Men 50-100 års ukritiske utslipp går ikke upåaktet hen. Dagens situasjon er at store lagre med miljøgifter har samlet seg opp på sjøbunnen i en rekke norske fjorder. Fra disse forurensede sedimentene tilføres miljøet i dag miljøgifter som går inn i marine økosystem, akkumuleres oppover i næringskjedene og som i siste instans kan utgjøre en helsefare for mennesker.

Skadelige miljøgifter
Med miljøgifter tenker vi i første rekke på giftige stoffer som ikke, eller i liten grad, lar seg bryte ned av naturlige prosesser. Miljøgiftene kjennetegnes ved at de:

• kan skade levende organismer og naturmiljøet selv ved små konsentrasjoner
• er persistente, dvs. at de ikke lar seg bryte ned eller brytes ned sakte
• hoper seg opp i næringskjedene
• gir uønskede endringer i økosystemene

Miljøgifter kan gi en rekke skader på mennesker og dyr, og er i verste fall dødelige. Stoffskifte- og hormonelle forstyrrelser (hormonhermere), forstyrrelser i immunforsvaret, skader på sanse- og nervesystemet, skader på muskelfunksjonene, forstyrrelser av næringsopptaket og forstyrrelser av åndedrettsfunksjoner er eksempler på mulige konsekvenser som følge av eksponering for miljøgifter. Den alvorligste effekten er nok likevel at formeringen hos mange arter er spesielt følsom overfor miljøgifter. Dette fører raskt til konsekvenser for flere deler av økosystemet ved at bestandsendringer i en art påvirker livsvilkårene for andre arter.

Aktiviteter som skaper strøm i vannmassene, f.eks. skipstrafikk kan i mange tilfelle virvle opp bunn-sedimentene. De minste og oftest mest forurensede partiklene virvles lettest opp og gjør miljøgiftene tilgjengelige for marine organismer.

Kostholdsråd på fisk og skalldyr
Fra Oslofjorden i sør til Honningsvåg i nord er det per i dag innført kostholdsråd i 31 fjordområder. Det er Mattilsynet som gir disse rådene på bakgrunn av analyser fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Ved for høyt innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr gir Mattilsynet anbefalinger om å begrense eller ikke spise visse typer sjømat fra områdene.

Kostholdsrådene skyldes som oftest miljøgiftene PCB, PAH eller dioksiner, men også nyere miljøgifter som bromerte flammehemmere skaper bekymring. Generelt kan man si at dagens kostholdsråd hovedsakelig er basert på PCB i fiskelever, PAH i blåskjell og skalldyr, mens områder med høye nivåer av dioksin utløser kostholdsråd for flere arter fisk og skalldyr.

Metoder for opprydding
Formålet med oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn er å gjøre miljøgiftene uttilgjengelige for organismene i økosystemet. Dette kan gjøres ved å fysisk fjerne forurensningen, eller ved å isolere miljøgiftene der de er. Fjernes forurensningen, er man avhengig av en miljømessig forsvarlig håndtering som sikrer at miljøgiftene ikke finner veien tilbake ut i naturen.

Forurenset sjøbunn kan dekkes til på stedet med rene masser og isoleres. Riktig utført gjør dette miljøgiftene utilgjengelige for marine organismer. Forurensning som graves opp kan deponeres på land, i strankantdeponi, i sjøen eller behandles på ulike måter. Ofte vil lokale forhold være avgjørende for hvilke løsninger som velges.

Gjennomførte/igangsatte prosjekter
Det er gjennomført og igangsatt noen oppdryddingsprosjekter for forurensede sedimenter i Norge. Ett av de første var tildekkingen av sjøbunnen i Eitreimsvågen innerst i Sørfjorden. Målet var å isolere forurensningen som lå på bunnen og på den måten forhindre at miljøgiftene gikk inn det marine kretsløpet. Forsvaret avsluttet i 2003 en større PCB-opprydding ved marinebasen Haakonsvern utenfor Bergen.

SFT har igangsatt fire pilotprosjekter for opprydding i forurenset sjøbunn; Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Horten. Disse er ulike både i metode og størrelse, og har som mål å bidra til erfaringsvinning i den kommende nasjonale oppryddingsinnsatsen.

I tillegg har SFT delfinansiert et prosjekt i Kamfjordkilen i Sandefjord. Før oppstart ble det protestert kraftig mot valg av metode, men prosjektet ble likevel gjennomført. 80.000 kubikk forurenset masse ble mudret opp. Massene ble pumpet ned igjen på åtte meters dyp i samme område før en tildekking med rene masser ble gjennomført. Sluttrapporten fra høsten 2003 viste at nivåene for samtlige målte miljøgifter i sjøbunnens øvre lag hadde økt etter gjennomføringen av tiltaket.

Fylkesvise tiltaksplaner
Fylkesmennene fikk i oppdrag å lage fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i 15 av de mest forurensede fjordområdene innen utgangen av 2005.

• Finnmark: Havneområdene i Hammerfest
• Troms: Havneområdet i Harstad
• Nordland: Ranfjorden
• Møre og Romsdal: Borgundfjorden og Sunndalsfjorden
• Hordaland: Bergen havn og Sørfjorden
• Rogaland: Stavanger havn
• Vest-Agder: Lyngdalsfjorden og Fedafjorden
• Aust-Agder: Arendal havn inkludert Tromøysund
• Telemark: Frierfjorden med tilhørende vassdrag
• Vestfold: Sandefjordsfjorden
• Buskerud: Drammensfjorden, indre del
• Oslo og Akershus: Oslofjorden, Bekkelagsbassenget

Tiltaksplanene omfatter mål for ønsket miljøkvalitet, aktuelle tiltak for å nå disse målene samt effekter og kostnader ved gjennomføring av tiltakene. Planene danner grunnlaget både når de ansvarlige for forurensningen skal arbeide med konkrete tiltak, og når myndighetene skal vurdere bruk av virkemidler i det enkelte område.

Juridiske gråsoner
Opprydding i forurensede sedimenter er kostbart. Direktøren i SFT, Håvard Holm, har antydet en prislapp i størrelsesorden 25 milliarder kroner. I utgangspunktet gjelder prinsippet om at forurenser skal betale. Det er imidlertid ofte vanskelig å gjennomføre dette i praksis. Det er til dels gammel forurensning, det er vanskelig å identifisere kilden til forurensningen, og flere selskaper har gått konkurs. Derfor må staten, som også har tillatt en del av utslippene gjennom å gi utslippstillatelser, belage seg på å dekke en del av kostnadene.

Forurensningsloven plasserer også ansvar på aktører som ikke selv har stått for forurensningen, men som bruker/driver et område på en slik måte at de medfører spredning av miljøgiftene. Derfor er det naturlig at også havnevesen og rederier blir med på oppryddingsutgiftene.