– Norge kan ikke bare bruke smutthullet med billige kvoter i Kina. Å kjøpe kvoter i u-land truer teknologiutviklingen, sa Knut H. Alfsen under pressemøtet hos SFT i dag, da den siste delrapporten fra FNs klimapanel ble lagt fram.

Knut H. Alfsen er en av hovedforfatterne bak den siste klimarapporten. Alfsen er forskningssjef ved Statistisk sentralbyrå og seniorrådgiver ved CICERO Senter for klimaforskning.

Latterlig liten

Alfsen mener det viktigste myndighetene i Norge kan bidra med på nasjonalt plan er teknologiutvikling.

– Norges satsing på teknologiutvikling er latterlig liten. Den bør i alle fall tidobles. Jeg tenker først og fremst på CO2-håndtering, men vi ser for eksempel også at satsingen på energieffektivisering er helt minimal, sier han til Bellona Web.

Fornøyd Hauge

– Disse uttalelsene fra Alfsen er helt i tråd med det Bellona har sagt lenge. Det er som vi skulle sagt det selv, sier en fornøyd leder i Bellona, Frederic Hauge og legger til:

– Denne siste delrapporten legger et enda større ansvar på de rike landene. Norge er ansvarlig for 2-3 prosent av CO₂-utslippene i verden, på grunn av vår gass- og oljeeksport, så det er vel få som har et like stort moralsk ansvar som statsminister Jens Stoltenberg for tiden.

Stort og tungt ansvar

Alfsen la fram et forslag om at Norge på det internasjonale plan bør søke å få til teknologibaserte avtaler som et supplement til Kyotoprotokollen. Han var krystallklar på at kvotehandel alene vil ikke kunne bidra til utslippskutt som monner.

Årsaken til at forskjellige kvoteløsninger – løsninger som gjerne er økonomenes favoritter – ikke strekker til, er blant annet at de er frivillige. Da USA så at de måtte kutte mer enn mange andre, sa landet nei takk til Kyoto. En annen årsak er at kvoteordninger ifølge Alfsen ikke gir private investorer insentiver til å satse på store prosjekter for miljøvennlig teknologi.

– Vi kommer ikke utenom det at myndighetene må stå for den største delen av teknologiutviklingen. Norge har et tungt og stort ansvar her, sier Alfsen.

Betydelige reduksjoner hjemme

Da miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk overlevert rapporten fra Alfsen sa hun at rapportene fra FNs klimapanel er av avgjørende betydning for norske og internasjonale beslutningstakere.

– Det er helt nødvendig å gjøre noe dramatisk. I-land står for en så stor del av utslippene at det er helt nødvendig å få utslippsreduksjoner i vårt eget land, sa Bjørnøy.

Hun ville fortsatt ikke si noe om hvordan klimamålene til regjeringen skal gjennomføres, men viste til at de sektorvise klimaplanene skal komme om noen uker.

– Og det vi har sagt så langt er at vi skal ha betydelige reduksjoner hjemme. Kyoto er veldig tydelig på at kvoter skal være et supplement til andre tiltak, og det er vi veldig klar over.

Mulig å snu

I den første delrapporten som FNs klimapanel la fram i vinter ble det slått fast at klimaendringene er menneskeskapte. Den andre delrapporten kom i påsken og viste hvilke konsekvenser klimaendringene har for natur og samfunn.

Delrapport nummer tre, som ble publisert i dag, heter ”Mitigation of Climate Change” og handler om hvilke tiltak som er nødvendige. Rapporten sier at det er mulig å snu utviklingen, at det finnes tiltak for å redusere utslippene, men at det må handles raskt.

FNs klimapanel viser at det er et stort potensial for å redusere de globale utslippene av klimagasser, særlig innen energi, bygninger, industri og jordbruk.

– De to første rapportene var uhyre skremmende. Denne siste viser at vi faktisk kan gjøre noe – uten å måtte slutte å spise kjøtt eller besøke bestemor. Vi er spesielt glad for den store aksepten for CO₂-håndtering, som vil bringe oss et langt stykke på vei, sier Hauge i Bellona.

Kutt i forskjellige sektorer

Innen energiforsyning trekker FNs klimapanel blant annet fram økt energieffektivitet, fornybar energi og CO₂-håndtering på kraftverk.

Innen transport er det mange mulige tiltak – som mer biodrivstoff, mer drivstoffeffektive biler og utbygging av kollektivtrafikken. Samtidig finnes en del hindringer, og man ser en stor vekst i sektoren. Bruk av markedet, inkludert høyere drivstoffpriser, vil alene ikke gi betydelige utslippsreduksjoner.

Når det gjelder bygninger vil økt energieffektivitet kunne redusere utslippene vesentlig til lave kostnader. Mer enn 30 prosent av utslippene kan unngås gjennom tiltak som vil lønne seg.

Innen industrien ligger det største potensialet i oppgradering av ineffektiv industri i både fattige og rike deler av verden. Klimapanelet trekker blant annet fra energigjenvinning og CO₂-håndtering i sement-, gjødsels- og metallindustri som gode tiltak.

I jordbruket finnes et betydelig potensial for reduserte utslipp og økt opptak av CO₂ i jord.

Mer detaljert informasjon om de siste rapportene fra FNs klimapanel kan blant annet leses på klimapanelets hjemmesider (se boksen oppe til høyre).