Mangel på åpenhet om brukt atombrensel i Norge

Brev til Sosial- og Helsedepartementet v/ Statsråd Dagfinn Høybråten
Kopi til Statsminister Kjell Magne Bondevik og Næringsminister Lars Sponheim

1998-09-23

Mangel på åpenhet om brukt atombrensel i Norge

Det vises til Deres brev av 22. september 1998 som tilsvar på brev fra Bellona til Statsminister Kjell Magne Bondevik av 15. september 1998. Bellona takker for rask besvarelse. Derimot finner Bellona svaret sterkt misvisende med hensyn til begrunnelsen for bruken av forskriften om fysisk beskyttelse av nukleært materiale. Denne forskriften benyttes urettvis til å holde vesentlig informasjon, med avgjørende betydning for helse og miljø, hemmelig for det norsk folk. På samme måte benyttes atomenergiloven som unnskyldning for ikke å frigi opplysninger om lagring av brukt atombrensel i Norge. Bellona understreker at det ikke finnes en eneste ordlyd i disse lovtekstene som ikke gjør det mulig å frigi vår forespurte informasjon. En punkt for punkt gjennomgang av de respektive saksdokumenter som her beskrives er derfor mer av politisk karakter enn rent juridisk.

I tillegg sies det i brevet at "Så godt som alle opplysninger om lagring av brukt atombrensel, som Bellona etterspør, er inntatt i de nevnte 6 vedleggene". Dette er bevist feilinformasjon fra Statsrådens side, som vi ber om blir rettet opp. Med henvisning til vedlegg 1-6, kan en åpenbart se at så godt som alle opplysninger som Bellona etterspør, er unntatt fra de nevnte 6 vedleggene.

  • Vedlegg 1-3 omhandler IFEs organisasjonsplan, retningslinjer for IFEs sikkerhetsarbeid og Kvalitetssikringshåndbok. Disse tre dokumentene omhandler med andre ord informasjon som i generelle ordelag ligger til grunn for enhver norsk bedrift som behandler farlig materiale. Bellona har lite å utsette på opplysningene som fremkommer her, men understreker at det i disse dokumentene overhodet ikke fremkommer opplysninger, av den karakter som Bellona etterspør, med hensyn til midlertidig eller langsiktig lagring av brukt atombrensel i Kongeriket.

Kjeller

  • Vedlegg 4 er Sikkerhetsrapport for IFEs lager for bestrålt brensel på Kjeller. I punktene 3.1 og 3.2 og 3.2.1 og 3.2.2 og 3.2.3 er all informasjon som omhandler brenselssammensetning, antall elementer, lagringsmetode og isotop-sammensetning unntatt offentligheten. Dette er vesentlig informasjon som må ligge til grunn for analyser av miljøsikkerheten ved lageret, samt den påkrevde kommende utredning av et fremtidig norsk langtidslager for brukt atombrensel. Bellona respekterer at punkt 3.2.5 er unndratt offentligheten med henvisning til forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale av 2. November 1984 og Convention on the Physical Protection of Nuclear Material av 3. mars 1980.
  • Statsråden henviser til at ovenfornevnte forskrift og konvensjon ligger til grunn for at alle opplysninger i punkt 3.3 er unntatt offentligheten, og bygger dette opp med en henvisning til at de fleste vestlige nasjonalstater, herunder Sverige og USA legger konvensjonen til grunn i sitt nasjonale regelverk. Dette blir en totalt feil anvendelse av forskriftens og konvensjonens ordlyd og intensjon. I Sverige er all informasjon om lagring av brukt atombrensel ved CLAB-anlegget i Oscarshamn offentlig tilgjengelig. Dette gjelder lagerets konstruksjon, mengder og ulike typer brenselselementer, kjølesystemer, isotop-sammensetning og fremtidige lagrings/deponi-planer. Den Svenske Riksdagen har lagt en slik åpenhet til grunn for dette mellomlagerets driftskonsesjon. Det som holdes unntatt offentligheten fra svensk side med henvisning til Convention on the Physical Protection of Nuclear Material gjelder lageret med våpen-anriket plutonium, samt opplysninger om visuell, elektronisk og fysisk beskyttelse i og rundt CLAB. [*] Det samme gjelder for USA hvor all informasjon om midlertidig lagring av brukt atombrensel ved de ulike atomkraftverkene er åpent tilgjengelig. På lik linje med i Sverige, og de fleste andre europeiske og nordamerikanske land, ligger slik åpenhet til grunn for driftskonsesjonen (i henhold til National Environmental Policy Act) som gis av Department of Energy (DoE). Unntaket i USA gjelder brukt atombrensel fra ubåter, og testreaktorer for marinen. Det er bare detaljert informasjon om isotopsammenseting og innkapsling av brenselselementene, som holdes unntatt offentligheten av militærstrategiske hensyn. Dette er en begrunnelse som ikke kan gjelde for de norske lagringsanleggene på Kjeller eller i Halden. Det er verd å merke seg at det foreligger mere åpen informasjon om lagring av brukt atombrensel fra de militære marinereaktorene ved anleggene i INEEL (Idaho), enn det finnes om lagringsforholdene i Norge.
  • Bellona anmoder derfor på det sterkest om at punktene 3.1 og 3.2 og 3.2.1 og 3.2.2 og 3.2.3 og 3.3 i vedlegg 4 offentliggjøres i henhold til internasjonal praksis og i særdeleshet i henhold til ansvaret for helse og miljø. Vi anmoder samtidig Statsråden om å bringe videre denne anmodningen til Statsråd Lars Sponheim, da det bør være lovpålagt praksis i Norge at full åpenhet om alle lagringsforhold for brukt atombrensel må ligge til grunn å gi konsesjon til drift av atomreaktorer i Norge. Videre er all informasjon i punktene 4.1 og 4.2 og 4.2.1 og 4.2.2 og 4.3 og 4.4 og samtlige punkter under punkt 5 (Brenselslager) tatt ut. Bellona understreker spesielt at punktene 5.3.2 og 5.3.3 inneholder informasjon som det med henvisning til flere forskrifter i planene for sivil beredskap ikke er lov til å undra for offentligheten. Bellona respekterer at punkt 4.2.3 og 5.2.4 er unndratt offentligheten med henvisning til forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale av 2. november 1984 og Convention on the Physical Protection of Nuclear Material av 3. mars 1980.

Halden

  • Vedlegg 5 er Sikkerhetsrapport for IFE’s lager for bestrålt brensel i Halden. I punktene 1.1 og 3.1 og 3.2 og 3.3 og 3.5 er all informasjon som omhandler brenselssammensetning, antall elementer, lagringsmetode og isotop-sammensetning unntatt offentligheten. Dette er vesentlig informasjon som må ligge til grunn for analyser av miljøsikkerheten ved lageret, samt en kommende utredning av et fremtidig norsk langtidslager for brukt atombrensel. Når det gjelder punkt 3.6 har Bellona grunn til å anta at årsaken til at dette punktet er unntatt offentligheten beror på en misforståelse fra saksbehandlers side, siden dette punktet er inkludert i vedlegg 4 om lagringsforholdene på Kjeller. Hvis det ikke er en misforståelse antar vi at det er god grunn til å stille spørsmål ved om det er alvorlige sikkerhetsmangler ved kranene og løfteutstyret, ved IFEs over 40 år gamle anlegg i Halden, som ligger til grunn for at dette punktet er unntatt offentligheten. I punktene 4.1 og 4.2 og 4.3 og 4.4 er all informasjon tatt bort fra dokumentet. Informasjonen som ligger under disse punktene kan på ingen måte holdes hemmelig med henvisning til tyveri og terrorsikkerhet. Det samme gjelder for punktene 8.1 og 8.2 og 8.2.1 og 8.2.2 og 8.3 og 8.3.1 og 8.3.2 og 8.4, hvor all informasjon er tatt bort. Bellona ber Statsråden, av hensyn til lokalbefolkningen, om en særlig begrunnelse for hvorfor punkt 8.3.2 i denne omgang er unntatt offentligheten, da informasjonen underlagt dette punktet er av vital betydning for den sivile beredskapen i Halden. Bellona finner igjen grunn til å påpeke at det generelt er vanskelig å lese ut fra vedleggene, hva som er tatt ut i forhold til de opprinnelige vedleggene i denne saken. Det vises til brev fra Bellona til Sosial- og helsedepartementet av 4. mai 1998, angående departementets bruk av nevnte lovparagrafer. Flere underpunkter i vedleggene er regelrett tatt bort uten at det opplyses om dette.
  • Vedlegg 6 er irrelevant i forhold til den informasjonen Bellona har anmodet Statsministeren om å offentliggjøre, så lenge all vesentlig informasjon om lagring av brukt atombrensel i vedleggene 1-5 ikke foreligger.

Bellona anser, med henvisning til ovennevnte punkter, at Statsrådens svar av 22. September 1998 er en bevist neglisjering av vår henvendelse til Statsministeren om mer åpenhet om lagring av brukt atombrensel i Norge. Vi har gjentatte ganger understreket at vi ikke har interesse i informasjon som er knyttet til terror- og tyverisikkerhet. Evaluering av informasjon og forbedring av lokaliseringen av video-kameraer, elektroniske alarm-koblinger, samt den fysiske låsemekanismen til blikkskuret med brukt atombrensel i Halden og lageret på Kjeller må vurderes av IFE i samarbeid med POT og lokale politikamre, i henhold til IAEAs anbefalinger. Bellona’s interesse går kun på helse- og miljøsikkerhet, samt opplysninger som skal danne grunnlaget for den politiske debatten som må komme i Norge om fremtidig langtidslagring av høyaktivt atomavfall.

Etter en punktvis gjennomgang av Statsrådens svar sitter Bellona igjen med et inntrykk av at Statsråden har stolt 100 prosent på IFE og embetsmannsverkets gjennomgang av nevnte dokumenter i forhold til frigivelse av informasjon. De politiske spørsmål som dette omhandler er av største betydning for Norges helse og miljøsikkerhet. Bellona finner igjen grunn til å fremheve Statsrådens redegjørelse for Stortinget 5. mai 1998 i forbindelse med interpellasjonen om Halden-reaktoren, sitat "er tjent med en så stor åpenhet som mulig". I denne saken er det åpenbart at det er det motsatte som har skjedd, og det skulle være unødig å påpeke at det er Statsråden som sitter med den politiske myndigheten til å frigi denne informasjonen. Ikke embetsmannsverket, slik denne saken viser at virkeligheten er i dag.

Åpen informasjon om brukt atombrensel er særdeles viktig i forhold til de kostnadsoverslag og teknisk / geologisk undersøkelser som må gjennomføres i Norge i forkant av etableringen av et langtidslager etter årtusenskiftet. Med antatte kostnader som kan bli flere milliarder kroner og antatt stor lokal usikkerhet i forhold til lokaliseringsdebatten, er det av vital betydning at disse opplysningene gjøres tilgjengelige for allmennheten.

I denne sammenheng registrerer Bellona med meget stor uro uttalelsene fra IFE Halden’s, sikkerhetssjef Helge Smith-Olsen (NRK-tekst, 18. September) hvor det fremkommer at det ikke er behov for et permanent lager for radioaktivt avfall (menes brukt atombrensel red. merk.), og at andre land med større drift (les: flere reaktorer) må gå foran og etablere et slikt lager. Bellona registrer at det er en bevisst holdning fra IFEs side at alt brukt atombrensel skal sendes ut av Norge og at det dermed ikke tas høyde for langtidslagring av brukt atombrensel i Norge. IFE har dermed tatt en viktig politisk avgjørelse som fullstendig overprøver de demokratisk valgte politiske besluttningorgan i Norge.

Bellona ber på det sterkeste Statsråden om å ta et initiativ til en full gjennomgang av brenselsregnskapet for IFEs atomanlegg. Hvor mye brukt atombrensel som totalt er sendt ut av landet, og hvilke avtaler ligger til grunn for forsendelsene av brukt atombrensel fra Halden-reaktoren til andre nasjonalstater? Det er særlig viktig å få frem opplysningene om forsendelser av norsk atombrensel til reprosesseringsanleggene i Storbritannia. Derfor anmoder vi om at både tidligere og nåværende avtaler gjøres offentlig tilgjengelig. Både den sittende regjeringen, og tidligere regjeringer, har i sterke ordelag uttalt seg om utslippene fra disse anleggene og fremhevet den norske bekymringen for økende radioaktiv forurensning i Nordsjøen og de nordlige havområder. Det er derfor naturlig å be om et initiativ fra den norske regjering for å bringe tilbake til Norge brukt atombrensel som ikke er reprosessert, samt avfall fra reprosessert brensel.

Når det gjelder mengden brukt atombrensel konstaterer Bellona følgende fakta:

Totalt var det i utgangen av 1993 lagret 15 tonn brukt atombrensel ved Institutt for Energiteknikk’s anlegg i Kjeller og Halden, i henhold til informasjon direkte fra IFE. I mai 1996 ble det opplyst fra Statens Strålevern at omtrent ni tonn brukt brensel var lagret ved Halden-reaktoren. Av dette var 2,6 tonn lavanriket uran, og syv tonn naturlig uran. I det totale tallet er også brenselet i reaktoren inkludert. I samme tidsrom ble står det i IFE’s konsesjonssøknad at mengden lagret i Kjeller er 0,15 m3. Dette tilsvarer omtrent 1,5 tonn. Det opplyses at per dags dato er det kun 0,7 m3 høyaktivt avfall ved lageret i Halden. Et volum som utgjør drøyt syv tonn. Totalt var det ved IFE’s anlegg dermed lagret 11,1 tonn i 1996-97. Dette betyr en manko på omtrent fire tonn fra mengden som var lagret i 1993. Denne mengden er sannsynligvis sendt ut av landet, men dette er hemmelig.

Totalt inneholder en reaktor-kjerne i de siste årene rundt 65 til 70 brenselelementer. Et element består av 80 brenselstaver. Det er ikke opplyst direkte hvor mange elementer som skiftes per år. Men basert på en utenlanske kilder er det mulig å beregne dette antallet til omtrent 10 per år. Vekten per element er heller ikke offentlig kjent, men kan beregnes til 15 kg per element. Det er oppgitt fra IFE at brenselsskiftet hvert år ved Halden-reaktoren bidrar med 1 prosent økning til det eksisterende lageret, ergo burde det ved Halden vært lagret 1000 elementer, med en total vekt på 15 tonn. Det totale antall brenselselementer ved de Halden og Kjeller er ikke kjent.

Basert på vår informasjon kan vi beregne at det trolig er 100 elementer lagret i Kjeller, og opp mot 1000 elementer lagret ved Halden. Totalt burde dette tilsi en vekt på 16,5 tonn. Ved IFE’s anlegg på Kjeller lagres det brukte brenselet i tørr-lager. Ved Halden-reaktoren lagres det brukte brensel, dels i et tørrlager og dels i et våttlager. Tørrlageret er plassert i en bunker, mens våttlageret er plassert i fjellhallen i nærheten av reaktoren. Brenselet i våttlageret plasseres i vann fylte brønner. Vannet sørger for avkjøling av brenselet, og må renses kontinuerlig for radioaktivitet. Brenselet lagres i vått-lageret iminimum 90 dager før det eventueltoverføres til tørr-lageret. Svært få opplysninger er offentlig tilgjengelig for disse lagrene, på grunn av motvilje fra IFE om at disse blir gjort offentliggjort. Vi har imidlertid flere kilder som sier at tørr-lageret for det brukte brenselet er plassert utenfor reaktor-hallen i en lagerbygning, som ikke holder internasjonal standard for lagring av høyaktivt atomavfall, bla. når det gjelder sikring mot flystyrt og eksterne terrorangrep.

I samme anledning vil vi i Bellona benytte anledningen til å gratulere Statsråden med åpningen av deponiet / lageret for radioaktivt avfall i Himdalen, torsdag 24. september. Dette deponiet / lageret vil sikre omkring 0,5 prosent av den totale mengden radioaktivt avfall i Norge. Bellona ser frem til en fortsatt god dialog om de resterende 99,5 prosent.

Med vennlig hilsen

Frederic Hauge
Daglig leder

Thomas Nilsen
Saksbehandler

Nils Bøhmer
Programleder [*] Dette i henhold til SEPO/SKB.

Thomas Nilsen