CCS: Nå begynner det å ligne noe!

Sirin Engen Bellona-rådgiver Sirin Engen Photo: Maya Boutroue Vedeld - Credit: Bellona

Tirsdag trykket Dagsavisen ved en feil et leserinnlegg jeg skrev i februar i år. Da var jeg lite fornøyd med regjeringens innsats for CO2-fangst og -lagring. Etter tre statsbudsjett hadde vi ikke fått et eneste signal om hvordan Norge skulle nå målet om et fullskala fangstanlegg innen 2020.

Men med det fjerde skal det skje: Forrige uke kom en svært god nyhet fra uventet hold: Olje- og energiminister Tord Lien tar med seg hele tre CO2-fangstprosjekter videre i arbeidet til grundige studier. Nå er det faktisk en god sjanse for at Norge kan bli verdensmestre i CO2-fangst og -lagring! Lien har utsatt det lenge, men ved å satse på både energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud, ammoniakkfabrikken til Yara og sementfabrikken til Norcem i Brevik gjør han nesten opp for seg i Bellonas øyne.

Norge har de siste 20 årene lagret nesten 20 millioner tonn CO2 under havbunnen. Canada og USA fanger flere millioner tonn CO2 årlig fra kullkraftverk. Nå tar Norge CO2fangst videre til industrien. Det er selve nøkkelen til lavutslippssamfunnet. I industrien kan man ikke nødvendigvis fjerne CO2-utslipp ved å legge om til fornybar energi. I sementproduksjonen kommer CO2-en fra selve steinen. Likevel er det ingen andre land i verden som fanger CO2 fra industri. Norge kan altså bli et foregangsland. De tre norske anleggene er vidt forskjellige og kommer til å gi uvurderlig teknologisk kunnskap og erfaring. Viktigst for samfunnsøkonomene i Finansdepartementet er trolig at prisen per tonn CO2-fanget blir langt lavere med tre prosjekter (1.290 kroner) enn med ett (2.000 kroner). Viktigere for Bellona er at tre prosjekter selvsagt gir langt større CO2reduksjoner. Disse tre prosjektene kan kutte 12 prosent av Norges industriutslipp og fem prosent av alle utslipp fra det norske fastlandet. Dette er et stort bidrag til klimakampen i et land hvor utslippene har steget med fire prosent siden 1990.

I et lavutslippssamfunn klarer vi oss uten olje, gass og kull. Men vi vil fortsatt behøve industriprodukter for å bygge plusshus, solceller og vindmøller. CO2-fangst i industrien sørger for at land med høye klimaambisjoner også kan ha industriarbeidsplasser.

Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen mandag 17.oktober 2016.

Sirin Engen