Blåskjell som nøkkel til bærekraftig havbruk

Mel_Blaaskjell_skall_Ocean Forest_2 Ocean Forest blåskjellmel Credit: Bellona

Bellona og Lerøy Seafood Group ASA i Bergen dannet i 2013 Ocean Forest AS. Visjonen er å minimere miljøavtrykket fra havbruk blant annet ved å produsere bærekraftige ingredienser til fiskefôr.

– Nå er de første åtte tonnene blåskjellmel produsert, sannsynligvis det største omfanget som er produsert her til lands.

Nå gjenstår videre forsøk, men vi har stor tro på at dette skal bli en sentral del av kostholdet til oppdrettslaks i fremtiden, sier Frederic Hauge.

– Får vi dette til, kan blåskjell kanskje delvis erstatte soyamel fra Brasil og fiskemel i fôret til havbruksnæringen. Blåskjell er flere hakk lavere på næringskjeden enn fisk, så her snakker vi om en mye mer bærekraftig produksjon, sier han.

Blåskjellmel har en rekke fordeler, og kan være svaret på flere av de store problemene havbruksnæringen i dag sliter med.

Fra plantefôr til blåskjellmel

Begrenset tilgang på fiskeolje og fiskemel er en stor årsak til at dagens fiskefôr består av en stor del planteråvarer. Som vegetabilsk kilde til protein i fiskefôr brukes hovedsakelig soya og noe hvete og solsikke.

– Disse vegetabilske proteinråvarene i fôr til laks er langreiste samt at de krever bruk av store landareal, ferskvann og sprøytemidler, forklarer Solveig van Nes, leder for Bellonas havbruksarbeid.

– Både ferskvann og dyrkbart landareal er begrensede ressurser, og sprøytemidler en uønsket tilførsel av giftstoffer i naturen. Vi må derfor finne bedre metoder for å øke matproduksjonen til en økende verdensbefolkning, fortsetter hun.

– Blåskjellmel inneholder mye protein og passer derfor godt i fiskefôr. I motsetning til planteprotein inneholder dessuten protein fra blåskjell alle de aminosyrene som laksen trenger.

Dyrking, ikke oppdrett

– Å utnytte blåskjell som råvare til laksefôr er det vi er kommet lengst med. Senere har vi tro på at vi også kan benytte tang og tare, eller makroalger, som et annet råstoff, sier Harald Sveier som både er teknisk sjef i Lerøy Seafood Group ASA og daglig leder i Ocean Forest AS.

Han understreker at det her er snakk om dyrking, ikke oppdrett av blåskjell. Forskjellen er at ved oppdrett tilføres det næring, ved dyrking er det snakk om å legge til rette for konsentrert produksjon av blåskjell basert på de næringsstoffene som allerede er i sjøen.

Blåskjellmel Foto: Bellona

Blåskjellmel Foto: Bellona

Integrert havbruk

– Vi vet at blåskjell spiser lakselus, og at de også kan utnytte avfall og næringsstoffer som går til spille i lakseproduksjonen. Ved å legge produksjonen av blåskjell i umiddelbar nærhet til laksemerdene, kan flere mål nås samtidig, slår Bellona-leder Frederic Hauge fast.

– Med en slik integrert produksjon kan vi skaffe mer energieffektiv næring til laksen, vi kan rense vannet for lus og vi kan redusere omfanget av avfall og unødige næringsstoffer. Dette er nybrottsarbeid. I stedet for å skrive rapporter, går vi nå ut i det virkelige livet og skaffer oss kunnskap i praktiske forsøk sammen med en av verdens største havbruksselskap, avslutter Bellona-lederen.

Maya Vedeld

maya@bellona.no