Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Høringsuttalelse
Søknad om utslippstillatelse, Pronova Biocare as i Sandefjord

Bellona og Sandefjord Naturvern krever at Pronova Biocare ikke får økt sine utslippsbegrensninger til Sandefjordsfjorden. En eventuell produksjonsøkning kan kun tillates dersom tiltak iverksettes for å holde utslippene innenfor dagens utslippsregime. Videre krever vi at konsekvensene av det svært sure avløpsvannet til fjorden utredes.

Utslippssøknaden
Pronova Biocare søker om å øke sine utslipp av KOF og fettstoffer til Sandefjordsfjorden betydelig. Som følge av økt produksjon ønsker bedriften å få følgende utslippsbegrensninger for sin virksomhet:

Begrensningene for 12. mnd. middelverdi vil tillate utslipp av fettstoffer og KOF på henholdsvis 31 tonn og 529 tonn pr. år. Dette representerer nesten en firedobling i forhold dagens utslipp fra Pronova Biocare AS. Dette er stikk i strid med de overordnede mål for Sandefjordsfjorden. Det har vært omfattende korrespondanse i knyttet til dette og vi viser til denne i det følgende.

Det er to hovedbeskymringer knyttet til Pronova Biocare sin utslippssøknad.

• Bedriften ønsker å kraftig øke sine utslipp av KOF og fettstoffer til Sandefjordsfjorden. Denne type utslipp reduserer oksygeninnholdet i vannmassene og samlet kan de totale utslipp få følger for en rekke organismer i fjorden.
• Bedriftens avløpsvann har svært lav pH. Effektene av dette er ikke undersøkt. Produksjonsøkningen bedriften planlegger vil øke mengden avløpsvann og eventuelle miljøskader av det meget sure vannet vil bli forsterket i forhold til dagens situasjon. En rekke marine organismer er svært følsomme ovenfor selv små endringer i pH.

Historiske utslipp fra bedriften
I følge bedriftens egenrapportering til Statens forurensningstilsyn (SFT) har de stort sett greid å holde seg innenfor grensen for de årlige utslippsbegrensningene. Utslippet av fettstoffer har imidlertid økt fra 1997 og i 2001 ble utslippstillatelsen overskredet med 1,2 tonn. Det har også i løpet av årene blitt rapportert inn flere overutslipp og akuttutslipp.

Utslipp av fettstoffer og KOF
Utslippene av fettstoffer og KOF fører til nedbrytning av organisk materiale og forbruk av oksygen. Oksygenforholdene i den indre del av Sandefjordsfjorden har ved flere anledninger blitt referert til som «på vippen». Miljøvernsjef Lars Guren i Sandefjord kommune bekrefter at det har vært lavt oksygennivå i enkelte områder innenfor Tranga. NIVA rapport 734/98 på oppdrag fra SFT sier følgende om oksygenforholdene i Sandefjordsfjorden: «Oksygenforholdene innenfor Tranga er fra mindre god til meget dårlig.»…..»I indre fjord er det målt totalt oksygenfrie vannmasser i bunnvannet.»

Pronova Biocare produserer fiskeolje og fiskeoljekonsentrater og har utslipp av prosessvann på 15 m dyp i indre del av Sandefjordsfjorden. Utslippet inneholder fettstoffer (glyserider, fettsyrer og etylestere), etanol, glyserol, nitrogen og fosfor. NIVA har på oppdrag av bedriften laget en rapport om utslippenes effekter i resipienten.

«I henhold til Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse fra Pronova til SFT har gjennomsnittlig årlig utslipp til Sandefjordsfjorden for perioden 1998 – 2000 vært på 4 tonn fett, 11,9 tonn metanol (ikke utslipp av metanol etter 2001), 2,3 tonn tot. N, 17 kg tot. P, 160 tonn KOF og pH i avløpsvann på 2,0. Basert på disse utslippsdata vil de viktigste effektene fra Pronovas utslipp til Sandefjordsfjorden være relatert til nedbrytning av organisk materiale og forbruk av oksygen og muligens også pH. Oksygenforbruk vil være i form av direkteforbruk (KOF) og et indirekte forbruk av oksygen i form av tilførte næringssalter som kan øke produksjon av planktonalger i fjorden som forbruker oksygen ved nedbrytning.

Rapporten opererer med et gjennomsnittlig utslipp av fettstoffer på 4 tonn. Dette tallet er gjennomsnittet for årene 1998 – 2000 og blir misvisende. Tar vi gjennomsnittet for de to sist innrapporterte årene blir utslippet dobbelt så stort, 8 tonn/år. Hvis vi går ut i fra bedriftens utslippssøknad må vi legge et utslipp på 31 tonn/år til grunn for effektene på fjorden.

Tallene som må legges til grunn for beregningene er 31 tonn fett og 529 tonn KOF pr år.

Rapporten tar tydeligvis utgangspunkt i dagens situasjon og ikke hvorvidt utslippene bedriften søker om i sin tillatelse vil gi negative miljøeffekter på fjordområdet innenfor Tranga. NIVA konkluderer med at utslippet som ligger til grunn i rapporten kan gi en reduksjon i oksygeninnholdet i vannmassene fra 10 mgO2/L til 7,5 mgO2/L. Dette er kun effekten av dagens utslipp gjennom avløp U8.

Det er mulig å rense utslippene av KOF og fettstoffer fra Pronova Biocare AS. Nabobedriften Oleon Scandinavia sier vil vil redusere sine utslipp betraktelig ved å investere i renseteknologi og gjennomføre optimalisering av prosesser. Produksjonsdirektør Kjetil Olsen i Pronova bekrefter at selskapet kan redusere utslippene men hevder det vil bli kostbart. Hvis det er slik at Pronova ikke aktivt går inn for å redusere sine utslipp bør bedriften ikke få invilget sin søknad om å øke produksjonsrammen til 800 tonn i året. Senest 26. april 2003 står det i sandefjords Blad om hvor godt Pronova Biocare gjør de økonimisk. Selskapet gjør det særlig godt i Norge, Sverige og Danmark og burde ikke ha problemer med å redusere sine utslipp.

Ukjente effekter av svært lav pH i avløpsvannet
Avløpsvannet fra bedriften er svært surt, med en pH så lav som 2,0. NIVA skriver i sin rapport at effekter av lav pH ikke kan vurderes da syreinnholdet i utslippet ikke er kjent.

«Mulige effekter i resipienten på f.eks. planteplankton (alger) og dyreplankton kan derfor ikke vurderes.»

Videre skriver NIVA at mange marine organismer er sensitive ovenfor små endringer i pH. I forbindelse med Pronova Biocare sitt ønske om å øke produksjonen betraktelig vil vi også få en økt mengde avløpsvann med pH rundt 2,0. Effekten av avløpsvannets lave pH-verdi må utredes før det eventuelt blir aktuelt å øke produksjon og følgelig også mengden avløpsvann.

Utslipp til fjorden må vurderes samlet
Rapporten som NIVA utarbeidet for Pronova Biocare omhandler kun bedriftens utslipp gjennom avløp U8 til fjorden. Nabobedriften Oleon Scandinavia slipper også ut store mengder KOF og fettstoffer. Samlet har disse en effekt på fjorden som er større enn det som beskrives i rapporten. For at bæreevnen i den indre delen av Sandefjordsfjorden ikke skal overstiges må alle utslipp vurderes samlet. Når det er mulig for nabobedriften å redusere sine utslipp av KOF og fettstoffer er det uakseptabelt å tillate en firedobling i utslippene fra Pronova.

Andre kommentarer
Som unnskyldning for å øke utslippene uttaler produksjonsdirektør Kjetil Olsen at bedriften likevel kan ha god samvittighet på miljøsiden. Dette av følgende grunn:

«Vi bidrar økonomisk til arbeidet med å rense opp i indre deler av fjorden.»

Næringslivet i Sandefjord stilte kun små beløp til disposisjon for mudring og deponering i Kamfjordkilen. Å betale noen kroner for at bedriften i lang tid har påvirket fjordmiljøet negativt gir absolutt ikke bedriften rett til å ytterlige forurense fjorden.

Oppsummering
Bedriftens ønske om å slippe ut nesten fire ganger så mye KOF og fettstoffer til fjorden kan ikke godtas. Bellona og Sandefjord Naturvern krever at:

• Bedriften ikke får øket sine utslippsbegrensninger. Når bedriften viser såpass liten vilje og initiativ til å redusere sine utslipp av KOF og fettstoffer bør heller ikke ønsket om økt produksjonsramme tillates. En øket produksjon kan kun tillates dersom bedriften klarer dette innonfor dagens gjeldende utslippsbegrensninger.
• Effekten av det svært sure avløpsvannet (pH =2,0) må utredes. En eventuell økning i bedriftens produksjon vil også følgelig øke mengden sur avløpsvann til fjorden med påfølgende økte konsekvenser. En utredning av disse effektene må foreligge og gjennomgå en vurdering før en eventuell produksjonsøkning kan tillates.