Bruk av rotenonløsning med hormonhermere må forbys

Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep.
0032 OSLO

22. april 1998

Bruk av rotenonløsning med hormonhermere må forbys

Bellona ble i går kjent med at en rotenonløsning som SFT i lengre tid har tillatt brukt i norske vassdrag inneholder den hormonhermende forbindelsen nonylfenoletoksilat. Bellona kan ikke akseptere utslipp av hormonhermende stoffer til miljøet på grunn av disse stoffenes alvorlige langtidseffekter. Bellona ber SFT om å umiddelbart forby videre bruk av rotenonløsninger som inneholder hormonhermende stoffer. Bellona anser det som usannsynlig at dette vil medføre vesentlige forhindringer for eventuell videre bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med rotenon, da en lovende alternativ formulering uten innhold av hormonhermende stoffer allerede er utviklet. Dokumentasjon på effekt og økotoksikologiske egenskaper skal fremlegges innen kort tid. Dersom produktet viser seg å tilfredsstille kravene, vil produktet trolig kunne være tilgjengelig på markedet senest i løpet av året. Bellona forventer en langt grundigere vurdering og strengere kravsetting fra SFTs side før man igjen eventuelt tillater utslipp av rotenonløsninger til vannmiljøet i Norge.

Miljøstiftelsen Bellona anser som kjent bruk av rotenon som et nødvendig onde for å bekjempe utbredelse og spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Norge og derved beskytte norske villaksstammer mot utrydning. Vi har imidlertid i all debatt om temaet, herunder på konsensusmøtet om G. salaris/rotenon i regi av DN/NINA 12.05.97, sterkt understreket at det må settes inn store ressurser på å snarest finne mer miljøvennlige alternativer enn rotenon for å bekjempe G. salaris og dens skadevirkninger. Vi har også understreket at effektene av rotenon på annet liv i behandlede elver må klarlegges bedre, og at rotenonbruken må begrenses mest mulig ved bruk av alternative strategier der det er mulig – slik som for eksempel ved bruk av kunstige vandringshindre. Vi har også etterlyst en bedring av det smitteforebyggende arbeid. Bellona har i all debatt om strategi overfor problemet G. salaris og bruk av rotenon som bekjempningsmiddel gitt uttrykk for at dette er et svært komplisert og vanskelig miljøproblem uten noen god løsning per idag. Videre har vi lagt til grunn at Bellona på ethvert tidspunkt kan komme til å skifte standpunkt i saken dersom ny informasjon tilsier at vi finner dette nødvendig.

På konsensusmøtet 12.05.97 tok vi videre opp spørsmålet om den kjemiske sammensetning av rotenonløsningen som brukes i våre vassdrag, med henvisning til at tilsetnings- og hjelpestoffer generelt ofte kan ha en vel så alvorlig miljøeffekt som selve virkestoffet i et produkt. Der ba vi SFT om å vurdere den kjemiske sammensetningen av rotenonløsningen og miljøeffekter av de ulike bestanddelene grundig. Det ble da informert om at man allerede hadde vurdert dette, og at rotenonløsningen inneholdt en vesentlig andel organisk løsningsmiddel. Imidlertid ble det ikke gitt uttrykk for at hverken SFT eller DN anså dette eller noen andre hjelpe/tilsetningstoffer i løsningen som noe alvorlig problem.

I de siste dagene har det blitt offentlig kjent at rotenonløsningen som har vært tillatt brukt i norske vassdrag m.v. av SFT inneholder den hormonhermende forbindelsen nonylfenoletoksilat. Forbindelsen er gitt produktnavnet Berol 09, og brukes som hjelpestoff (såpelignende emulgator/dispergeringsmiddel) i rotenonløsningen PW Rotenon i en konsentrasjon på 48 g/l. Databladet med denne informasjonen er datert 02.08.95. Denne informasjonen må således ha vært tilgjengelig for SFT i lengre tid og før/samtidig som SFT har gitt en rekke tillatelser til bruk av rotenonløsningen. Bellona finner det alarmerende at SFT i lengre tid har tillatt utslipp av denne forbindelsen til norsk vannmiljø. Informasjon om hormonhermerinnholdet i rotenonløsningen har etter det vi har forstått heller ikke blitt videreformidlet hverken til andre fagetater eller under konsesusmøter om behandlingsstrategier for G. salaris m.v. Spesielt uforståelig blir dette sett opp mot SFTs krav at hormonhermende stoffer innen år 2000 skal fjernes fra produkter som skal brukes i Norge, og det faktum at det er nokså enkelt å finne mer miljøvennlige og ikke hormonhermende alternativer til den hormonhermende forbindelsen det her er snakk om.

Bellona ber på denne bakgrunn om at SFT ikke gir videre tillatelser og umiddelbart trekker inn eksisterende tillatelser til bruk av rotenonløsninger som inneholder hormonhermende stoffer, herunder PW Rotenon fra Kemira Chemicals/InterAgro AB som inneholder 48 g/l nonylfenoletoksilat. Bellona anser det som usannsynlig at dette vil medføre vesentlige forhindringer for evt. videre bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med rotenon.

Bellona har fra leverandøren av PW Rotenon (InterAgro AB i Sverige) i dag fått opplyst at de allerede har utviklet en ny rotenonformulering hvor nonylfenoletoksilat er byttet ut med en ester av tallfettsyre. De har også etter sigende bedret formuleringens miljøegenskaper på et annet punkt ved å erstatte det høyaromatiske løsningsmiddelet "Solvesso 100" med et mer miljøvennlig, men dyrere løsningsmiddel. Etter det Bellona er kjent med, er den nye formuleringen nå til uttesting med hensyn på effekt og for kjemisk vurdering (analyse) i Norge samtidig som den toksikologiske og økotoksikologiske dokumentasjonen utarbeides på oppdrag av InterAgro AB. Leverandøren har uttalt at dokumentasjon på effekt og toksikologiske/økotoksikologiske egenskaper bør være klar til sommeren 1998. Dersom det viser seg å tilfredsstille kravene, vil produktet derfor trolig kunne være tilgjengelig på markedet senest i løpet av året. Etter det Bellona kjenner til, foreligger det ingen planer om større rotenonbehandlinger av vassdrag inneværende år. Det skulle derfor være gode sjanser for at et mer miljøvennlig rotenon-alternativ som ikke inneholder hormonhermende stoffer kan være på markedet innen rotenonbehandling mot G. salaris igjen blir aktuelt.

Bellona understreker at vi forventer en langt grundigere vurdering og strengere kravsetting fra SFTs side før man igjen eventuelt tillater utslipp av rotenonløsninger til vannmiljøet i Norge. Dette må i tillegg til skjerpede krav med hensyn på økotoksikologiske effekter blant annet innebære en innskjerping i forhold til for hvilke formål rotenonbruk tillates.

Med vennlig hilsen

Dr. Mai Britt Knoph
Fiskeribiolog

Kopi til:

  • Direktoratet for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim
  • Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo
  • Statens Dyrehelsetilsyn, Sentralforvaltningen, Postboks 8147 Dep., 0033 Oslo

Mai Britt Knoph