Utnyttelse av disse ressursene i dag er basert på høsting av naturlige bestander i tareskogene på kyststrekningen fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Økt uttak fra disse ressursene er ikke å anbefale, for tareskogene er viktige marine økosystem som har gått tilbake de senere år.

Bildet til høyre forstørres hvis du klikker på det.

Havbruk – mer enn fisk

Havbruksnæring i Norge har til nå vært synonymt med fiskeoppdrett, for en stor del oppdrett av rød fisk. Nå er tiden inne for å dyrke grønne vekster i havet, slik det har vært gjort i Asia i hundrevis av år.

Fiskeoppdrettsnæringen har økt kraftig siden 1970-tallet. I 2010 ble det produsert over èn million tonn fisk, med en salgsverdi på over 30 milliarder kroner. Det er ingen tvil om at havbruksnæringen er viktig for norsk økonomi, men det er store miljøutfordringer knyttet til næringen. Hvert eneste år rømmer store mengder oppdrettet laksefisk som utgjør en trussel overfor ville bestander av laksefisk. De bringer med seg lakselus klekket i oppdrettsanlegg og skaper problemer for vill-laksen. To andre store miljøbelastninger er knyttet til fiskeoppdrett: Overbeskatning av fisk som råstoff til fôr, og forurensning gjennom utslipp av næringssalter, organisk materiale og kjemikalier. Det trenger ikke å være slik. Det er et hav av alternative muligheter som kan redusere mange av problemene. Integrert havbruk er en av dem.

Integrert havbruk – en bærekraftig havbruksnæring

Integrert havbruk (Multitrofisk Akvakultur, IMTA) er en strategi for å utnytte næringsoverskuddet i oppdrett mer effektivt. Både et avfallsprodukt som avføring fra fisken og rester av fiskefôr som synker ned mot bunnen, kan være en enorm ressurs for oppdrett av andre arter som alger og blåskjell. I dag forurenser slike organiske rester sjøen og havbunnen. Blåskjell og alger som dyrkes i tiknytning til et oppdrettsanlegg kan i stor grad bidra til forbedring av miljøkvaliteten i det lokale økosystemet.

Bellona mener det er viktig å tenke langsiktig på fornybare ressurser, matproduksjon og miljø. IMTA medfører en rekke fordeler i tillegg til å forbedre miljøkvaliteten lokalt. Oppdrett av flere arter, og dyrking av alger åpner for produksjon av mat, fettsyrer, medisin og, ikke minst – bioenergi – på en bærekraftig måte.

Dessuten har internasjonale utprøvinger vist at IMTA kan gi stor økonomisk gevinst. Man får utnyttet det lokale miljøet og fasilitetene på en bedre måte ved diversitet i produksjonen enn ved satsing på en enkelt monokultur,  og det blir høyere profitt av flere produkter i stedet for ett. Det blir også flere arbeidsplasser innen en miljøvennlig bransje.

Norge – fremdeles i utprøvingsfasen

Norge ligger langt etter i utviklingen av IMTA-prosjekter, sammenlignet med land som Kina, Japan og Canada, tross statusen som en av de største produsentene av fisk i verden.

Mange land i verden satser stort på algeproduksjon og verdikjeder med forskjellige arter involvert, mens Norge kun så vidt er i gang med forskningsprosjekter. Det begynner å haste og komme i gang med industrialisering av en så lukrativ og grønn næringsvei.

Bellona er involvert i flere av IMTA-prosjektene her i landet, i samarbeid med både næringslivsaktører, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Et skapt økosystem som renser seg selv

Forskning har vist at blåskjell effektivt kan filtrere ut fiskeavføring og rester av fiskefôr og bruke det til næring. Dette er organisk avfall som ellers ville falt ned på sjøbunnen og forurenset. I tillegg kan blåskjell filtrere ut bakterier, virus og tidlig planktonisk stadiet av lakselus, uten selv å ta skade av det.

Blåskjell har høyere vekst (ca 50 % raskere for både alger og blåskjell) og mer matinnhold når de dyrkes i sambruk med fisk, uten at smak eller kvalitet er endret. Det viser forsøk gjort i Canada.

Alger har også flere positive effekter på voksestedet. De tar opp fosfor og nitrogen fra overskuddsfôret og fiskeavføringen. Alger har potensial til å redusere oppløst nitrogen med 35-100 %, noe som bidrar til å forbedre vannkvalitet og fiskehelse betraktelig.

Sirkelen sluttes når alger og blåskjell brukes i produksjon av fiskefôr. Undersøkelser har vist at også det bidrar til å øke fiskehelsen. Oppdrettsfisk trenger god kvalitet på fiskeforet, og en viktig bestanddel i fiskefôr er omega 3. Omega 3 er en begrenset ressurs som kun finnes i marine arter. De senere årene har oppdrettsnæringen redusert innholdet av fisk i oppdrettsfôret, fordi det er dyrt og i bidrar til overfiske. Prosentandelen av vegetabilske produkter i fiskefôr har økt, men det går en grense for hvor lavt omega 3-innhold fôret kan ha før kvaliteten på fisken synker.

Forsøk har vist at alger og blåskjell i fôret hever innholdet av omega 3 og utgjør en vesentlig kvalitetsforbedring(Ocean Harvest, Irland).

Marine arter på et lavere trofisk nivå kan også benyttes i fiskefôr, for eksempel muslinger, sekkedyr, krepsdyr og børstemark. Artene, som også har et høyt omega 3- og proteininnhold, kan med fordel inkluderes i et IMTA-prosjekt. I likhet med algene og blåskjellene vil de kunne nyte godt av overskuddsnæringen og organiske partikler som synker ned fra fiskemærene.

Photo: Foto: Bellona

Blåskjell – mer enn del av verdikjeden

Blåskjelldyrking nær oppdrettsanlegg kan bidra til å redusere utfordringen næringen har med lakselus.

Lakselusa, Lepeophtheirus salmonis, er i dag den parasitten som utgjør det største problemet i norske oppdrettsanlegg. Det brukes store ressurser nasjonalt og internasjonalt til forskning på bekjempelse av lakselus, men til nå har lusa vist seg vanskelig å bekjempe.

For å holde bestanden nede benyttes i hovedsak kjemisk behandling, hvor noe tilsettes fôret og annet tilføres direkte i vannet. Med årene har det vist seg at lakselusen utvikler økt motstandsdyktighet mot enkelte av preparatene. Dermed mister kjemikaliene sin virkning, men de negative effektene for miljøet lokalt fortsetter.

Enkelte oppdrettere benytter seg i stedet av biologisk avlusning ved hjelp av leppefisk og rognkjeks, noe som fungerer veldig bra.

Samtidig er det slik at lakselusa produserer planktonisk avkom som blir fraktet vekk med vannmassene og som smitter villaksen.

I 2011 publiserte Molloy mfl. en artikkel om testing av blåskjell som biofilter for tidlige planktonstadier av lakselus. Resultatet var oppsiktsvekkende positivt og viste hvordan blåskjell filtrerer ut og konsumerer store mengder lakselus i planktonstadiet.

En kombinasjon av beitende leppefisk\rognkjeks med filtrerende blåskjell kan dermed være fremtidens svar på lakselusproblemet. Leppefisk og rognkjeks spiser de modne hunnene som sitter på laksen mens blåskjellene reduserer videre spredning av planktoniske lakselus som slippes fra de modne hunnene.

Lakselus kan på denne måten være en ressurs til å dyrke opp andre arter, i stedet for å være et miljøproblem.

Blåskjell kan bidra til å redusere virus og bakteriesykdommer

Oppdrettslaks blir som nevnt regelmessig behandlet med ulike legemidler for å holde dem friske og parasitt-fri.

Dr. Thierry Chopin som er forskningssjef ved Canadian Integrated Multi-Trophic Aquaculture Network (CIMTAN) har over ti års erfaring med IMTA og har publisert over hundre artikler om temaet. Hans forskningsgruppe har gjennom flere år overvåket og analysert prøver fra både blåskjell og alger rundt oppdrettsanlegg. De har ikke funnet noen signifikante nivåer av farmasøytiske forbindelser som er gitt til laks i verken blåskjellvev eller tare. Andre resultater viser at blåskjell har evnen til å redusere forekomsten av smittsomme laksevirus i vannet (f.eks anemi virus (ILAV) og infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV)).

Blåskjell er ikke en vert eller vektor for ILAV og IPNV og det er sannslynlig at blåskjell kan fungere som et bio-filter for sykdom og forebygging. Dette tyder på at blåskjell og tang i IMTA systemer kan også tilby helsemessige fordeler til oppdrettsfisk og forbedre nivåer av mattrygghet.

Eksport til Europa

Selv om produksjonen av blåskjell i Norge har sunket de siste årene, innebærer IMTA positive utsikter for blåskjelldyrkere.

Et problem har vært å identifisere gode områder med optimale vekstrater. I 2010 laget Sintef en strategirapport for blåskjell i Norge. Rapporten konkluderte med at den norske blåskjellbransjen er drastisk redusert (produksjonsnivået i 2008 var bare 2000 tonn) og at det var lite som tyder på økning i den nærmeste fremtid. Dårlig kvalitet og uforutsigbarhet i leveranser er noen av årsakene. Blåskjellbransjen må antagelig skalere opp produksjonen til et mer kommersielt levedyktig nivå for å komme seg inn på europamarkedet.

IMTA-anlegg tilbyr en metode for dyrkning av blåskjell som kan øke produksjonen og gi et bedre og mer pålitelig utbytte, og samtidig være miljømessig bærekraftig.

Alger – MYE mer enn del av verdikjeden

Sukkertare (Laminaria saccharina) vokser vanligvis på beskyttede områder fra nedre tidevannssone ned til en dybde på 30 meter. Den vokser raskt fra tidlig vinter til april og tar mellom 2-4 år å bli fullvoksen. Sukkertare og stor tare-bestanden langs kysten av Norge har blitt redusert med ca 40-80 % (KLIF 2011) de senere årene i bestanden av (Laminaria hyperborea). Tapet skyldes antagelig temperaturendringer og eutrofiering. Eutrofiering skyldes økte nivåer av nitrater og fosfater i vannet, primært fra landbruk og akvakultur.

Sukkertare er et viktig habitat for kysttorsken og derfor kan nedgangen i tarebiomasse kan være en medvirkende faktor for redusert nivå av torskebestanden.

Dyrking av sukkertare i IMTA-systemer kan bidra til gjenetablering i områder hvor den ville tarebestanden er redusert, noe som igjen kan gi et løft til kysttorskbestanden.

Redusere forsuring av havet

Industrialisering og menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossilt brensel og hogst har ført til økte nivåer av karbondioksid i luften. En del av karbondioksidet absorberes av havet, som dermed får reduserte pH-verdier. Havet blir surere.

Sjøvann absorberer CO₂ for å produsere karbonsyre, bikarbonat og karbonationer. Karbonationer er avgjørende for forkalkningsprosesser som marine organismer trenger for å bygge skjell og skall (f.eks harde tropiske koraller, kaldtvanns koraller, visse typer plankton, hummer, blåskjell). Økning i atmosfærisk CO₂ vil føre til økning i konsentrasjon av karbonsyre og bikarbonationer. Dette påvirker vekstraten og livskvaliteten til marine organismer. Etterhvert som konsentrasjonen av hydrogen ioner i verdenshavene øker, vil pH synke og gjøre havet surere.

pH verdien i havet er redusert med om lag 0,1 enheter siden begynnelsen av den industrielle revolusjon. Det kan virke lite, men det er dokumentert flere negative effekter på marine organismer. Dersom nåværende CO₂ utslipp fortsetter, vil havet fortsette å gjennomgå en økt forsuring.

Makroalger tar opp karbondioksid i fotosyntesen og storskaladyrking av makroalger kan dermed bidra til å redusere forsuringen av havet. Effekten vil også ha en positiv effekt for kalkbyggende marine organismer.

Karbonnegative løsninger og bioenergi

Karbonnegative løsninger er et høyt prioritert fagområde for Bellona. Det foreligger klare tall på at verden ikke vil klare å ta de nødvendige globale utslippsreduksjonene for å nå målet om å unngå mer enn to graders global oppvarming, med mindre vi utvikler løsninger som kan ta mer klimagasser ut av atmosfæren enn de som slippes ut. For å få til dette må bærekraftig biomasse i mye større grad tas i bruk som energikilde, samtidig som fangst og lagring av CO₂ fremmes.

Landbasert dyrking av biomasse har sine begrensninger. Selv om det bindes opp mye karbon i skog, skjer dette tregt i sammenlignet med alger. Det kan ta tiår før trær kan høstes, mens det bare tar noen måneder før alger kan høstes. En av de store utfordringene for verden er å skaffe til veie nok biomasse for å oppnå et karbonnøytralt samfunn. Dyrking på land vil ofte komme i konflikt både med matproduksjon og bevaring av viktige regnskogsområder.

Et betydningsfullt bidrag til denne utfordringen vil være å identifisere og utforske areal og muligheter biomasseproduksjon som ikke går på bekostning av dyrkbar matjord eller viktige biotoper på land. Her kan alger ha en sentral rolle.

Oppbygging av en konkurransedyktig næring for mottak og distribusjon av algeprodukter avhenger av en bærekraftig produksjon av alger.

Som nevnt kan alger binde store mengder CO₂ i sin biomasse. Bare i den tareskogen langs norskekysten som har blitt borte siden begynnelsen av 70-tallet, ca 2000 kvadratkilometer, kunne 36 millioner tonn CO₂ blitt lagret, i følge NIVA. Det tilsvarer nesten et helt års utslipp av CO₂ fra Norge ( 40–45 millioner tonn). Gjenetablering av tareskog kan således bli et viktig bidrag til Norges tiltak for CO₂ fangst.

Ny kystnæring

Utvikling av en marin biomasseproduksjon til energiformål kan etablere en langsiktig ny næring basert på bærekraftige prinsipper. Dyrking i kystnære områder kan etableres innen relativt kort tid. Dette vil gi viktig input til videre satsing.

Ocean Forest Project

Storstilt dyrking i åpent hav, hvor det virkelig store potensialet ligger, vil kreve en betydelig forsknings- og utviklingsinnsats.

Mange IMTA-anlegg i kombinasjon med en havturbinpark og andre elektrisitetskilder som bølgekraft, solkraft og tidevannsturbiner kan gi grunnlag for å produsere store mengder mat, biomasse og energi. Metoden vil i tillegg kunne dempe effektene av klimaendringene og gjøre fjord og havområder renere/friskere.

Et betydningsfullt bidrag til denne utfordringen vil være å identifisere og utforske arealer og muligheter på grunnere områder på norsk kontinentalsokkel.

Gjennom Bellonas arbeid med å finne løsninger er vi blitt overbevist om at det finnes et hav av muligheter. Et hav hvor ulike arter i økologisk samspill, kombinert med synergier mellom forskjellige teknologier kan romme en av fremtidens løsninger; Ocean Forest Project. Makroalger (tang og tare) kan dyrkes i stort omfang. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Storstilt dyrking av alger kan bidra til å redusere klimaendringene gjennom sitt opptak og lagring av CO₂ – og Norge med sin kyst-linje og kontinentalsokkel egner seg ypperlig. Hvis vi strekker ut Norges kystlinje, vil den rekke seks ganger rundt jorden! Sammen med tilførsel av næring via Golfstrømmen, gir dette oss en unik mulighet til å binde biomasse i tang, tare og blåskjell. Kan vi så bruke oppdrettsnæring, offshore vindkraft, blåskjell, tang og tare, mikroalger, bunndyr til å møte klimautfordringene og befolkningsveksten i verden? med teknologi for oppstrømning av næringsstoffer fra dypere vann.

Bellonas Ocean Forest Project består av integrert havbruk hvor vi utnytter dagens oppdrettsanlegg til produksjon av biomasse som skjell, tare og mikroalger. Dagens oppdrettsindustri i Norge egner seg svært godt og vil bidra gjennom sine utslipp av næringssalter til økt vekst. Samtidig vil slik produksjon føre til bedre miljøforhold for oppdrettsfisken. Bellona vil gjennom arbeidet med Ocean Forest Project søke å finne nye måter å produsere store mengder mat, biomasse og energi og samtidig fange store mengder CO₂. Det uorganiske karbonet i sjøvannet etterfylles av CO₂ fra atmosfæren. Ved å øke biomassen av alger og organismer kan man bidra til å redusere klimagassen CO₂.

Makroalger har en maksimal produktivitet på ca 2 kg karbon pr kvadratmeter pr år. Dette er 2-3 ganger mer enn sukkerrør, som er ansett som en av de beste plantene for avling til bioenergi. Etterspørselen etter biodrivstoff vil bare øke i fremtiden, og vi tror at det vil være stor interesse fra energiselskapene for å skaffe seg tilgang til ”grønne energikilder” basert på fornybare ressurser i stedet for satsing på fossil energi. Bellona mener at det blir viktig fremover å satse på tredje generasjonsbiodrivstoff (fra alger) fordi det ikke krever landareal og potensialet for tilgang og vekst kan bli stort. Etter estimater fra Sintef så ligger utbyttet på cirka ett tonn karbohydrat per mål, noe som vil gi ca. 600 liter etanol. Potensialet kan bli enda større ved bedre utviklet. Det er beregnet at et areal på størrelse som Vestfold fylke kan produsere etanol som tilsvarer 2–3 % av verdens bioetanolproduksjon. Dette er nok til å dekke halvparten av etterspørselen i EU.

I fremtiden håper Bellona at OFP kan utvikles til storskala-anlegg som utnytter infrastruktur fra offshore-vindpark, tidevannsturbiner og bølgekraft, sammen med økt produksjon av biomasse.

Av alger kan man lage…

Plastikk

Ta en titt rundt deg! Det meste av det vi spiser, drikker eller bruker er pakket i petroleum plast som er et materiale laget for å vare evig. Tatt fra våre ikke fornybare oljereservoarer. Når vi er ferdige med produktet så kaster vi det. Denne kaste mentalitet er et relativt nytt fenomen. For bare to generasjoner siden, pakket vi våre produkter i gjenbrukbare eller resirkulerbare materialer som glass, metaller og papir. I dag er våre havområder, landområder og strender søppelplass for plastemballasje. Dette er ikke bare estetisk stygt men skaper et stort problem for vårt dyreliv og biologiske mangfold både på land og i vann.

Det kan ta flere tusen år før plastikk brytes ned i naturen. Plastikk brytes ned til mindre partikler over tid i havet men de brytes ikke ned helt. I havet så opptrer plastpartiklene som svamper eller gir fra seg miljøgifter som PCB, DDT og andre pesticider. Disse organiske miljøgifter kalles «POPs» og blir spist av marine organismer som igjen kan spises av mennesker hvis organismen ikke dør selv av kvelning eller forgiftning.

Tenk hvis all plastikk rundt oss var laget av alger? Det er faktisk mulig. Alger er en kilde for biopolymer produkter. Teknologien er tilgjengelig og har blitt testet ut. Plastprodusenten Cereplast har gjennom flere år arbeidet med alternative muligheter for å lage plastikk fra planter. De har gjort flere tester med alger som har vist seg å egne seg bedre på grunn av at veksthastigheten er mye raskere hos alger enn hos land planter. Bioplast fra alger har en mye mindre innvirkning på miljøet ettersom de brytes ned innen 180 dager uten å etterlate noen skadelige kjemiske rester.

Mat

Befolkningsveksten fortsetter å øke og er estimert til å passere 9 milliarder mennesker i utgangen av 2050. Verden trenger mer mat.

Det blir viktig å forvalte havets ressurser på en bærekraftig måte som er i harmoni med naturen. Når vi høster ressursene i en hastighet som er større enn hva naturen klarer å produsere tilbake må vi dyrke maten selv. Alger har et høy næringsrik innhold av proteiner, vitaminer, essensielle fettsyrer, antioksidanter og mineraler. Omega 3 oljer fra fisk kommer selvfølgelig kommer fra alger som fisken har spist. Det er mange muligheter til å dyrke andre arter som har stor kommersiell eksport verdi som fisk, alger og blåskjell i forbindelse med IMTA system: Ærfugl, hummer, krabber, kråkeboller, børstemarker, reker, sjøpølser, sekkedyr (høyt protein innhold, biofilter, omega 3).

Medisin, kosmetikk og helseprodukter

Det er tonnevis med dokumentasjon på positive helseeffekter fra mange alger og evertebrater. Alger og evertebrater benyttes kommersielt i helsekostprodukter og kosmetikkprodukter mange steder i verden. Alger, anemoner, muslinger, sjøpølser, sekkedyr, kråkeboller, krepsdyr, børstemarker og slimål inneholder biologisk aktive komponenter som kan utnyttes av farmasien, den kjemiske industri eller som næringsmiddel. Bare for å nevne noen så kan alger brukes medisinsk ved struma, hormon behandlinger, fedme, åreforkalkning, diabetes, malaria, HIV-infeksjon, fordøyelsesforstyrrelser, brystkreft, candida, hoste, forstørrede lymfekjertler, tretthet, tungmetallforgiftning, lavt blodtrykk og revmatisme. Anemoner har stoffer som kan brukes både til smertestillende medisin og til cellegift. I magesekken til sjøpølser finnes molekylet NGNA, som har en svært effektivt mot forkjølelsesviruset Rhinovirus og influensavirus.

Energi

Alger kan produsere karbonnøytralt biodrivstoff uten å fortrenge matproduksjon fra dyrkbar jord. Store kommersielle aktører har knyttet seg opp mot produksjon av biodiesel og drivstoff til fly fra alger. Blant energiproduktene er også bioetanol og biogass av interesse. Det forskes også på om man i fremtiden kan bruke alger til å fremstille hydrogen.

Gjødsel

I mange land rundt om i verden brukes makroalger som gjødsel. Makroalger inneholder alle sporstoffer og plantenæringsstoffer som er nødvendige for sunne avlinger, i tillegg alginater som er kjent for å være en utmerket jordforbedringsmiddel.

Papir

Chungnam National University i Korea har inngått et samarbeid med elektronikk giganten Samsungom et stort prosjekt på 500 hektar offshore hvor de skal lage papir av rødalger. De hevder at rødalgens papirmasse kan produseres med mindre energi enn trær og at det ikke krever fjerning av lignin forbundet med tremasse.

Shiro Alga Carta i Italia har produsert papir fra alger siden 90 tallet. Metoden er patentert.

Bunnstoff

Marine alger produserer et bredt spekter av kjemisk aktive metabolitter som et hjelpemiddel til å beskytte seg selv mot andre organismer. Disse aktive metabolitter har antibakteriell, antialge, og soppdrepende egenskaper som er effektive i forebygging mot begroing. Disse stoffene har potensiell bunnstoffegenskaper og kan produseres kommersielt og benyttes som fremtidig miljøvennlige bunnstoffer.

Tekstiler

Kina kan starte produksjon av algeklær i stor skala etter at et forskningsteam ved Qingdao universitetet har funnet en metode for å utvikle algefibre ut av visse algesorter. Algefibrene som kan veves til stoffer og klær har sin opprinnelse i havet, og skal derfor være motstandsdyktig mot brann. I tillegg inneholder fibrene metallioner, som skaper god beskyttelse mot elektromagnetiske bølger og radioaktivitet.

Hva kan vi lage av petroleum som vi ikke kan lage av alger?

Fint lite! Det betyr at vi kan fint klare oss uten ved å bruke de naturlige ressursene og forvalte de riktig. Det er ingen tvil om at petroleumsnæringen har hatt en viktig rolle i verden med bidrag til energi, plastikk, kjemiske komponenter og ikke minst økonomi, men den har også hatt en enorm ødeleggende effekt på naturen globalt. Av miljøskader så inkluderer det partikkel forurensning, dannelse av sur nedbør gjennom utslipp av svovel partikler og NOx-forbindelser og CO₂-utslipp som bidrar til global oppvarming. Det er et stort behov og et globalt ansvar for å finne alternativer til oljeproduksjon.

Alger er per i dag lite brukt som erstatning for mange av petroleumsprodukter, men interessen har derimot økt de siste årene og flere har fattet verdien av algenes enorme potensial. De fleste produkter fra petroleum kan erstattes med produkter fra alger. Metoder har vært utført i både liten og stor skala og teknologier er tilgjengelig. Petroleum er godt innarbeidet og er derfor høyere kostnadseffektiv enn alger på nåværende tidspunkt. For at alger skal komme opp på et like stort kostnadseffektivt nivå må det stor satsning til fra både forskningsinstitusjoner, næringsaktører og politikere.

«Upwelling» kan være løsningen i områder med tilgang på lite næring

Alger trenger næring, CO₂ og sollys for å vokse. I spesielt næringsfattige områder kan det være nødvendig eller ønskelig å tilsette ekstra næringsstoffer for å øke produksjonen. Ved å sette vannmassene i bevegelse kan man løfte næringen opp i sonen hvor det finnes tilgang på lys og dermed inngå i produksjonen av biomasse. Et forsøk gjennomført av Havforskningsinstituttet i Lysefjorden viste at ved å pumpe brakkvann i rør med en 60 kW pumpe ned på 30 meters dyp ble algeproduksjonen innenfor et fjordareal på 10 km² tredoblet. I følge Havforskningsinstituttets rapport for 2012 så binder denne algeveksten ca. 5500 tonn CO₂ per sesong som tilsvarer 50 % av CO₂ utslippet i kommunen. Det har vist seg i ettertid med dette prosjektet at upwellingen har økt produksjonen av makroalger og blåskjell samt redusert produksjonen av giftige mikroalger som tidligere har vært en stor klam om foten til blåskjelloppdrettere. Havforskningsinstituttet har når lagt inn en større og mer effektiv pumpe som skal øke produksjonen betraktelig.

Arealbruk

Arealbruken i kystsonen reguleres gjennom den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Det har vært og det fortsatt debatteres om arealer i forbindelse med oppdrettsnæringen skal reduseres, økes eller settes til null vekst. Økt bruk av kystsonen og flere aktører kan føre til interessekonflikter. For at det skal bli mulig å dyrke makroalger kommersielt i et IMTA system så vil det krever større areal. Hvis denne verdiskapingspotensialet til alger skal realiseres må det gis nødvendig prioritet slik at arealbehovet sikres. Det er viktig å forstå at arealet har ingenting med bærekraftighet å gjøre. Arealet kan være lite og ikke bærekraftig. Det kan også være stort og bærekraftig. Oppdrettsnæringen i dag bruker bare 0,1 % av kysten vår. Det er veldig lite og det burde ikke være noen problem med å øke arealet hvis det drives bærekraftig og forvaltes riktig. Dyrking av alger vil ikke komme i konflikt med fiske, tvert imot, der alger gror kommer fisken.