Torsk og sei som var for stor for maskinene ombord på fabrikktråleren ble kappa på midten, slik at ikke bare innmat og hode, men også halve filèten ble kastet overbord. Tråleren er politianmeldt for underrapportering av 240 tonn sei og 24 tonn torsk. Kystvakta mener at skipperen har brukt feil omregningsfaktor. Dermed har en større mengde fisk blitt kastet på sjøen, enn det som kommer fram av fangstdagbøkene. Sunnmøre politidistrikt etterforsker saken.

-Ikke engangstilfelle

Kystvakten bygger, ifølge Sunnmørsposten, politianmeldelsen på kontroller både på sjøen og ved landing. Derfor mener Kystvakten å ha grunnlag for å hevde at praksisen ikke er et engangstilfelle, eller et uhell, slik reiarlaget har hevda.

Forkastelig håndverk

Audun Maråk, generalsekretær i Fiskebåtredernes forbund, mener denne saken vitner om forkastelig dårlig fiskerhåndverk, og slår fast at dette ikke skal skje. Samtidig sier Maråk at han tror omfanget av denne typen hendelser er svært lite. – Dette er ikke bare helt uakseptabel ressurssløsing, det er også ulønnsomt. Kostnadene ved å få fisken opp av havet er så store, at det ikke lønner seg å kaste godt råstoff over bord. I dette tilfellet handlet det om mannskap under opplæring som gjorde er dårlig jobb, og dette har rederiet slått ned på, sier Audun Maråk til Bellona, og understreker at han ikke vurderer dette som miljøkriminalitet, men som sløvhet og dårlig håndverk – Også Ole Mikal Sætremyr i Ålesundsreiarlaget Sætremyr AS, som eier den aktuelle tråleren, avviser overfor NRK at dette var en bevisst handling.

Trist ressurssløsing

– Politiets etterforskning vil vise om dette var en overlagt handling eller rent slurv. Uansett viser denne saken at overtramp forekommer, og at det er tvingende nødvendig med kontroll. Bellona stiller spørsmålstegn ved myndighetenes kontrollkapasitet, og vil arbeide for økte ressurser til kystvakten, både med tanke på kontroll, og beredskap ved ulykker, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han mener også at denne saken illustrerer en generell svakhet ved ressursbruken i fiskeriene. – Her gikk det fin fiskefilèt på havet. Men egentlig er det helt forkastelig at hode og innmat generelt blir hevet over bord. Dette utgjør en stor andel av torsken, og handler om ressurser som kan utnyttes. Ikke bare som biomasse, men som råstoff til et utall av produkter som er under utvikling i nye høyteknologibedrifter langs med kysten, sier Hauge.

Tilsvarer flere titalls sjarkkvoter

Norges Kystfiskarlag viser i en pressemelding til at et utkast på 300 tonn tilsvarer flere ti-talls sjarkkvoter. – I en periode der kystflåtens sliter med å overleve på historisk lave kvoter, og der myndighetene arbeider aktivt for å strukturere bort fartøy i kystflåten på grunn av ressurssituasjonen, kan vi ikke finne oss i at enkeltrederier driver en kriminell ressurssløsing som direkte bidrar til å ta levebrødet fra en rekke fiskere langs kysten, fastslår Norges Kystfiskarlag