Nyheter

Oversikt over Statnetts kraftkabelprosjekt til kontinentet

Publiseringsdato: 16. april, 1999

Skrevet av: Mai Britt Knoph

Statnett vil legge kraftkabler til Tyskland og Nederland - blant annet gjennom de kjente verneområdene på Lista. Siden 1997 har en rekke klager og tilleggsutredninger vist at det er mulig å sende kraft til kontinentet og ta miljøhensyn samtidig. Endelig vedtak ventes senere i år.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 1997 Statnett tillatelse til etablering av tre likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet. De tre kabelforbindelsene skal tilsammen kunne overføre omlag 1800 MW når de etter planen skal stå ferdig rundt 2001-2004. Men manglende miljøhensyn i de anleggsmessige løsninger NVE har gitt tillatelse til har gjort at vedtaket fra november 1997 ble påklaget til Olje- og energidepartementet (OED) i 1998 av en rekke av høringsintansene, blant andre Bellona. OED har sålangt tatt samtlige anbefalinger fra Bellona om ekstra utredninger av mindre miljøskadelige løsninger til følge, og også fått ytterligere utredninger på bordet som har avdekket løsninger som er gunstige både miljømessig og økonomisk. OEDs endelige vedtak i klagesaken forventes i løpet av 1999.

Det som har vekket mest reaksjoner, er at NVE har tillatt ilandføring av to av sjøkablene (Norge-Tyskland forbindelsene) over landskapsverneområdet på Lista. Inngrepene kan skade både unike naturverdier som vernet sanddynelandskap, et våtmarksområde med internasjonal vernestatus, truede arter og fredede kulturminner. For Norge-Nederlandforbindelsen (NorNed) skal kabelen ilandføres inn Fedafjorden. Bellona mener denne løsningen også må velges for de to Tyskland-forbindelsene, slik at Lista spares. Blant annet etter oppfordringer fra Bellona, sist i et oppsummerende brev til OED høsten 1998, har OED bedt Statnett utrede dette alternativet nærmere. I Bellonas høringsuttalelser av 21.02.99 og 23.03.99 til de to resulterende tilleggsutredningene påpeker vi at Statnett synes å ha bestemt seg på forhånd for at dette alternativet ikke ønskes brukt, da for stor risiko for samtidig utfall av kablene ved en slik løsning brukes som motargument samtidig som en faglig holdbar risikoanalyse ikke er foretatt.

NVE ga også tillatelse til etablering av et elektrodeanlegg i et planlagt landskapsverneområde ved Breivika i Flekkefjord. Luftledningen til elektrodeanlegget krysser et av Norges viktigste trekkområder for rovfugl, herunder mange utrydningstruede arter, og berører også andre naturverdier. Bellona anbefalte i sin klage på vedtaket at det ble brukt en kabel med innebygget returleder for alle tre forbindelsene, og ikke bare for NorNed, slik som konsesjonsgitt. En slik løsning gjør etablering og bruk av elektrodeanlegg og ledning tilknyttet disse uaktuelt, og eliminerer følgelig både naturinngrepene og også en viss forurensning elektrodeanlegget ellers ville medføre.

I tilleggsutredningene av et slikt alternativ hevder Statnett at dette vil medføre en kostnadsøkning på 500 mill. kr. Samtidig viser en utredning etter krav fra OED at en alternativ lokalisering av elektrodeanlegg og -ledning kan eliminere konfliktene med rovfugltrekket og det planlagte landskapsverneområdet, og samtidig bli billigere enn konsesjonsgitt løsning. Bellona påpeker i sin høringsuttalelse til tilleggsutredningen at kostnadsøkningen på 500 mill. kr. ved bruk av en annen kabeltype hvor elektrodeanlegg og ledning unngås, må redegjøres nærmere for. Dersom denne merkostnaden medfører riktighet, mener Bellona at den alternative lokalisering foreslått i tilleggsutredningene er en miljømessig akseptabel løsning forutsatt noe nærmere undersøkelser av lokaliteten blant annet med hensyn på vannutskiftning. Forventet forurensingsbelastning fra elektrodeanlegget er forøvrig redusert kraftig i forhold til opprinnelig konsesjonssøkte planer (se status 1997).

Bellona har også tatt opp konflikten mellom de konsesjonsgitte løsningene og utrydningstruede plante- og dyrearter spesielt i brev til Bern-konvensjonens sekretariat høsten 1998 som mulig brudd på Norges forpliktelser overfor konvensjonen. Som resultat har Bern-konvensjonens sekretariat gjentatte ganger bedt om en redegjørelse i saken fra norske myndigheter ved Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Først den 12.04.99 sendte DN sitt svar til sekretariatet, hvor Bellonas bekymringer i stor grad understøttes samtidig som det vises til at endelig vedtak vil bli fattet i løpet av 1999 av OED.