Nyheter

Bruk av alternativt drivstoff: Biodiesel

Publiseringsdato: 4. februar, 2005

Skrevet av: Isak Oksvold

Biodiesel er diesel som fremstilles av naturlige råvarer, som f.eks. soyabønner eller raps. I USA benyttes gjerne soyabønner, mens raps er vanligst å benytte i Europa. Råvarene må imidlertid gjennom en kjemisk prosess før de blir til diesel.

Pr i dag har biodiesel fritak for autodiesel- og CO2-avgift i Norge. Tilsvarende ordninger finnes i land som f.eks. Tyskland. Dette gjør at biodiesel er ca. én krone billigere en mineraldiesel. Biodiesel kan i stor grad distribueres og håndteres som normal diesel.

Miljøeffekt
Man kan ta ut relativt stor miljøgevinst på kort sikt ved å benytte biodiesel i kjøretøyparken. Bruk av biodiesel kan gi reduserte utslipp for de fleste forurensende komponenter, men også noen økte utslipp. En studie fra USA gjort av biodiesel basert på soyabønner gav følgende endringer av utslipp i forhold til petroleumdiesel (Sheenan et al. 1998):

Det er viktig å merke seg at selve produksjonen av biodieselen, dvs både råvarene som benyttes i produksjonen, logistikk og hvordan biprodukter håndteres vil påvirke miljøbelastningen av biodieselen. Det er derfor ikke gitt at bruk av biodiesel fører med seg fullt så positive miljøvirkninger som skissert i tabellen over.

Ved bruk av biodiesel bør bruker derfor stille dokumentasjonskrav ovenfor underleverandører for å sikre seg at produktet gir tilfredsstillende miljøeffekt.

Tekniske forhold
Diesel som benyttes i motorer må tilfredsstille krav ihht den europeiske EN 590-standarden for at det ikke skal gå på bekostning av garantien til kjøretøyet. Bakgrunnen for at enkelte motorer ikke kan benytte biodiesel er at dieselen bryter ned gummitetninger, gummirør o.l. i motoren som ikke er beregnet for biodiesel. Diesel med innblanding av 5% biodiesel tilfredsstiller imidlertid gjerne denne standarden. En oversikt over kjøretøyprodusenter som har gått god for bruk av 100% biodiesel finnes i tabellen under.

a0450d3899c1749af46b570af9586962.jpeg

Det er uklart om kjøretøyprodusentene i oversikten over har spesifisert bruk av 100% biodiesel i forhold til en foreslått europeisk standard for biodiesel, EN 14214, men det er grunn til å tro at dette er overveiende sannsynlig.

I USA har en rekke kjøretøyprodusenter gått god for et innblandingsnivå på opp til 20% etter en ny amerikansk standard for biodiesel , ASTM D-6751, (NBB, 2005).

Dersom man ønsker å benytte innblanding av biodiesel over 5%, eller ren biodiesel, i Europa må det undersøkes om drivstoffet møter EN 590-standarden eller om kjøretøyleverandørene går god for bruk av drivstoffet.

Det er ventet at motorer i større og større grad vil kunne håndtere biodiesel ettersom det er kommet EU-krav om bruk av biodiesel i alle medlemsland. Det er besluttet at biodrivstoff skal stå for 5,75% av alt drivstoff i unionen innen 2010.

Motorer kan også tilpasses biodiesel ved å bytte ut komponentene som kan påvirkes av drivstoffet. Det finnes god kunnskap om dette, og skal kunne gjennomføres uten høye kostnader. Tilpassing kan f.eks. skje i forbindelse med annen service. Redusert kostnad for biodiesel for det enkelte kjøretøy bør kunne forsvare investeringer til ombygging (der hvor kjøretøyet ikke går på avgiftsfritt drivstoff).

Referanser
Sheehan, Camobreco, Duffield, Graboski, Shapouri. 1998. An Overview of Biodiesel and Petroleum Diesel Life Cycles. National Renewable Energy Laboratory.

NBB, 2005.

Rixbiodiesel, 2005.