I dag overleverer representanter fra Bellona, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Greenpeace, Framtiden i våre hender og WWF et felles opprop mot Haldenreaktoren.

Organisasjonene møter stortingspolitikere fra SV, SP og AP utenfor Stortinget kl. 15.00.

SV og SP har tidligere slått fast at de skal jobbe for at Halden-reaktoren skal stenges, og Bellona har derfor store forventninger til at disse partiene gjør alvor av løftene sine nå som de sitter i regjering.

Livsfarlig avfall

I Halden driver Institutt for Energiteknikk (IFE) Skandinavias eneste atomforskningsreaktor. Det har IFE gjort siden 1958, og nå ønsker instituttet å videreføre denne virksomheten i ti nye år. Regjeringen skal i løpet av høsten avgjøre om IFE får konsesjon for videre drift eller ikke.

– Nå må regjeringen ta konsekvensen av at Norge er et land som ikke ønsker atomkraft, og legge ned Halden-reaktoren, sier atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer.

– Forskningen ved Halden-reaktoren bidrar til økt bruk av atomkraft rundt om i verden, og dermed mer atomavfall. Atomavfallet er svært farlig, og må lagres i flere hundretusen år. Fortsatt finnes det ingen løsning på hvordan man skal sikre at mennesker og miljø beskyttes mot dette avfallet, sier han.

Norsk dobbeltmoral

Samtlige politiske partier i Norge, med unntak av Frp, er motstandere av at Norge skal ta i bruk atomkraft. Etter atomdebatten som raste i Norge på 70- og 80-tallet vedtok Stortinget et nei til atomkraft.

Tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy, nåværende miljøvernminister Erik Solheim, statsminister Jens Stoltenberg og tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga har alle uttrykt regjeringens motstand mot atomkraft.

Til tross for disse klare signalene har Halden-reaktoren fått drive med forskning som bidrar til å videreutvikle atomkraft.

– Gjennom forskningen ved Halden-reaktoren har Norge en svært kritikkverdig dobbeltrolle som uttalt motstander av atomkraft på den ene siden og en viktig støttespiller for internasjonal atomindustri på den andre, sier Bøhmer i Bellona.

Mer til atom enn fornybar

I perioden fra 1975-2006 har Norge ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) brukt betydelig mer ressurser på atomkraftforskning enn på fornybar energi. Norge har brukt totalt 326 millioner kroner mer på atomkraft-forskning enn på forskning på ren, fornybar energi i denne perioden.

Så sent som i 2008 fikk ble forskningen på atomkraft tildelt mer penger enn forskning på fornybar energi. Budsjettøkningen i statsbudsjettet for 2008 var høyere for atomforskning enn fornybarforskning.

– I år blir heldigvis forskningen på fornybar energi høyere prioritert enn tidligere, men det er ganske utrolig at satsingen på atomkraftforskning har vært størst. Nå må regjeringen ta klart avstand for atomkraft og satse mer på de gode miljøløsningene i stedet, sier Bøhmer.

Det verste atombrenslet

Forskningen som utføres ved Halden-reaktoren i dag går ut på å utvikle systemer og teste brenselmaterialer som brukes ved andre reaktorer. Ifølge IFE skal denne forskningen bidra til økt sikkerhet ved bruk av atomkraft.

En vesentlig andel av forskningen dreier seg om såkalt MOx-brensel. Dette er et blandingsbrensel som består av gjenvunnet uran og plutonium fra brukt brensel. MOx-brenslet blir produsert på en svært miljøskadelig måte, fordi det fører til større mengder med radioaktivt avfall.

Sellafield som kunde

Produksjonen av MOx-brensel foregår blant annet ved Sellafield, som har bidratt til radioaktiv forurensing av blant annet norske havområder. Eierne av Sellafield, British Nuclear Group (BNG), har vært en av kundene til IFE Halden.

Sammen med AREVA NC, som eier og driver et lignende reprosesseringsanlegg i La Hauge i Frankrike, har de betalt IFE Halden for å drive kommersiell forskning på MOx-brensel.

Norske myndigheter – og Bellona – har brukt mye tid på å gjøre slutt på utslippene fra Sellafield. Samtidig har norske myndigheter hjulpet Sellafield ved å forske på og utviklet brenselet som brukes på Sellafield, noe som bidrar til å gjøre dette brenselet billigere og mer attraktivt i markedet.

Øker produksjonen

I 2002 gjennomførte Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) en vurdering av utenrikspolitiske sider ved driften av Haldenreaktoren. Instituttet pekte da på at ”distinksjonen mellom sikkerhetsforebyggende og driftsforlengende kjernekraftforskning Halden synes å være liten”.

Ifølge NUPI kan IFEs forskning på MOx-brenslet bidra til å øke andelen som bruker dette brenslet, og igjen øke produksjonen av det.

Trenger ikke Halden-reaktoren

Stortingets grunnleggende mål for engasjementet i Halden-prosjektet har vært å ”opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi”, og bidra til å ”opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i våre nærområder, sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa”.

En utredning fra 2005 viser at dette målet kan opprettholdes selv om reaktoren nedlegges. Arbeidet med utredningen var bredt fundert, med representanter fra blant annet Statens Strålevern, Bellona og IFE Halden selv.

Utvalget konkluderte med at den operative strålevernkompetansen ikke ville bli berørt, at den reaktorteknologiske kompetanse kunne bli svekket, men at dette ikke ville ha noe å si for atomulykke-beredskapen i Norge.

Ingen plan for høyaktivt avfall

Til nå har aktiviteten ved Haldenreaktoren generert 10 tonn høyradioaktivt avfall. Dette lagres foreløpig i Halden, fordi det ikke finnes noe annet sted å lagre det i Norge. Et ekspertutvalg fra 2001 anbefalte at et nytt sentralt mellomlager burde stå klart i 2008, men så langt har ingenting skjedd.

10 nye år med reaktordrift i Halden vil generere mer høyradioaktivt avfall som ingen har en plan for.