvens av den forsvarsreformen Stortinget vedtok i juni 2001. Allerede i 2002 var Nøtterøys daværende ordfører Svein Harding Hansen og fylkesordfører Ellen Gjerpe Hansen i dialog om å finne en løsning med vekt på lokalt eierskap og tilrettelegging av Bolærne for allmennheten. Den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet manglet dessverre både vilje og evne til å finne en samlende løsning der kultur- og friluftsinteresser ble ivaretatt på en god måte. Departementet satte hensynet til markedspris foran en øyperle som er en del av vår nasjonalarv.

Det er all grunn til å feire at et enstemmig storting 17. juni 2004 gjorde det vedtaket som var nødvendig for å sikre Østre Bolærne for allmennheten. Både Smiths Venner, Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune skal berømmes for at de evnet å forhandle fram en løsning i pakt med Stortingets entydige føringer.

Østre Bolærne har gjennom ti år vært en suksess ut fra det som var hovedmålet i 2004: Øya har hver sommersesong ca. 40.000 besøkende. Svært mange uten båt har fått tilgang til øya og skjærgården takket være tilbud om rutebåt. Med flybåten er dette tilbudet blitt forbedret de siste årene. I pakt med visjonen har mange tusen barn opplevd skjærgårdens kvaliteter gjennom leirskolens tilbud.

For båtfolket er Østre Bolærne blitt et viktig møtested i Oslofjorden. Eller som forfatteren Ragnar Kvam jr. formulerte det: «Så om Gud vil seiler vi alle heretter til Bolærne, som ingen lenger eier, andre enn du og jeg».

Det er ingen grunn til legge skjul på at driften av Østre Bolærne har vært en utfordring for eierne Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune. Øyas natur- og opplevelseskvaliteter er nå dokumentert gjennom ti år. Det påhviler derfor eierne å finne samlende løsninger som sikrer allmennheten et godt tilbud på Østre Bolærne også i fremtiden. Samtidig er det grunn til å understreke at eierne tar ansvar for Østre Bolærne, også med tanke på infrastruktur og forurensning, noe Forsvaret ikke gjorde.

Denne kronikken er skrevet av Olaf Brastad, Anne Rygh Pedersen og Dag N. Kristoffersen, og sto på trykk i Tønsbergs Blad 18.juni 2014.

Olaf Brastad

olaf@bellona.no