De norske korallrevene, som stort sett er dannet av arten Lophelia pertusa, finnes fra 40 meters dyp og ned til dybder på flere tusen meter, der temperaturen er mellom 4^o og 13^oC. Tropiske koraller derimot, finnes helt fra havoverflaten og ned til ca. 100 meters dyp. Disse trives best når temperaturen er mellom 20^o og 29^oC.

Mangfoldet ar forskjellige arter som lever på og ved korallene er stort, bare på norske rev er det registrert ca. 700 ulike dyrearter. I tropene mener noen forskere at det finnes ca. en million arter som hører til på korallrev. De kalles derfor ofte for ”havets regnskog”.

Photo: Foto: Havforskningsinstituttet

Gammel dyregruppe
Korallene tilhører en av jordens aller eldste dyregrupper. De fantes allerede for 500 millioner år siden, altså lenge før dinosaurene dukket opp. Koralldyrene har med andre ord ”overlevd” mange globale katastrofer som har utryddet andre store dyregrupper. I dag er det sannsynligvis menneskene som er korallenes største trussel.

Forskjellig liv i lys og mørke
Vi kan dele inn koraller i to store grupper ut fra hvor og hvordan de lever:

 

• varmtvannskoraller lever på grunt vann i tropene og er avhengige av sollys
• kaldtvannskoraller lever på dypt vann uten tilgang på lys

Forskerne vet mye mindre om kaldtvannskoraller enn om de tropiske slektningene som man lett kan studere nær kysten. Dykkermaske og snorkel til en femtilapp er ofte godt nok utstyr for å komme på nært hold.

Siden kaldtvannskorallene gjerne finnes på flere hundre meters dyp, er det først de senere årene at man har kunnet studere disse nærmere. Mange norske korallrev ble først oppdaget da oljeselskapene sendte ned miniubåter med dyre filmkameraer for å undersøke havbunnen. Disse spennende økosystemene kan bli enormt store i utstrekning, og utenfor kysten av Norge har man kartlagt korallrev som er større enn Oslo by. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at det i disse ”korallbyene” bor et kolossalt antall dyr som ennå ikke er oppdaget – både fisker, snegler, blekkspruter, mark og andre grupper som vi ikke har gitt norske navn en gang. Selv om mange av disse revene er digre og derfor burde vært oppdaget for mange år siden finner forskerne stadig nye. Mange mener at vitenskapen har kartlagt overflaten på Månen og Mars bedre enn det som skjuler seg i havene på Jorden. Det er maksimalt 5-10 prosent av bunnen i de norske havområdene som er grovt kartlagt, så det er viktige arbeidsoppgaver i mange år fremover for den som er nysgjerrig og søker spenning i vitenskapens tjeneste.

Hvorfor er koraller viktige?
Selv om det nesten ikke er noen som har undersøkt ennå, er det sannsynligvis store muligheter for å kunne finne stoffer i og rundt korallrev som vi kan lage nye medisiner av. Dette gjelder både i varme og kalde strøk.

Forskerne kan, ved å studere veksten av gamle koraller, finne ut hvordan havtemperaturen var for mange tusen år siden. På den måten kan vi lære hvor fort klimaendringene har gått tidligere.

Photo: Foto: Havforskningsinstituttet

Korallrev kan på mange måter sammenlignes med skogene på land, fordi mange typer har store forgreininger som gjør at de ligner på små trær og andre planter, og fordi de gir også skjul og mat til svært mange forskjellige arter. Mange typer fiskeyngel vokser opp i de mange hulrom og sprekker som naturlig finnes på et korallrev. Forsvinner korallrevene, blir larver og egg lettere spist av rovfisk. Da blir det også færre voksne fisker som kan bli sunn menneskemat. Undersøkelser som er gjort av Havforskningsinstituttet tyder på at fiskeutbyttet på og like ved korallrevene våre er flere ganger så godt som i områder langt unna.

En annen verden
Livet i havet endrer seg ofte enormt når man beveger seg over forholdsvis små avstander nedover i dypet. Hvis du svømmer bare 400 meter nedover fra overflaten vil du oppleve forandringer som om du skulle komme til en annen planet. Trykket på kroppen din vil føles 10 ganger sterkere enn det du kanskje har kjent hvis du har dykket ned på 3 meters dyp i svømmebassenget. Det vil dessutenvære helt mørkt og alltid kaldt. Likevel vil du kunne treffe på dyr her, massevis av dyr av alle størrelser som er spesialtilpasset til å leve under slike mørke og kalde forhold.

Trusler
Mange sider ved dyphavskorallenes liv er nesten ukjent for havforskerne. Derfor er det mye vi ikke vet om hvordan korallene trues av ytre påvirkninger. Selv om koraller ser ut som planter er de levende dyr. Når du klipper plenen vil gresset vokse opp igjen etter bare få dager. Koraller vokser sakte , bare 4-25 millimeter per år, det vil si like mye på et år som plengress vokser på en dag. En fiskeredskap som bunntråler slår i stykker og graver på få minutter bort levende byggverk som det har tatt tusenvis av år å bygge opp. Det er mulig at opp mot halvparten av Norges korallrev er ødelagt av bunntråling. Linefiskere som fisker i disse områdene kan også ødelegge og fjerne mange koraller når krokene henger seg fast.

En annen viktig trussel er tilslamming av levende koraller. De som legger ut olje- og gassrør eller bygger andre ting på havbunnen og fiskere som tråler virvler opp store mengder bunnslam som legger seg over og ”kveler” de koralldyrene som ikke blir slått i stykker.

Det er ikke gjort skikkelig forskning på hvordan dyphavskoraller reagerer på miljøgifter og andre typer forurensning, men vi vet at tropiske koraller er ømfintlige for en del kjemiske forbindelser. Det er derfor grunn til å være ekstra forsiktige også med våre hjemlige koraller.

Photo: Foto: Havforskningsinstituttet

Løsninger
Det viktigste vi kan gjøre for de sårbare korallrevene er først og fremst å sørge for at de eksisterende revene blir grundig kartlagt og at all aktivitet i disse områdene blir grundig overvåket. Samtidig må det forskes på og prøves ut nye fiskemetoder som gjør at vi kan fortsette å høste av havets rikdom uten å ødelegge grunnlaget. Det vil også være viktig å finne opp og ta i bruk teknologi som kan redusere tilslamming og sørge for at det ikke slippes ut miljøskadelige stoffer i havet.

Spennende jobbmuligheter
Har du en drøm om å bli astronaut og reise til andre planeter for å lete etter ukjente vesener? Havdypene skjuler også mange hemmeligheter. Denne mystiske verdenen bare ligger der og venter på at du skal dykke ned og begynne å lete etter svar. Det finnes kanskje millioner av dyrearter i havene som bare venter på å bli oppdaget, dyr som det kanskje blir du som finner første gang og får lov å gi et navn. Noen dyphavsforskere dykker ned i mørket med ubåter som er like avanserte som romskip. Andre igjen er ute på havet i store skip som sender ned fjernstyrte filmkameraer på leting etter merkelige dyr. Er du redd for å gå under vann kan du jo sitte trygt inne i et kontrollrom og styre kameraer og datasystemer. Kanskje du heller skulle bli havforsker?

Har du lyst å lære mer om norske koraller?
Alle universitetene i Norge har mange typer utdannelse som kan passe for deg som er interessert i å jobbe med livet i havet. Ta kontakt med disse!

Finn ut mer

• Bruk internett til å finne bilder av dyr som lever nede i evig mørke.
• Hvordan kan disse dyrene finne hverandre når de aldri får sollys?
• Hva slags yrker og typer utdannelse tror dere at de som utforsker verdenshavene har?
• Hva kan du gjøre for å forhindre at livet i havet blir skadet/ødelagt/truet?
• Tegn en ubåt med alt det utstyret du tror er nødvendig for å utforske dyphavet.
• Hvis du hadde vokst like sakte som en korall siden du ble født, hvor gammel måtte du da bli for å bli så lang som du er nå?

Vi anbefaler dessuten disse nettstedene:

 

• Havforskningsinstituttet: http://www.imr.no/
• Miljøverndepartementet http://odin.dep.no/md/norsk/tema/naturvern/p30005895/022031-990254/dok-bn.html
• Miljøverndepartementethttp://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/md/2003/pressem/022031-070152/dok-bn.html
• ”Koraller i kulden”, Aftenposten 30. november 2003: http://www.aftenposten.no/viten/article680859.ece
• Korallrev: sakte og skjørt, Forskning.no 10. juni 2002: http://www.forskning.no/Artikler/2002/juni/1023353764.05
• Koraller langs norskekysten, Universitetet i Bergen: http://www.qed.uib.no/QED.6.2000/artikler/korall.html
• Om korallrevene ved Hvaler: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostfold/3841608.html
• MAPART (oversikt over trålfunn av 136 forskjellige fiske- og blekksprutarter i norske farvann: http://www5.imr.no:8080/mapart/index.php

Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram.