Nyheter

I Boligbyggeland, der kan ingenting gå an

Oslo Kommune

Publiseringsdato: 9. april, 2013

Skrevet av: Guro Nereng

OBOS og Selvaag tok ansvar som sentrale samfunnsaktører da Norge skulle gjenoppbygges etter krigen. Det skal de ha ros for. Vi står nå ovenfor en tilsvarende utfordring når vi både skal håndtere befolkningsveksten, øke kvaliteten i våre bygde omgivelser og ikke minst redusere utslippene av klimagasser dramatisk. Dersom viktige aktører ønsker å være tilbakeskuende, se begrensninger og dra ned ambisjonene heller enn å øke dem, setter de seg selv på sidelinjen.

Det virker som om Selvaag og OBOS er på vei baklengs inn i fremtiden.

Selvaag bolig og OBOS har lenge fortalt historier om hvor vanskelig og aldeles for dyrt det er å bygge nye boliger generelt, og i områder med lav attraktivitet og bruktboligpris spesielt. De mener offentlig regelverk gjør byggekostnadene så store at de ikke får inn sin tilmålte fortjeneste pr. bolig.

Oslo kommune jobber strategisk med å gjøre Furuset i Oslo Øst til en mer attraktiv og miljøriktig bydel å bo i. Gjennom Futurebuilt-prosjektet «Fra senter til sentrum» skal området bli et levende bysentrum som kombinerer boliger, grøntområder, næringsliv og gode transportløsninger.

Basert på logikken beskrevet innledningsvis skulle man tro at Selvaag bolig og OBOS ville være positive til et program som har til hensikt å heve attraktiviteten til et område. Men nei, OBOS og Selvaag bygg finner det presserende å gå ut i Aftenposten med at det «vil bli en utfordring for Oslo kommune å finne noen som vil bygge boligene». Det er nemlig en del av planen at en stor andel av de nye boligene skal bygges miljømessig bedre enn dagens forskrifter, og det vil altså bli så altfor dyrt.

Hva er det OBOS og Selvaag bolig vil med dette? Bortsett fra å benytte en ny vinkling på den gamle historien om de store byggekostnadene? Er drømmescenariet deres at man på den ene siden sørger for å gjøre østkanten mer attraktiv som område, mens man på den andre siden bygger boligene der i en kvalitetsmessig dårligere standard enn det som er forskriftsmessig tillatt? Det virker som om disse aktørene er på vei baklengs inn i fremtiden.

Økte byggekostnader som følge av de nye kravene i de siste og kommende byggeforskriftene, har vært debattert lenge. Uenigheten har ikke bare stått mellom myndigheter og utbyggerne; det er ikke konsensus internt i bransjen om hvordan man kommer frem til disse kostnadene. Som en konstruktiv løsning på dette holder bransjen og myndighetene i fellesskap på med å definere et indeksbygg som utgangspunkt for å simulere konsekvenser av krav i bygg. Vi i Bellona gleder oss til at dette arbeidet blir ferdig og debatten som da kan tas på et saklig grunnlag.

OBOS og Selvaag tok ansvar som sentrale samfunnsaktører da Norge skulle gjenoppbygges etter krigen. Det skal de ha ros for. Vi står nå ovenfor en tilsvarende utfordring når vi både skal håndtere befolkningsveksten, øke kvaliteten i våre bygde omgivelser og ikke minst redusere utslippene av klimagasser dramatisk. Dersom viktige aktører ønsker å være tilbakeskuende, se begrensninger og dra ned ambisjonene heller enn å øke dem, setter de seg selv på sidelinjen. I Bellona er vi sikre på at andre fremtidsrettede aktører med litt større ambisjoner vil drive utviklingen i riktig retning. Det er disse som blir vinnerne i fremtidens marked.

Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten tirsdag 9.april 2013.