Klima: Nå må vi gjøre ALT

Frederic Nordkapp Frederic Hauge

Ansvaret for Norges klimakutt kan ikke lenger dyttes ned til folks middagsbord eller søppelsortering. Klimaproblemet er for viktig til å overlates til 5 millioner individuelle valg. Nå er det myndighetene som må ta grep. Og det må monne.

Heldigvis har staten allerede en liste klar. Miljødirektoratet har laget en omfattende rapport som viser hvordan vi kan nå forskjellige klimamål. Med EUs krav om 40 prosent kutt innen 2030, må vi gjennomføre absolutt alle tiltakene på direktoratets liste. Og det haster.

EU leverer, Norge feiler

Hvorfor stoler Bellona på EU? Det handler om resultater. Siden 1990 har EU kuttet sine utslipp med 24,4 prosent. Det samme har vår nabo, EU-landet Sverige. Norge har derimot økt sine utslipp med 3,9 prosent på samme tid.

Dette har skjedd selv om også Norge har klimamål. Stortingets klimaforlik sier at norske utslipp skal være 12 prosent lavere i 2020 enn i 2012. Det kommer regjeringen trolig ikke til å oppfylle, annet enn ved å kjøpe billige utslippskvoter fra u-land. Det har dessverre ikke andre konsekvenser enn at politikerne ser på skotuppene sine.

Men å være flau holder ikke for EU. EU kommer til å se oss i kortene. Den som ikke kutter nok, blir straffet med krav om ekstra kutt året etter.

Gjør ørkenen grønn

Bellona og miljøbevegelsen er vaktbikkjer som følger med på hva politikerne sier og gjør. Vi følger også med på miljøutviklingen i næringslivet.

Men Bellonas metode er ikke bare å rope ut om problemene, vi vil også vise fram løsningene og delta i utviklingen selv.

Derfor har Bellona startet flere selskaper som jobber med klimateknologi. Av dem har Sahara Forest Project (SFP) kommet lengst, og er i dag et eget selskap med 12 faste ansatte.  SFP har et nokså hårete mål: å gjøre ørkenen grønn. Det gjør de gjennom saltvannskjølte drivhus som produserer mat og ferskvann i ørkenen året rundt.

Ved hjelp av solkraftanlegg og fordampingshekker dyrket man ved pilotanlegget i Qatar også 19 forskjellige ørkenplanter utenfor drivhuset. Grønnsaksavlingene var på høyde med store europeiske produsenter. Nå står Jordan og Tunisia for tur.

Mer mat fra havet

Verden sliter ikke bare med CO2 og klimaendringer. M ed en stadig økende befolkning kommer vi også til å mangle ferskvann og matjord. Derfor må mer mat dyrkes i saltvann, og vi må spise mat fra lenger ned i næringskjeden.

Med dette i bakhodet opprettet Bellona selskapet Ocean Forest, sammen med oppdrettsselskapet Lerøy. Til nå har vi forsket på hvordan man kan dyrke blåskjell, tang og tare sammen med fisk i oppdrettsanlegg. I et Ocean Forest-anlegg brukes fôr-restene og avfallsstoffene fra fisken som næring til alger og skjell. Disse kan igjen brukes til mat, fôr eller bioenergi.

I fjor lagde Ocean Forest 8 tonn blåskjellmel til fiskefôr, i år har vi dyrket store mengder tare. Nå vil vi gå fra forskning til business. Jeg tror det er vanskelig å forestille seg hvor stor alger kan bli i fremtiden.

 «Hittil har vi bare øvd»

Det var overskriften i Aftenposten da Bellona fylte 20 år i 2006. Det viste seg å stemme bedre enn vi kunne ane. Det har nemlig skjedd revolusjoner i vår sfære siden den gang. Et prisras på solceller og batterier er i ferd med å snu opp ned på verdens energimarkeder. Gigantiske kullselskaper går konkurs, og en global elbil-boom kan punktere oljemarkedet.

Midt oppe i dette står Bellona. Vi har kjempet fram fordeler for fornybar energi i Norge og Sverige, og for elektriske biler i Norge. De siste årene har vi sett cruiseskip få strømkabel og ferger få batterier. Nå skal vi selv kaste oss inn i denne utviklingen.

På 30-årsdagen vår i juni opprettet vi nemlig selskapet BEBA, som skal utvikle batterier til maritim sektor og anleggsbransjen. Bellona har også blitt medeier i selskapet Rensea, som skal sørge for at gamle båter blir utslippsfrie og lydløse. Målet er å skape det optimale batteriet, drive utviklingen framover og få til store utslippskutt.

Kraftgiganter får fremtiden i fleisen

Solenergi og batterier gir håp om en renere fremtid. Jeg ser også på det som en demokratisk revolusjon. Kraftgiganter som har hatt monopol på energi skjelver nå i buksene. De får fremtiden i fleisen av millioner av mennesker som nå kan lage sin egen energi. Dette vil skape en forbrukermakt som kan kullkaste kraftmarkedene vi kjenner i dag.

 

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet på papir og nett, mandag 1.august 2016.

Frederic Hauge

frederic@bellona.no