EU-land doblet importen av russisk kjernebrensel
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. mai, 2018
Nyheter
Jorden har nok ressurser til å gi alle mennesker et godt liv med tilstrekkelig næring og energi. Utfordringen er blant annet at ressursene er ujevnt fordelt blant nasjoner.
I Norge nyter vi godt av unik tilgang til ressurser i havet, i fjellene, på land og langs kysten. Det hjelper også at nordmenn er flinke til å forvalte våre felles verdier.
En av våre mest verdifulle ressurser her til lands er kompetansen vi har bygget opp gjennom mange år. Nå er tiden kommet for å bruke kunnskapen til å unngå katastrofale klimaendringer.
For 100 år siden oppdaget man at en tilsynelatende ubetydelig konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren holder igjen akkurat nok av solens varme. Det ble det også klart at en økning i CO2-konsentrasjon på grunn av forbrenning av kull, olje og gass varmer opp jordens overflate, både over land og sjø.
Først de siste tiårene har et samlet vitenskapsfelt begynte å samle inn bevis for, og kunnskap om, hvilke skader en slik oppvarming medfører.
Her i Norge har våre fremste fagfolk testet ut løsninger som fjerner CO2 fra industrielle utslipp og lagrer det permanent i porøse bergarter, omtrent 1-3 kilometer under havbunnen. Hele prosessen forkortes oftest som CCS (CO2-rensing og -lagring).
Ambisjonene for å bygge anlegg og infrastruktur i Norge for CCS har aldri vært større. Statens inntekter fra CO2-avgifter har heller aldri vært større. Tilliten til teknologiene brukt i CCS er stor. De har aldri vært mer kostnadseffektive og kommersielt tilgjengelige enn de er nå.
Likevel har regjeringen satt de mest modne CCS-prosjektene i Norge på vent, og skapt usikkerhet om når de kan gå videre i arbeidet med å rense CO2-utslippene. For å løse denne utfordringen trenger vi blant annet en ny ordning for finansiering av CCS-prosjekter og andre CO2-reduserende tiltak. En slik ordning bør skape større forutsigbarhet for aktører som ønsker å planlegge CO2-rensing.
Regjeringen må videreføre prosessen for de tre bedriftene som vurderer å rense utslippene sine: Yaras ammoniakk-anlegg i Porsgrunn, Norcems sementanlegg i Brevik og Fortums energigjenvinningsanlegg i Oslo. Som et minimum må disse tre bedriftene få midler til å fortsette renseprosjektene sine. Skaperverket og vi som bor på jordkloden trenger CO2-rensing i industrien, og det norske samfunnet har råd til det.
Todd Flach, Bellona
Denne kronikken sto på trykk i Vårt Land 09.05.18.
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Industrien får slippe ut 200 tonn nitrogen i en Oslofjord som sliter, mens tiltak for å fjerne nitrogen står bom fast i kø. Hvorfor? Denne k...
– Dagens enighet sikrer helt nødvendig forutsigbarhet for industrien. Men det er ikke til å komme unna at rammevilkårene er svekket, sier Martin Svei...
Bellona-initiativet Sahara Forest Project mottok nylig en «Silver Jubilee Medal» av Kong Abdullah II av Jordan. – Et stolt øyeblikk for hele Sa...