Oslo, 23.07.1999

SFTs håndtering av kvikksølvutslipp fra manganindustrien er sterkt kritikkverdig

Det finnes tre mangansmelteverk i Norge, i Øie, Sauda og Porsgrunn. Elkem eide inntil nylig de to sistnevnte. De fleste kommersielt tilgjengelige manganmalmer inneholder betydelige mengder med kvikksølv. Dette innebærer at de tre smelteverkene i lang tid har belastet miljøet med store kvikksølvutslipp. Utslippene har hovedsaklig skjedd til luft, men vann og jord er også rammet i en viss grad. Disse store utslippene har ikke vært underlagt effektive restriksjoner fra SFTs side.

De to Elkem-eide bedriftene benyttet inntil ca. 1990 sørafrikansk kvikksølvholdig malm. Etter dette ble leverandør byttet til det australske Broken Hill Propriety som tilbyr en manganmalm som har meget lavt kvikksølvinnhold. Dette innebar at kvikksølvutslippene fra de to bedriftene ble redusert til omlag 6 kg per år. Til tross for at dette utgjør 5-6% av det samlede norske industriutslipp av kvikksølv, er utslippet ikke omfattet av bedriftens utslippstillatelse. Dette er en meget alvorlig mangel ved utslippstillatelsen, som har vedvart over lengre tid.

De to bedriftene ble senere solgt til det franske gruveselskapet Eramet. Overtakelsesdatoen var 01.07.99, men alle relevante detaljer rundt overtakelsen var kjent i god tid før dette. Eramet eier en mangangruve i Gabon som heter Comilog. Det er naturlig at de nye eierene ønsker at de norske mangansmelteverkene skal benytte manganmalm fra selskapets egne gruver. Denne malmen har et kvikksølvinnhold på 1,2 milligram per kilo. Dette gjør at kvikksølvutslippet fra smelteverkene ville bli omlag 40 ganger større enn før. I og med at kvikksølvutslippet ikke er underlagt begrensninger i bedriftens utslippstillatelse kan dette ha medvirket til at de nye eierene vurderer den nye utslippssituasjonen som mindre alvorlig enn den er.

SFT ble underrettet om den kommende og dramatiske økning i kvikksølvutslippene på et møte med representanter for Eramet Norway den 16de april 1999. På dette tidspunkt var bruken av den nye malmen allerede påbegynt og den dramatisk forverrede utslippssituasjonen må ha vært helt åpenbar for SFT. Beklageligvis valgte SFT å ikke reagere. Dette virker helt uforståelig for oss.

I senere korrespondanse med bedriften slår SFT fast at nye kvikksølvutslipp vil være ulovlige og at bedriften må søke om utslippstillatelse for kvikksølv. SFT påpeker imidlertid ikke at utslippene må opphøre. Da SFT på dette tidspunkt var godt kjent med at store utslipp allerede hadde funnet sted i flere måneder, virker dette som en legitimering av de ulovlige utslippene. Et forvaltingsorgan kan ikke forsvare en slik fremgangsmåte.

Generelt sett er Bellona godt førnøyd med det arbeid som gjøres fra SFTs side. I denne konkrete saken er imidlertid saksbehandlingen så slett at den, etter vår oppfatning, ligger meget nærme grensen for straffbare forhold. Vi håper at SFT i tiden fremover vil sette inn de nødvendige tiltak for å korrigere den svært uheldige situasjonen som har oppstått.

Vi står selvfølgelig til diposisjon for spørsmål, synspunkter og kommentarer.

Kopi: Eramet Norway

MD