Olje – og Energiminister Einar Steensnæs signaliserte i dag tydelig at han ikke har gitt opp prosjektet med injeksjon av CO₂ som trykkstøtte for meroljeutvinning på det modne oljefeltet Gullfaks. Steensnæs uttalte at den endelige beslutningen ikke er tatt av lisenshaverne på Gullfaks, og at våren 2004 skal brukes til å kvalitetssikre de økonomiske og tekniske beregningene som skal ligge til grunn.

Åpner for forhandling med Statoil
Einar Steensnæs uttalte i Stortingets spørretime i dag, at han vil gå i dialog med Statoil og de andre lisenshaverne på Gullfaks om rammevilkårene, dersom beregningene viser at prosjektet ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Oljeministeren sa også at man måtte se på mulighetene for statlig deltakelse i utvikling av infrastruktur for CO₂. – Jeg vil interessere meg betydelig for de konklusjoner selskapene, lisenshaverne og operatøren vil komme fram til, og skulle myndighetenes bidrag være nødvendig, vil jeg også være interessert i få en dialog om det, svarte Einar Steensnæs. Det var Arbeiderpartiets energipolitiske talskvinne Sylvia Brustad, som i dagens spørretime på Stortinget stilte spørsmål til olje- og energiminister Einar Steensnæs om hvordan stiller han seg til at prosjektet med CO₂-injisering på det modne Gullfaksfeltet nå kan bli skrinlagt. Brustad var fornøyd med oljeministerens sitt svar, og konstaterte at Arbeiderpartiet og Regjeringen var enige i at dette er et godt prosjekt.

-Positivt at Regjeringen forplikter seg
Bellona mener det er svært positivt at olje- og energiminister Einar Steensnæs så klart forplikter Regjeringen i forhold til Gullfaksprosjektet. – Regjeringen har nå forpliktet seg til forhandlinger om en løsning for CO₂-prosjektet på Gullfaks. Dette betyr at CO₂-injisering kan bli en realitet, selv om Statoil isolert sett ikke finner det lønnsom, sier Marius Holm i Bellonas energiavdeling. Fram til nå har signalene fra Regjeringen vært vage, og uten konkrete løfter rettet mot Gullfaksfeltet. Når EUs marked for handel med utslippskvoter kommer på plass, vil en årlig utslippsreduksjon på 5 millioner tonn kunne ha en verdi på flere hundre millioner kroner. Det viktigste er likevel at Gullfaks som pilotprosjekt vil bane vei for storstilt injisering av CO₂. Det totale potensialet for CO₂-deponering i Nordsjøen de neste 25 årene er det mangedobbelte av Gullfaks sine 5 millioner tonn. Dersom Norge i fellesskap med de andre nordsjølandene etablerer en infrastruktur for CO₂, vil stordriftsfordeler redusere kostnadene, samtidig som store europeiske punktutslipp av CO₂ kan kobles til. – Vi er spent på de videre beregningene fra Statoil, og har tro på at tallene kan bli bedre enn det som hittil har framkommet i media. Uansett er vi sikre på at det samfunnsøkonomiske regnskapet for CO₂-injeksjon på Gullfaks vil være overbevisende, sier Holm.

Tidskritisk fase for Gullfaks
Forholdene for CO₂-basert meroljeutvinning ligger svært godt til rette på Gullfaks. Ved injisering av CO₂ som trykkstøtte i dette aldrende norske oljefeltet, vil man kunne øke produksjonen med opptil 250 millioner fat olje, før produksjonen på feltet avvikles. – Utfordringen her, er at Gullfaks trenger CO₂ til trykkstøtte allerede fra 2008, og beslutningen om Gullfaks sin framtid vil bli fattet snart. Derfor haster det med tydelige signaler fra Regjeringen om vilje til å satse på CO₂-injisering, og derfor er Steensnæs sin uttalelse i Stortinget i dag svært viktig, mener Marius Holm i Bellonas energiavdeling.