Ikke mange snakker om det, men på norsk jord er det to atomreaktorer i drift. Unnskyldningen for å tillate drift på Halden- og Kjeller-reaktoren, begge drevet av Institutt for Energiteknikk (IFE), er at forskningen skal bidra til økt sikkerhet på andre lands atomkraftverk.

Dessverre driver IFE også med helt andre og særdeles tvilsomme aktiviteter. I en pressemelding 2. september innrømmer instituttet at det kan ha foregått ulovlig forskningsvirksomhet ved Halden-reaktoren. Blant annet kan forskningen ha bidratt til å utvikle brensel til bruk i andre lands militære atomubåter, blant annet i Russland. Dette skal selvfølgelig ikke skje: For å hindre at forskningsresultater fra Halden-reaktoren kommer uønskete militære styrker til gode, skal IFE søke Utenriksdepartementet om eksportlisens.

Det har IFE ved en rekke anledninger unnlatt å gjøre. Bellona har anmeldt IFE for brudd på eksportkontrolloven i forbindelse med hele seks samarbeidsprosjekter. I tillegg til Russland gjelder dette Brasil, Argentina, Frankrike samt to prosjekter i USA. At loven er brutt, understøttes av uttalelser fra IFE selv: Instituttet skriver på sine egne nettsider at «IFE har identifisert noen flere samarbeidsprosjekter som vi i ettertid ser burde vært lisensiert».

At IFE trolig har brudd loven i mange tilfeller over lengre tid, forteller at dette er en dyptgripende praksis – ikke bare en enkeltstående glipp. Det forholdet vi vet mest om per i dag, er at IFE har gjennomført forskning på atombrensel som er en ledd i utviklingen av reaktorbrensel til de planlagte atomubåtene i den brasilianske marinen.

Den norske atomforskningen ved IFE er ute av kontroll. Det er alvorlig, og reiser en rekke spørsmål.

For det første kan det stilles spørsmål om IFE har den tilstrekkelige kompetansen og innsikt til å drive den omstridte Halden-reaktoren i henhold til norsk lov. Sjefen for IFE sin Halden-reaktor, Fridtjov Øwre, innrømmer glatt til vg.no 4. september at «Det lille forsvaret vi har, er at om man leser regelverket, så er det ikke alltid lett å forstå hva man trenger eksporttillatelse til. Det er litt kronglete å forstå, rett og slett.»

Dette er ikke særlig tillitvekkende. Spesielt ikke siden IFE skal være ekspertorgan for Utenriksdepartementet når det gjelder denne loven: I en stortingsmelding fra 2008 om eksportkontroll heter det at «Ved fysisk tollkontroll, vurdering av tekniske egenskaper og bruksområder for produkter, teknologi eller tjenester kan det trekkes på ekspertise fra Forsvarets forskningsinstitutt eller IFE.»

For det andre reiser det spørsmål om virksomheten ved Halden–rektoren drives i tråd med Stortingets forutsetninger. I stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1998-99) Videreføring av Haldenprosjektet går det klart frem at Halden-reaktoren skal drives under forutsetning at den bidrar til økt internasjonal reaktorsikkerhet, med et spesielt fokus på styrket sikkerhet ved reaktoranlegg i Øst-Europa. Stortinget har aldri blitt orientert om at Halden-reaktoren driver forskning som kan føre til utvikling av atomubåtbrensel. Det er et stort sprik mellom å utvikle brensel for andre lands militære atomubåter og det Stortinget har forutsatt.

Dette fører igjen til et tredje, men ikke mindre viktig spørsmål: Har Regjeringen kontroll på virksomheten ved Halden-reaktoren? Skal vi dømme ut fra de foreløpige reaksjonene på avsløringene, står det dårlig til. Statsråd Trond Giske i Nærings- og Handelsdepartement (NHD), som øremerker driftstøtte til Halden-reaktoren via Forskningsrådet, ser ikke ut til å ville ta det nødvendige ansvaret. I et brev til Bellona i august skrev NHD at departementet har «ingen kontrollfunksjon når det gjelder IFEs bruk av midler til Halden-prosjektet». De skyver ansvaret over på Statens Strålevern, som «har ansvar for å føre tilsyn med at IFEs virksomhet er i tråd med gjeldene regelverk.» Hverken NHD eller Statens Strålevern har så langt slått alarm om IFE sin mulige ulovlige virksomhet.

Enten har IFE unnlatt å informere i detalj om sine aktiviteter. Ellers har myndighetene ikke gjort jobben sin. Begge deler er svært alvorlig.

Nils Bøhmer,
Atomfysiker og daglig leder i Bellona

En forkortet versjon av kronikken står på trykk i Aftenposten 12. september 2013