Fokus på Drammensfjorden

ingressimage_Drammen-websak.jpg Photo: Foto: Marius Dalen/Bellona

Drammensfjorden er en svært spesiell fjord med et rikt biologisk mangfold. Med den trange og grunne Svelviksterskelen i sør og stor ferskvannstilførsel fra Drammenselva oppstår det en sterk lagdeling av vannmassene. De øverste seks meterne er ferskvann, fra seks til tretti meters dyp finner man brakkvann og dypere enn tretti meter er det saltvann med stor tetthet. Den spesielle lagdelingen gjør at man finner både ferskvannsfisk, brakkvannsfisk og saltvannsfisk i fjorden. Totalt er et førtitalls arter fisk funnet i Drammensfjorden. Fjorden er sterkt forurenset av tidligere tiders industri og det er på høy tid å rydde opp i gamle miljøsynder for å sikre fjorden et rikt mangfold til glede for alle.  

Prioritert fjord
Industrivirksomhet over lang tid har tilført fjorden en rekke miljøgifter som PCB, PAH, TBT og tungmetaller. Mattilsynet har innført kostholdsråd på fiskelever på grunn av for høye verdier av PCB. Statens forurensningstilsyn har satt Drammensfjorden på sin liste over 17 prioriterte havne- og fjordområder hvor det må iverksettes oppryddingstiltak for å redusere belastningen fra miljøgifter i fjorden.

Fra plan til handling
Agnes Bjellvåg Bjørnstad som leder Fylkesmannens prosjekt ”Ren Drammensfjord 2015” orienterte Miljøpatruljen om status for fjorden. Fjorden har blitt renere de siste årene men det er fortsatt områder som krever konkrete tiltak. Prosjektet er nå i sin tredje fase hvor konkrete tiltak skal utarbeides innen 2010. Det er dette som er den avgjørende og den mest utfordrende fasen. Når planer skal omsettes til handling blir det ofte for mye fokus usikkerheter knyttet til både kostnader og juss i forhold til fokus på hvorfor man har satt i gang en oppryddingsprosess. Det er viktig for problemeier å vite at man kan søke økonomisk støtte til slike prosjekter. Statens forurensningstilsyn kan bidra med inntil 50 prosent av regningen gjennom en egen oppryddingspost i Statsbudsjettet.

Etter en oppdatering av ferskeste tall for Drammensfjorden er det opplagt for Bellonas Miljøpatrulje et enkelte områder krever et særskilt fokus. For å lykkes i det helhetlige i målsetting om en ren Drammensfjord er det avgjørende at det ryddes skikkelig opp i disse svært forurensede områdene:

Verftsindustri på Tangen
Det er nylig blitt gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser hos Drammen Yard AS på Tangen (tidl. Drammen Skipsreparasjoner). Undersøkelsen av jord og grunnvann på eiendommen viser at det er fare for utlekking av tungmetaller fra eiendommen. Det er også funnet høye verdier av tributyltinn (TBT) som er en gjenganger i områder med verftsvirksomhet. I tillegg viser risikoanalysen av sediment like utenfor virksomheten at kriteriene for spredning av TBT, tungmetaller, bly, kobber og kvikksølv overskrides.

Forurensning fra verftsindustri er godt dokumentert så det er uproblematisk å knytte denne forurensningen til virksomheten på Tangen. For å hindre ytterligere spredning av forurensing både fra land og i sjøen må verftet sette i verk oppryddingtiltak. Rapporten peker på tildekking eller fjerning av sediment som aktuelle tiltak.   

bodytextimage_drammensfjorden.jpg Photo: Kart: SFT

Miljøbombene på Lierstranda
Brakerøya og Lierstranda er sterkt preget av tidligere industri. Virksomheten i dette området har ført til sterk forurensing i grunnen. Forurensningen har lekket ut over tid og forurenset sjøbunnen utenfor. Svært attraktiv beliggenhet og planer for byutvikling har bidratt i å sette fokus på det oppryddingsarbeidet som er nødvendig for å bedre situasjonen både på land og i sjøen.

ABB eier et industriområde på Brakerøya. Fra 1952 har det blitt produsert blant annet transformatorer, elektriske motorer og kjøleskap på ABBs tomt på Brakerøya. Det 94 mål store området er i dag sterkt forurenset av PCB, og til dels også av PAH og tungmetaller. Siste rapport i prosjekt ”Ren Drammensfjord 2015” viser som tidligere antatt at eiendommen er en aktiv kilde til utlekking av PCB til sjøen.  

ROM eiendom eier den gamle impregneringstomta til NSB på Brakerøya. Her ble det drevet impregneringsverk i perioden 1911 til 1972. Verket bestod av et trelastlager, en sag og et kokeri med tilhørende kreosottank. I tillegg til forurensningen fra virksomheten har det blitt foretatt en rekke utfyllinger som kan ha bidratt til forurensningssituasjonen. Hovedforurensningen er knyttet til kreosot fra impregneringen. Kreosot inneholder kreftfremkallende tjærestoffer av typen PAH. Forurensningsnivået er høyt, og grense for farlig avfall overskrides flere steder på eiendommen.

Statens forurensningstilsyn har gitt pålegg til opprydding for begge disse områdene. Tidligere foreslåtte tiltaksplaner i området har mottatt kritikk fordi ambisjonsnivået har vært altfor lavt. Disse planene må skjerpes og tiltak iversettes snarest for å rydde opp i forurensningen og stanse utlekking av miljøgifter til fjorden.

Gilhusprosjektet
Under Bellonas besøk i Drammensfjorden hadde vi også invitert NOAHs Carl Hartmann om bord for å diskutere Gilhusprosjektet. Den 63 mål store såkalte NCC-tomta på Gilhus i Lier kommune har vært alvorlig forurenset med miljøgifter. Forurensning på land er nå fjernet.

Kartlegging og risikovurdering av forurenset sjøbunn i Gilhusbukta har vist at det er behov for å rydde opp i olje- og tjæreforurensning etter spill fra tidligere industrivirksomhet. Forurensning og sedimenter pumpes på land og avvannes i et sedimentasjonsanlegg etablert på den tidligere NCC-tomta. Vannet behandles i renseanlegg før det slippes ut i sjøen igjen og de forurensede massene leveres til godkjent mottak. Etter mudring skal sjøbunnen dekkes til med kalkstein. Seabed Services som utfører mudringen er nå opptatt med et prosjekt i Marvika i Kristiansand men skal ferdigstille mudringen i Gilhusbukta i august/september i år.

Marius Dalen

marius@bellona.no