Høringsuttalelse om vern av korallrev


 

Det Kongelige Fiskeridepartement
Postboks 8118 Dep.
0032 Oslo

Deres ref. 98/754- vl/321 Oslo, 15.02.1999

Høringsuttalelse om vern av korallrev

Bellona ba allerede i juni 1998 fiskeri- og miljøvernmyndighetene om at viktige korallrev langs norskekysten snarest måtte beskyttes. Bellona anbefaler følgelig at den foreslåtte forskrift om forbud mot bunntråling på det såkalte Sula-revet umiddelbart vedtas. Vi anbefaler videre at dette snarest følges opp ved at det legges fram en utvidet versjon av forskriften, hvor andre kjente korallrevområder inkluderes og hvor samtidig behovet for å forby ytterlige redskaper utover bunntrål i korallrevområdene er vurdert og eventuelt inkludert. Parallelt med dette må informasjon om lokalisering av korallrev spres effektivt, og et generelt forbud mot ødeleggelse av korallrev innføres som et føre-var tiltak og gjøres godt kjent. Alternativt må den foreslåtte forskriften utvides med at alle aktiviteter som ødelegger eller skader korallrevene forbys i forskriftens virkeområde. Da dette imidlertid kun vil gi en beskyttelse av korallrevområdene spesifikt angitt i forskriften, vil det gi en svakere beskyttelse enn et generelt forbud mot å skade eller ødelegge revene. Kartleggingen av utbredelse og tilstand til korallrevene må fullføres og resultatene anvendes til utarbeidelse og gjennomføring av en helhetlig verneplan for korallrevene på sikt. I denne forbindelse må naturvernloven sikres et tilstrekkelig stort marint jurisdiksjonsområde.

Bellona ba allerede den 08.06.98 i brev til Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet om at viktige korallrev langs norskekysten umiddelbart måtte beskyttes ved forbud mot bruk av bunntrål i de aktuelle områder etter saltvannsfiskeloven eller midlertidig vern av områdene etter naturvernloven. Bellona anbefaler følgelig at den foreslåtte forskrift om forbud mot bunntråling på det såkalte Sula-revet umiddelbart vedtas for raskest mulig å få effektuert det første faktiske vern av norske dypvanns korallrev. Da Sula-revet er verdens største kjente dypvanns korallrevkompleks og i tillegg er lite skadet hittil, er det en selvfølge at dette revkomplekset umiddelbart beskyttes mot dets trolig viktigste trussel.

Flere områder må beskyttes
Det faktum at ingen flere områder foreslås beskyttet i første omgang, eller at mer generelle beskyttelsestiltak som forbud mot ødeleggelse av korallrev foreslås, gjør imidlertid at fiskerimyndighetene ikke synes å være sitt ansvar bevisst. Korallrevområdene huser et stort biologisk mangfold og er trolig et svært viktig oppvekst-/ leveområde for blant annet flere kommersielt beskattede fiskearter. De har en viktig men etter alt å dømme dårlig kartlagt betydning for fiskerinæringens eget ressursgrunnlag. Bellona mener det er svært alvorlig at ikke flere korallrev foreslås iallfall midlertidig beskyttet, på tross av at man kjenner lokalisering av en rekke korallrevforekomster. Dette fremkommer blant annet via kart framvist for offentligheten av Havforskningsinstituttet (HI) og mer ordinære sjøkart. Selv om ikke status på alle de kjente korallrevforekomstene er kartlagt, bør de så lenge en kjenner deres posisjon gis midlertidig beskyttelse for å forhindre eventuelle videre skader. Den innen rimelig tidshorisont bortimot irreversible karakter av eventuelle ødeleggelser gjør at føre var-prinsippet klart må anvendes i denne saken. Beskyttelsen av korallrevområdene kan deretter gjøres varig dersom den videre kartlegging viser behov for dette, eller alternativt oppheves.

Vi anbefaler at det snarest legges fram et utvidet versjon av forskriften, hvor andre kjente korallrevområder inkluderes. Nord-Trøndelag Fiskarlag ber i sin høringsuttalelse av 28.01.99 om at to spesifikke korallområder som ligger nord for det foreslåtte beskyttede område inkluderes i forskriften. Områdene kalt Iverryggen/Ivergrunnene har posisjon henholdsvis N65.05-E 08.30, N65.05-E08.50, N65.15-E08.50, N65.15-E08.30 (område 1) og N64.50-E09.00, N64.45-E09.30, N65.10-E09.30, N65.10-E09.10 (område 2). Disse områdene ligger rett utenfor det foreslått beskyttede område, Sula-revet, og Nord-Trøndelag Fiskarlag frykter at bunntrålingen skal forskyves hit og medføre økende ødeleggelse her. Bellona støtter at dette området som de også tidligere skal ha foreslått beskyttet tas med i en utvidet versjon av forskriften, forutsatt at ikke eventuelle faglige undersøkelser av området skulle dokumentere at det ikke er grunnlag for dette.

Fiskerene må få og få gi informasjon
Flere av fiskeriorganisasjonene har overfor Bellona uttrykt frustrasjon over at de ved forespørsel ikke får informasjon om posisjon på korallrevforekomster fra HI. Bellona har klart forståelse for at Havforskningsinstituttet har behov for å kvalitetssikre sin informasjon, men vi må unngå at det beste blir det godes fiende. Dette er særlig viktig i en sak som denne hvor føre var-prinsippet må anvendes. Fiskeriorganisasjonene har utvist stor interesse for selv å viderebringe informasjon om posisjoner på korallrev og oppfordre sine medlemmer til å utvise varsomhet i disse områdene. Dette er positivt, og et slikt initiativ bør følges opp fra myndighetenes side. HI får heller sørge for å ta de nødvendige forbehold om feil i informasjonen. Bellona har imidlertid ingen illusjoner om at en slik informasjonsspredning vil gjøre behovet for beskyttende reguleringer overflødig. I de verste tilfeller kan det faktisk være motsatt. Bellona har eksempelvis vanskelig for å se for seg en form for varsom bunntråling på korallrev som ikke skader korallene, jfr. høringsuttalelsen fra Fiskebåtrederenes Forbund, pkt. 7: “slik at fiskerene blir enda mer varsomme ved fiske i områder hvor det finnes koraller”.

Videre har flere av fiskeriorganisasjonene uttrykt ønske om å bidra med den informasjon de faktisk sitter inne med om korallrevposisjoner overfor HI. Selv om det allerede har vært utført en spørreundersøkelse i regi av HI overfor deler av fiskerinæringen, ser det ut til at andre deler av næringen sitter inne med informasjon som de ikke har fått formidlet. Vi anbefaler derfor at HI tar kontakt med samtlige fiskeriorganisasjoner for å innhente den informasjon disse innehar vedrørende korallrev. Informasjonen må deretter sammenstilles med øvrig informasjon; kart med videre.

Flere redskapstyper må vurderes
Fiskebåtrederenes Forbund påpeker i sin høringsuttalelse av 03.02.99 at også andre fiskeredskaper som passive redskaper kan utgjøre en trussel mot korallrevene. Særlig mener de at de aktuelle områdene også må stenges mot garnfiske. Overfor Bellona har de påpekt at garn som hefter seg fast blir stående og fiske i lang tid og således kan skade livet ved revene, og dessuten at innsankning av tapte garn som foretas med dreggliknende innretning kan gjøre stor skade på revene. Det er klart at bunntråling utgjør den største trusselen, men Bellona ser også at andre redskaper som eksempelvis garn også kan være en viss trussel. Bellona ber fiskerimyndighetene gjennomføre en strengt faglig vurdering av behovet for å forby ytterlige redskaper utover bunntrål i forbindelse med den førstkommende utvidelse av forskriften. Herunder bør muligens vurderes eventuell hensiktsmessighet av forskjellige reguleringer overfor bestandige/ nedbrytbare garn. Norges Kystfiskarlag påpeker i sin høringsuttalelse av 15.02.99 at snurrevad også bør omfattes av forskriften, da det eneste som etterhvert skiller snurrevad fra bunntrål er at redskapet mangler tråldører. Bellona ber derfor fiskerimyndighetene spesielt vurdere om snurrevad ikke bør tas med allerede i forskriften vedrørende Sula-revet.

Generelt forbud mot ødeleggelse
Bellona er bekymret for at de dårlig kartlagte korallrevene skal ødelegges også av andre trusler. En slik trussel er eksempelvis legging av rørledninger og andre installasjoner på sjøbunnen i forbindelse med offshorenæringen. Parallelt med at forskriften utvides med flere korallrevområder og at informasjon om lokalisering av korallrev spres effektivt, må det innføres og gjøres godt kjent et generelt forbud mot ødeleggelse av korallrev. Dette er nødvendig som et raskt iverksatt føre var-tiltak, særlig inntil en helhetlig verneplan for korallrevene er iverksatt. Et slikt forbud vil ikke være umulig å håndheve. Det finnes tilgjengelig sporingsutstyr som kan fortelle i hvilke områder en fiskebåt har vært. Videre vil kystvakten kunne oppdage båter som haler opp større mengder koraller i felten, eller som knuser rev ved å dra utstyret uten trålpose over revene. Sammenholdt med informasjon om offentliggjorte korallrevposisjoner, vil det være fullt mulig å oppdage og bevise iallfall tilfeller der revene ødelegges med vitende og vilje.

Dersom man allikevel ikke velger å gjennomføre dette, er et mulig mer oversiktlig alternativ som vil beskytte iallfall de kjente korallrevforekomstene at den foreslåtte forskriftens § 1 om Formål utvides slik Norges Fiskarlag foreslår i sin høringsuttalelse av 05.02.99. Fiskarlaget foreslår her at formålet utvides til å “verne korallrev mot skader eller ødeleggelser….” og ikke bare mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet. § 2 må da utvides tilsvarende slik at fiske med bunntrål eller annen aktivitet som kan skade eller ødelegge korallene forbys i de av forskriften angitte områder. Dette vil imidlertid gi en svakere beskyttelse av korallrevene enn et rent generelt forbud mot å skade eller ødelegge revene, da forbudet som sagt vil være begrenset til kun de områder som spesifikt angis i forskriften. Behovet for en rask beskyttelse sammen med det faktum at videre kartlegging av korallrevene vil ta tid og neppe vil bli fullstendig noen gang, gjør at et generelt forbud mot ødeleggelse er mest formålstjenlig.

Kartlegging og varig vern
Det må bevilges tilstrekkelig med forskningsmidler til å snarest fullføre kartleggingen av utbredelse og tilstand til korallrevene utenfor norskekysten. Dette må innbefatte en innsamling og sammenfatning av eksisterende kunnskap fra den samlede fiskerinæring og eventuelle andre. Det må settes krav til hurtig presentasjon av informasjonen som skaffes til veie.

Forskningsresultatene må deretter komme til anvendelse ved utarbeidelse og gjennomføring av en helhetlig verneplan for korallrevene. Bellona mener det manglende ansvar utvist av fiskerimyndighetene sålangt ved at kun det unike Sula-revet foreslås beskyttet, gjør at miljømyndighetene nå må engasjere seg langt sterkere enn tidligere for å sikre et tilfredsstillende vern av korallrevforekomstene. Miljøverndepartementet har varslet at jurisdiksjonsområdet for naturvernloven skal avklares i forbindelse med Stortingsmeldingen om vern i kystsonen som legges fram denne våren. For å sikre et forsvarlig vern av korallrevene må regjeringen og Stortinget sikre et jurisdiksjonsområde for naturvernloven som er stort nok til at loven kan brukes til å verne de aktuelle korallrevforekomstene.

Med vennlig hilsen

dr. Mai Britt Knoph, fiskeribiolog

Områdeansvarlig & Programleder Miljøforvaltning

Kopi til:

Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo

Fiskebåtrederenes Forbund, Postboks 67, Sentrum, 6001 Ålesund

Fiskeridirektoratet, Posrtboks 185, 5002 Bergen

Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen

Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7005 Trondheim

Norges Kystfiskarlag, Postboks 97, 8380 Ramberg

Nord-Trøndelag Fiskarlag, Postboks 274, 7901 Rørvik

Bellona

info@bellona.no