1. Energibruk

Tysklands atomkraftverk hadde i 2008 en totalproduksjon på 148 TWh. Det gjør landet til verdens sjette største atomkraftprodusent. Landets totale installerte kapasitet var samme år på 20 GW.

Atomkraftens andel av elektrisitetsproduksjonen har vært relativt høy: 23,5 prosent av landets elkraft kom i 2008 fra atomkraftverk, noe som plasserer Tyskland på 6.-plass i verden i denne sammenhengen.

I løpet av det siste tiåret har de fornybare kildene økt sin andel av det totale energiforbruket. I år 2000 var den samlede andelen ikke høyere enn 2,9 prosent. Fem år senere var den på 5,3, mens den i 2010 var på 9,4 (se også tabellen under).

Energibruk i Tyskland etter kilde 2000 (i prosent) 2005 (i prosent) 2010 (i prosent)

2. Tysklands atomkraftverk

Tyskland hadde før Fukushima-ulykken i Japan 17 operative reaktorer. Alle befinner seg i det som tidligere het Vest-Tyskland, ettersom alle reaktorene i det tidligere Øst-Tyskland ble steng etter gjenforeningen .

Fem av reaktorene som i dag er operative eller har vært det i nær fortid, ble satt i drift i løpet av siste halvdel av 1970-tallet. Frem til den siste startet opp i 1989, kom ytterligere elleve.

3. Utviklingsplaner og målsetninger

Etter Tsjernobyl-ulykken sank støtten til atomkraft betraktelig, og ingen reaktorer har blitt satt i drift siden 1989. Etter valget i 1998 inntok en koalisjon av De Grønne og sosialdemokratene regjeringskontorene. De ble opprinnelig enige om å vedta en utfasing av atomkraften. Etter en lengre prosess ble det endelige utfallet at de eksisterende reaktorenes levetid ble nedjustert .

En sentrum-høyre-koalisjon ledet av Angela Merkel kom til makten etter valget i 2009. De ønsket da ingen utfasing av atomkraften, og sørget i stedet for forlengelse av den tillatte levetiden for de operative reaktorene. De som ble bygget før 1980, fikk utsatt nedstengingstidspunktet med åtte år. Reaktorene som er bygget etter 1980, fikk en forlengelse på 14 år.

Dette endret seg etter ulykken ved Fukushima Daiichi-kraftverket i Japan 11. mars 2011. Allerede 15. mars ble sju av landets reaktorer stengt ned midlertidig . Et enda større omslag kom 30. mai: Da kunngjorde regjeringen at den ville fase ut atomkraften i landet innen 2022. Sammenliknet med de inntil da planlagte reaktorlevetidene – som sist ble justert så sent som i 2010 – innebærer dette et kutt på opptil 14 år: Tysklands nyeste reaktor skulle egentlig være i operativ til 2036, men skal nå altså tas ut av drift i 2022 .

Dette er dagens atomreaktorer i Tyskland :

* Planlagt år for for nedstenging (bestemt i 2010)
** Planlagt år for nedstenging (bestemt i 2011, og derfor gjeldende politikk)
*** Vedtatt midlertidig nedstengt 15. mars 2011. Skal ifølge vedtaket 30. mai 2011 ikke
i drift igjen.
**** Var allerede nedstengt da det 15. mars 2011 ble vedtatt at den ikke skulle i
drift igjen. Skal ifølge vedtaket fra 30. mai 2011 forbli nedstengt.

Klimamål og atomkraft

I henhold til Kyotoprotokollen skal EU-området til sammen kutte sine klimagassutslipp med åtte prosent i perioden 2008–2012 sammenliknet med nivået fra 1990. Tysklands avtalte del av denne totalreduksjonen gjør at det må kutte med 21 prosent i samme periode.

I regjeringens ”Energiekonzept der Bundesregierung” (heretter ”energikonseptet”) fra september 2009 er flere og strengere klimamål satt: Ifølge dette skal klimautslippene innen 2020 ned med 40 prosent sammenliknet med 1990-nivå, og med 80 prosent innen 2050.

Fornybare energikilder

I det nevnte energikonseptet, som setter ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, er det også satt mål for fornybar energi. Fornybar energi skal ifølge denne planen øke til 60 prosent av bruttoforbruket innen 2050, og fornybarandelen i elektrisk kraft skal øke til 80 prosent i samme periode .

Som vist i kapittel 1, er Tyskland allerede på vei mot en mer fornybar energisektor. Kapasitet og faktisk produksjon innen de fornybare kildene har økt betydelig. I 2010 var den installerte kapasiteten i vindkraft- og solenergisektoren på henholdsvis 27.204 og 17.320 MW . Så sent som i 2005 var de tilsvarende tallene 18415 og 1980 MW. Ifølge framskrivinger i NREAP skal de i 2015 være på 36.647 og 34279 .

Elproduksjon basert på biomasse er også i sterk vekst. I 2005 produserte disse kildene 14.025 GWh elektrisk kraft. I 2010 var tallet 33.500. Ifølge de samme framskrivningene i NREAP skal dette stige videre til 42.090 GWh allerede i 2015, og til 49457 i 2020 .

At Tyskland har hatt en sterk utvikling på fornybarfeltet underbygges også at at fornybarandelen i elkraftproduksjonen mellom 2000 og 2009 økte fra seks til 16,1 prosent . En rekke virkemidler har bidratt til å gjøre vilkårene for fornybar-investeringer gode: Såkalte feed in-tariffer, miljøskatter, tilskuddsordninger og lån med gode betingelser er sentrale. Når det gjelder lovverk, er den såkalte loven om fornybare energikilder (EEG) den viktigste.

I tråd med krav i EUs fornybar direktiv, har Tyskland utarbeidet en nasjonal handlingsplan for fornybar energi (NREAP, National Renewable Energy Action Plan), publisert i august 2010. Ifølge denne skal landets mål på fornybar-feltet nås gjennom et hovedfokus på vindkraft on- og offshore, solenergi og biomasse .

4. Forskning og utvikling

Tyskland støttet i 2009 forskning og utvikling av atomkraft med 177 millioner euro. Til sammenlikning er tallene for USA 916, for Storbritannia 32,6 og for Sverige 9,47 millioner euro .

2009 var det året siden årtusenskiftet der mest penger ble brukt på atomkraftforskning. Dette var første gang at forskningsbudsjettet overgikk det fra år 2000. I årene 2001 til 2008 varierte budsjettet mellom 126,8 millioner euro (2002) og 158,3 (2008) .

Tysklands atomprogram ble startet i 1956, og en rekke forskningssentre ble satt i gang etter det.

5. Myndighetsorganer

På føderalt nivå sorterer driftslisensiering, sikkerhet og overvåkning av atomindustrien under departementet for miljø, naturvern og atomsikkerhet (BMA). Under seg har det blant andre organer Bundesamt für Strahlenschutz (BfS), som har ansvar for å sikre mennesker og miljø mot skadelig radioaktiv stråling . Det er likevel landets delstater selv som lisensierer atomanlegg, men deres avgjørelser kan omgjøres på føderalt nivå .

6.Avfall

Planleggingsarbeidet for et nasjonalt sluttlager i Tyskland startet allerede i 1973. Det har vært uenighet om viktige spørsmål i prosessen, og det er ikke ventet at en avgjørelse kan bli tatt de nærmeste årene. Det føderale organet BfS har ansvaret for prosessen der sted for sluttlager skal finnes og byggingen av et slikt lager.

Gorleben blir gjerne omtalt som det mest aktuelle stedet for bygging av et sluttlager. Allerede i 1977 utpekte delstatsregjeringen i Niedersachsen saltdomen i Gorleben som et mulig sted for deponiet. Det vil i så fall bli en del av et større atomavfallsanlegg; allerede i dag mellomlagres brukt brensel og vitrifisert avfall som har blitt returnert fra reprosessering i La Hague .

Utforskningen av geologien rundt Gorleben-anlegget pågår fremdeles, og mellom 1979 og 2000 ble det brukt omkring 1,5 milliarder euro på dette arbeidet. I 2000 vedtok Schröder-regjeringen, der De Grønne var partner, et moratorium på forskningen. Sentrum-høyre-koalisjonen til Angela Merkel reverserte dette igjen i 2009.

Hvorvidt det bør eller kan bygges et sluttlager i området, er fremdeles uklart. På sine nettsider skriver BfS at “Gorleben er fremdeles en utforskningsgruve og ikke et deponi. Om Gorleben er et passende sted for et sluttlager for radioaktivt avfall, kan vi ikke vite”, og slår fast at videre undersøkelser er nødvendig . En avgjørelse om bygging vil bli tatt tidligst i 2019, og lageret kan tidligst stå klart til bruk i 2025.

Alternativet med lagring i saltdomen i Gorleben er imidlertid ikke det eneste som er aktuelt. Lagring i leire, som blir planlagt i blant annet Sverige, blir også vurdert, ettersom slike geologiske formasjoner finnes en rekke steder i Tyskland .

I henhold til nye regler fra 2009 skal ikke lisens til sluttlagring gis før det er vitenskapelig bevist at avfallet vil være stabilt i én million år. Dessuten kreves det at et eventuelt sluttlager skal bygges slik at man har mulighet til å ta det høyradioaktive avfallet ut igjen .

I tillegg til anlegget i Gorleben, mellomlagres brukt atombrensel i Ahaus . Begge anleggene er drevet av atomkraftselskapene, som selv er ansvarlige for mellomlagring . På Ahaus-anlegget blir også annet mellomradioaktivt avfall plassert.

To lagringsanlegg – ett i Asse i landets vestlige del, ett i Morsleben i øst – har vært i drift, men er nå stengt. Enda ett, Konrad-anlegget, er under konstruksjon, og skal etter planen være i drift fra 2014. Det skal i så fall ta imot lav- og mellomaktivt avfall.

Atomkraftselskapene er ansvarlige for å sette av midler til å dekke dekommisjonering og avfallshåndtering. Per 2003 hadde 35 milliarder euro blitt satt til side.

Reprosessering

Tyskland er blant landene som har benyttet det franske reprosesseringsanlegget La Hague. Restproduktet som blir igjen etter reprosessering, hentes tilbake til Tyskland. Planen en at det vitrifiserte avfallet skal være fraktet hjem innen 2022. Inkludert de som allerede befinner seg i Gorleben-mellomlageret, skal totalt 166 avfallsbeholdere returneres .

Fra 1971 til 1991 hadde tyskerne også et eget pilot-reprosesseringsanlegg i drift. Dette lå i Karlsruhe sør i landet, men behandlet bare mindre mengder brukt brensel: Til sammen ble 206 tonn reprosessert der. Til sammenlikning er den årlige kapasiteten ved La Hague-anlegget på 1700 tonn .

7. Dekommisjonering

Til sammen 19 reaktorer – noen brukt til forskning, andre til kraftproduksjon – har blitt stengt og er under dekommisjonering. Det forventes at dekommisjonering av dagens aktive reaktorer vil gi 115.000 kubikkmeter radioaktivt avfall .

8. Sosial aksept for atomkraft

En undersøkelse fra EU-kommisjonen publisert våren 2007 viste at 7 prosent av befolkningen i Tyskland er for å øke atomkraftens andel av energiproduksjonen. Nøyaktig halvparten av de spurte ønsker å redusere andelen, mens 39 prosent helst ser at dagens nivå opprettholdes.

I den samme undersøkelsen blir også spørsmålet ”når du tenker på kjernekraft, hva er din første tanke?” stilt. 37 prosent velger alternativet ”fordelene med kjernekraft overgår risikoen som følger med”, mens 51 lander på at ”risikoen overgår fordelene” . Rangeres EU-landene etter hvor høy andel som mener fordelene er større enn risikoen, havner Tyskland på niendeplass.

En annen undersøkelse fra EU-kommisjonen, publisert i 2008, forteller at 46 prosent av tyskerne svarte enten ”fullstendig for” eller ”’fairly’ for” overfor atomkraft (her kunne man også velge alternativene ”fullstendig imot” og ”’fairly’ imot”). Dette spørsmålet har blitt stilt en gang før, tre år tidligere, og da var den totale for-andelen 38 prosent. Denne økningen i støtte til atomkraft er typisk for EU-området i denne perioden, der et klart flertall av landene hadde økende atomkraft-støtte – i noen land over 10 prosentpoengs oppgang .

Press fra folkeopinionen har gjerne blitt anført som årsaken til Merkel-regjeringens nye kurs i atomkraftspørsmålet. En undersøkelse utført for den japanske storavisen Asahi Shimbun i mai 2011 indikerer klart at atomkraft er lite populært i Tyskland etter Fukushima-ulykken. Der svarer hele 81 prosent av de spurte tyskerne at de “i prinsipp” er motstandere av denne energikilden. Av dem sa 79 prosent at de eksisterende kraftverkene burde stenges ned innen fem eller ti år. Av de 19 prosent som støtter atomkraftproduksjon, sa 30 prosent at Tyskland burde slutte å bruke atomkraft innen 20 år .

Det samme inntrykket gis av en verdensomfattende undersøkelse utført av Gallup International i tidsrommet 21. mars til 10. april 2011. På spørsmål om respondentens mening i dag om atomkraft som en av måtene å skaffe elektrisitet til verden, med alternativene “sterkt for”, “i noen grad for”, “i noen grad mot” og “sterkt imot”, svarte 40 prosent av tyskerne at de var sterkt imot. 32 prosent svarte “noe mot”, mens til sammen 27 prosent fordelte seg på de to for-alternativene. Her kan vi merke oss at antallet spurte i Tyskland ikke var høyere enn 500 – bare halvparten av hva som ofte er standard i slike undersøkelser.

9.Fremtidsscenarioer

Den tyske regjeringens utfasingsvedtak fra mai 2011 vil, hvis det gjennomføres, få grunnleggende konsekvenser for atomkraften og andre energikilder i landet. Tyskland har allerede svært ambisiøse mål for utvikling av fornybar energi, og kortere levetid for atomreaktorene kan bidra til en produksjonsvekst for de fornybare kildene. Tidspunktet når alle reaktorene skal være nedstengt, i 2022, ligger imidlertid langt inn i fremtiden, og mye kan skje før det. Etter folkeavstemningen om atomkraftens fremtid i Sverige i 1980, ble det bestemt at den skulle fases ut innen 2010. Dette ble omgjort i juni 2010. Muligheten for at det samme skjer i Tyskland, er åpenbart til stede. Det har da også skjedd før: Som beskrevet over forkortet sentrum-venstre-regjeringen den planlagte reaktorlevetiden etter valget i 1998, før sentrum-høyre-koalisjonen endret denne linjen i 2010.

En viktig faktor for om tyskerne faktisk kvitter seg med atomkraften i henhold til dagens planer, er om de lykkes med satsningen på andre energikilder. En satsing på disse har, som vi har sett i tidligere avsnitt, de senere årene gitt en klar økning i produksjonen av blant annet sol- og vindkraft. Disse resultatene må sammenholdes med flere andre viktige faktorer: For det første den betydelige motstanden mot atomkraften, som har styrkest seg i kjølvannet av Fukushima-ulykken. Dernest at det i det partipolitiske systemet nå er flere partier som ikke ønsker nye atomkraftverk, og at man har en tysk regjering som ønsker utfasing selv uten at anti-atomparti nummer én, De Grønne, er koalisjonspartner. Dessuten det faktum at ambisiøse mål for fornybar energi er et relativt omforent standpunkt som har ligget fast i tysk politikk over tid.

Ut fra disse trekkene er det rimelig å konkludere med at forholdene i Tyskland ligger til rette for at målet om utfasing innen 2022 blir realisert.

Kilder:

Om ikke annet er oppgitt, er internettlinkene sist lest 30. juni 2011.

Asahi Shimbun 2011:
http://www.asahi.com/english/TKY201106090179.html
(lest 14. juni 2011)

EU-kommisjonen 2007: Europeans and nuclear safety. Special eurobarometer 271.
http://ec.europa.eu/public_opinion/archives/ebs/ebs_271_en.pdf

EU-kommisjonen 2008: Attitudes towards radioactive waste. Special eurobarometer 297.
http://ec.europa.eu/public_opinion/archives/ebs/ebs_297_en.pdf

IEA 2010:
http://www.iea.org/textbase/nppdf/free/2010/key_stats_2010.pdf

World Nuclear Association 2011 (1):
http://world-nuclear.org/info/inf43.html

World Nuclear Association 2011 (2):
http://www.world-nuclear.org/info/inf04.html

World Nuclear Association 2011 (3):
http://world-nuclear.org/info/inf40.html

Gallup International 2011: Global Barometer of views on nuclear energy after Japan Earthquake:
http://www.gallup.com.pk/JapanSurvey2011/TabularPresentation.pdf

Bundesamt für Strahlenschutz (BfS) 2011:
http://www.bfs.de/en/endlager/erkundungsbergwerk_gorleben/einfuehrung.html

Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit (BMU) 2011:
http://www.bmu.de/english/climate/general_information/doc/4311.php

Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit (BMU) 2011 (2):
http://www.erneuerbare-energien.de/inhalt/46516/3860/

Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit (BMU) 2011 (3):
http://www.bmu.de/english/the_ministry/subordinate_authorities/federal_office_for_radiation_protection/doc/3102.php

Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit (BMU) 2011 (4):
http://www.erneuerbare-energien.de/files/english/pdf/application/pdf/ee_in_zahlen_2010_en_bf.pdf

Bundesministerium für Wirtschaft und Technologie 2011: Kan lastes ned fra
http://www.bmwi.de/BMWi/Redaktion/Binaer/Energiedaten/energiegewinnung-und-energieverbrauch2-primaerenergieverbrauch.xls
(lest 13. august 2011)

NREAP Tyskland:
http://ec.europa.eu/energy/renewables/transparency_platform/doc/national_renewable_energy_action_plan_germany_en.pdf (lest 10. juni 2011)

Der Spiegel 2011: http://www.spiegel.de/international/germany/0,1518,751044,00.html
(lest 10. juni 2011)

Thema-energie 2011:
http://www.thema-energie.de/energie-im-ueberblick/daten-fakten/statistiken/energieerzeugung/erneuerbare-energien-in-deutschland.html