– Bygger Norge biokraftverk som kombineres med karbonfangst og -lagring, vil det kunne gi et viktig bidrag til å oppfylle klimaforliket, sier Hauge, og minner om at en fersk rapport fra Miljødirektoratet viser at Norge ligger dårlig an til å nå sine klimamål.

I dagens utgave har Aftenposten presentert viktige utdrag fra den kommende rapporten fra FNs klimapanel, som tar for seg tiltakene verden kan bruke for å vinne klimakampen.

To av fire hovedpunkt er som følger:

– CO₂-prising som gjør storstilt satsing på CO₂-fangst lønnsom.

– CO₂-fangst må brukes også ved biobrenselanlegg slik at man faktisk fjerner CO₂ fra atmosfæren og det naturlige kretsløpet

Aftenposten skriver at “Dette er første gang panelet tar til orde for denne typen karon-negativ satsing – altså at energiproduksjon fører til kutt i CO₂-mengden.”

I mange år har Bellona arbeidet med kombinasjonen av karbonfangst og -lagring (CCS) og bærekraftig biomasse. Denne kombinasjonen kan gi negative CO₂-utslipp: Biomassen – for eksempel skog, avlinger, tang og tare – tar opp CO₂ fra atmosfæren når den vokser.

Denne CO₂-en slippes ut igjen når biomassen konverteres til energi eller andre produkter. Dette gir et tilnærmet CO₂-nøytralt kretsløp.

Men dersom disse utslippene i stedet fanges og lagres, fjerner man CO₂ fra atmosfæren over tid.

Bellonas scenario etter den forrige IPCC-rapporten i 2007, «How to Combat Global Warming», understreket allerede nødvendigheten av Bio-CCS og karbonnegative tiltak.

“How to Combat Global Warming” kom ut i 2008, og karbonnegative løsninger har vært utgangspunkt for mye av vårt arbeid siden. Fra vårt kontor i EU-hovedstaden Brussel tok Bellona i 2009 initiativ til å opprette en samarbeidsgruppe mellom EUs teknologiplattformer for henholdsvis CCS (ZEP) og biobrennstoff (EBTP). Målsetningen var å få forskere og industriaktører som jobbet med de to temaene, men sjelden snakket sammen, til å se på hvordan dette kan gjøres i praksis.

Arbeidsgruppen, Joint Taskforce Bio-CCS, blir ledet av Bellona, og la i 2012 fram sin første rapport, med blant annet Europakommisjonen og IEA (det internasjonale energybyrået) tilstede.

I arbeidet med denne rapporten fant vi at Bio-CCS globalt kan fjerne opptil 10 milliarder tonn CO₂ fra atmosfæren årlig innen 2050. I Europa kan Bio-CCS fjerne 800 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren årlig innen 2050. Dette tilsvarer mer enn halvparten av utslippene fra Europas industri.

Bellonas unike posisjon

– Helt siden vi lanserte karbonnegativ-begrepet i How to combat global warming-rapporten i 2008, har vi lagt til grunn karbonnegative strategier i hele vårt arbeid, sier Frederic Hauge.

–  Så det er få som har gjort flere studier på karbonnegativitet enn oss, fortsetter Bellona-sjefen.

Han peker på en annen rapport, BEST-veikartet for Romania, som viser at landet kan gå 27 prosent karbonnegativt.

Bellona har lenge pekt på muligheten for å kombinere eksiterende kullkraftverk med biomasse og CCS. Studier viser at det er relativt enkelt og rimelig å bygge om eksisterende kullkraftverk til kofyring med biomasse. I tillegg må utslippene fanges og lagres.

–  Karbonnegative løsninger gjør utsiktene for norsk gasseksport dårligere, siden det er enklere å få til karbonnegativitet med kull enn med gass.

Hvordan produsere nok bærekraftig biomasse?

En fundamental utfordring i overgangen til den klimavennlige samfunnet er å skaffe nok biomasse som er produsert på en bærekraftig måte.

– Skal bio-CCS bli den karbonnegative løsningen verden skriker etter, trengs det enorme mengder biomasse. Den må produseres slik at det ikke fører til tap av biologisk mangfold eller skaper andre samfunnsproblemer, sier Hauge.

To av de mest lovende prosjektene Bellona er involvert i , Ocean Forest og Sahara Forest Project, har produksjon av bærekraftig biomasse som et av hovedmålene.

– Mer enn noen gang fremstår Ocean forest og Sahara Forest Project som selskaper som virkelig er en del av framtiden. Vi må søke til havet og saltvann for å produsere store mengder biomasse, sier Hauge.

– Tar man i bruk alger, legger man i tillegg til rette for dyrking av biomasse på steder som ellers ikke er egnet for annen kultivering. Alger kan brukes til drivstoff, mat og gjødsel.