Et trettitalls norske havne- og fjordområder i Norge er såpass forurenset at Mattilsynet har sett seg nødt til å innføre kostholdsråd mot konsum av sjømat fra disse områdene. Det er innhold av PCB, PAH, dioksiner og tungmetaller som gjør at tilsynet advarer mot å spise fisk og skalldyr fra disse områdene. I en rekke av disse områdene er det også innført omsetningsforbud for å hindre salg av sjømat med for høyt innhold av miljøgifter.

Her ligger en oppdatert oversikt over områder med kostholdsråd og omsetningsrestriksjoner.

Mattilsynet ønsker nå å fjerne omsetningsforbudet for fisk og skalldyr fangstet i forurensede fjordområder. Dette gjøres for å fjerne dobbeltregulering og harmonisere regelverket med eksisterende direktiver fra EU. I dag har vi to regelverk som regulerer salg av fisk med tanke på innhold av miljøgifter. Omsetningsforbudet som ble innført i 1996 forbyr salg av sjømat fra et geografisk område. EU-direktivene fra 2001 opererer med grenseverdier for miljøgifter i næringsmidler. Det vil fortsatt være forbudt å selge fisk som overskrider grenseverdiene for ulike miljøgifter, men får ikke lenger lov til å forby kommersielt fiske innenfor et bestemt geografisk område. Det er ikke påtrykk fra EU som har igangsatt denne prosessen, men Mattilsynets ønske om å harmonisere regelverket. Selv om det fortsatt vil være forbudt å selge forurenset sjømat vil det nye regimet medføre utfordringer både for fiskere, omsettere av sjømat og myndigheter.

Mer ansvar over på fiskerne

Selv om omsetningsforbudet fjernes betyr det altså ikke at det er fritt frem å selge sjømat fisket i disse områdene. All sjømat som omsettes må overholde de felles EU/EØS grenseverdiene som finnes i ”Forskrift av 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoff i næringsmidler”.

Regimet med omsetningsforbud holdt fiskere borte fra områder hvor man med stor sannsynlighet ville finne for høye verdier av miljøgifter i sjømat. Hvis dette regimet faller er det fiskerens ansvar og plikt å sørge for at fangsten ikke overskrider gjeldene grenseverdier. Uansett vil disse områdene være ansett som risikoområder med gjeldende kostholdsråd fra myndighetene. Etter Bellonas mening må kravene til dokumentasjon om miljøgiftinnhold i fangst fra disse områdene være ekstra strenge. Spørsmålet er om fiskerne vil være villige til å ta på seg denne byrden med analyser og dokumentasjon overfor fiskekjøper. Det sannsynlige utfallet vil være at fiskekjøper vil stille såpass strenge krav til dokumentasjon av sjømat fra områder med kostholdsrestriksjoner at fiskerne ikke vil se noen verdi i å fiske der. Fjerning av omsetningsforbudet vil også kreve en større kontrollvirksomhet fra myndighetene for å sikre at fisken som selges ikke overskrider grenseverdiene for forurensende stoffer.

Stor omdømmerisiko for norsk sjømat

Miljøgifter i sjømat er et hett tema både i Norge og internasjonalt. En rekke oppslag med overskrifter om farlig sjømat har ført til mange problemer for norsk eksport av sjømat. Ved å oppheve omsetningsforbudet vil det være lett å se for seg en rekke nye episoder av samme kaliber som gir vann på mølla til de som mener at sjømat er farlig for helsa. Det skal ikke mer til enn at noen velger å analysere sjømat fangstet i områder hvor det tidligere var omsetningsforbud. Hvis resultatene ”overraskende nok” skulle vise en overskridelse av grenseverdiene så har vi det gående med anmeldelser og store presseoppslag. De som fiskerne som jubler over en mulig opphevelse av omsetningsforbudet gjør nok seg selv en bjørnetjeneste.

Mattilsynet har nå sendt ut et høringsbrev og ber om uttalelser innen 14. mars