Tare: fremtidens mat, energi, fôr – og grønne arbeidsplasser

Frederic Hauge på merdkanten Frederic Hauge på merdkanten på Ocean Forest lokaliteten Rongøy.

Bellona har siden 2008 jobbet med å finne måter på å benytte det vi har overflod av (CO2, sjøvann og sollys) til å produsere det vi trenger mer av (mat og biomasse som råvare til ren, fornybar energi).

Onsdag forrige uke inviterte Bellona og Lerøy Seafood Group til visning av Ocean Forest lokaliteten Rongøy for å vise resultatene fra sitt samarbeidsprosjekt. Ocean Forest ble lansert i august 2013 med det formål å se på mulighetene som ligger innen havbruksnæringen med økt ressurseffektivitet og redusert miljøavtrykk.

Bakgrunnen for Ocean Forest er å se på mulighetsrommet i havet for å besvare verdens ressursknapphet og miljøutfordringer. Verdens fremtidige konflikter vil handle om kampen om tilgang til ren energi, mat og rent drikkevann. Dyrkbart landareal og ferskvann er knapphetsressurser, og likevel brukes 70 prosent av dagens ferskvann til landbasert matproduksjon,

– Vi lever på en blå planet. 70 prosent av jordens overflate er hav, men kun 2 prosent av det vi spiser kommer fra havet. Det er estimert at det globale matbehovet vil øke med 70 prosent innen 2050. Det er avgjørende at det behovet møtes med minst mulig miljøbelastning og med minst mulig bruk av knapphetsressurser, derfor må vi se på mulighetene i havet, sier leder for havbruk i Bellona, Solveig van Nes.

Med på turen ut til Lerøy Seafood Groups anlegg på Rongøy utenfor Bergen var journalister, næringsinteresserte, politikere og representanter fra Ocean Forest, Bellona og Lerøy.

Deltakerne fikk se 1500 meter med dyrket butare og sukkertare som ble satt ut i høst og skal høstes i mai.

– Taren utnytter næringssaltene fra laksen på samme lokalitet og det er fantastisk å se så gode resultater etter all innsatsen, sier Solveig van Nes.

Peder Kolbeinshavn  (Lerøy) viser fram sukkertaren Peder Kolbeinshavn (Lerøy) viser fram sukkertaren.

Karbonnegative løsninger

For å vinne klimakampen og begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må vi ta i bruk karbonnegative løsninger. Mer karbon må fjernes  fra atmosfæren enn det som slippes ut. Slike løsninger vil kreve storstilt dyrking av biomasse som tar opp CO2. Bellona ønsker ikke at denne biomassen skal produseres på land og konkurrere mot verdens matproduksjon.

Biomasse produsert i havet reduserer CO2 i atmosfæren og bidrar til mindre forsuring av havet. Tare er godt skikket til produksjon av biodrivstoff som kan erstatte fossile råvarer. Sammenlignet med soya, som i dag benyttes til produksjon av biodrivstoff, vokser tare mye raskere, er mer arealeffektive og krever verken ferskvann eller gjødsel. Tare er rundt 5-6 ganger mer arealeffektive enn landbasert biomasse.

– Det er raskere å få boretillatelse i Barentshavet enn å få dyrke tare ved lakseanlegg, ifølge Bellona-leder Frederic Hauge.

Frederic Hauge smaker sukkertaren Frederic Hauge tester sukkertaren.

Og han legger til, Men det er en grunn til at vi er utålmodige. Potensialet i algedyrking langs norske kysten er enormt. FNs klimapanel var tydelige i sin uttale i den siste klimarapporten. Vi må erstatte fossile kilder med biomasse til å produsere bioenergi, og vi må få plass karbonnegative løsninger, for å vinne klimakampen. Dyrket tare kan være en stor del av løsningen for å oppnå nettopp dette.

Et fruktbart samarbeid

Tross en del utfordringer i fremdriften med Ocean Forest er Lerøy og Bellona fornøyde med prosjektet og dagens resultater.

– Samarbeidet med Bellona er spennende og utrolig utfordrende. De legger ikke fingrene imellom når det er noe de mener. De utfordrer oss mer enn det vi finner behagelig, men de er også utrolig konstruktive når det gjelder å finne løsninger. Sånne folk trenger vi. Enhver næring skulle hatt sitt eget Bellona til å utfordre seg, sier Harald Sveier i Lerøy, og som også er daglig leder i Ocean Forest.

Les mer her om status i  Ocean Forest

Agnes Arnadottir

agnes@bellona.no