Utslippet av 11.000 liter fyringsolje skjedde da nesten 3000 tonn olje skulle losses over fra en tankbåt til en lagertank. Brudd i en tilførselsledning forårsaket oljesøl i Glommas nedre del og rundt Hvalerøyene. Opprydningstiltak ble ikke satt i verk før etter fire dager, noe som førte til at kun 1000 liter av oljen ble samlet opp. Oljeutslippet fikk også katastrofale følger for fuglelivet i reservatet på Øra, der flere fugler måtte avlives. I etterkant er det blitt avdekket flere forhold som gjør utslippet meget alvorlig.

Kritikkverdige forhold i oljesystemet til Borregaard
Oljeutslippet skyldtes brudd i en tilførselsledning, noe som førte til at olje lakk ut under lossing gjennom et hull på cirka 2 millimeter i diameter. Det aktuelle røret som førte til oljelekkasjen ble lagt i 1965. Det har vært en rekke mindre lekkasjer fra oljesystemet de siste fem årene, noe som tyder på at store deler av ledningssystemet burde vært skiftet ut.

Deler av røret ligger i kulvert under bakkenivå langs kaien og er dekket av tunge betongplater (se bilde). En kulvert er en kanal for føring av rør i bakken. Det var altså ikke mulig å gjennomføre visuell kontroll da lossingen av fyringsoljen fant sted. I tillegg var det hull i kulverten slik at oljelekkasjen rant ned i elven. I utslippsrapporten Borregaard oversendte Statens Forurensingstilsyn 17. mars anføres det at ”kulverten har til hensikt å sikre rørene mot ytre påkjenning samt å gjøre rørene tilgjengelige for vedlikehold og kontroll. Kulverten er ikke ment til å fungere som et oppsamlingsbasseng.” Det er svært klanderverdig at Borregaard ikke har hatt noe som helst system for oppsamling av oljelekkasjer når deler av oljesystemet ikke ligger synlig for personene som inspiserer oljelossingen. Bellona mener at dette viser behovet for en ny forskrift som krever oppsamlingsbasseng under ledningsnettet ved lossing av olje dersom ikke rørene legges fritt over bakkenivå slik at visuell inspeksjon kan gjennomføres.

Borregaard varslet ikke Kystverket
Borregaards log viser at bedriften mottok gjentatte tips om at de hadde hatt et oljeutslipp. 5. mars ringte en Borregaardansatt portvakten og varslet om en oljefilm på elven. 6. mars ba Sarpsborg Brannvesen om tillatelse til å gå over Borregaards området. 7. mars ringte brannvesenet direkte til vakthavende hos Borregaard og informerte om oljefilm på elva ved Meløs. 8. mars klokken 00.15 ringte Sarpsborg Brannvesen portvakten og spurte om Borregaard hadde varslet politiet om oljeutslipp. Likevel varslet ikke bedriften Kystverket eller SFT før klokken 14 den 8. mars, altså over fire dager etter at utslippet hadde funnet sted. SFT måtte selv ringe til Borregaard for å få vite hva som hadde skjedd. Dette er et brudd med konsesjonsvilkårene til Borregaard.

Utslippsrapporten som ble oversendt SFT redegjør ikke for hvorfor ikke Borregaard tok de gjentatte signalene på alvor, lokaliserte utslippet og iverksatte nødvendige tiltak. Dette viser en alvorlig mangel på og interesse for rutiner hos Borregaard, i tillegg til svært liten forståelse for konsekvensene et oljeutslipp av denne størrelsen har på miljøet.

Borregaard feilinformerte SFT
Oljesystemet fra kaikant til oljetanker hos Borregaard er definert som kontrollpliktig utstyr og skal revideres hvert femte år. I utslippsrapporten Borregaard oversendte SFT heter det at oljesystemet ble revidert av Det Norske Veritas (DNV) i August 2002 i henhold til plan. Det aktuelle røret som førte til oljeutslippet ble imidlertid ikke revidert. Dette går frem av den tekniske rapporten fra revisjonen som Bellona har fått tilgang til. Røret som ble visuelt inspisert av DNV har en diameter på 150 millimeter. Røret som førte til oljelekkasjen er imidlertid et rør med en diameter på 200 millimeter. Bellona mener Borregaard feilinformerer SFT når de hevder at oljesystemet ble revidert i 2002, og oversender en revisjonsrapport som gir inntrykk av at det aktuelle røret ble revidert. Dette er svært alvorlig og forsterker inntrykket av en bedrift som slett ikke tar hverken forurensingsmyndighetene eller oljevernberedskapen på alvor til tross for at 2700 tonn fyringsolje blir losset cirka annenhver uke i den kalde årstiden.

Bellona har nå sendt brev til Borregaard med forespørsel om inspeksjon av oljesystemet de siste ti årene, og i særdeleshet eventuelle revisjonsrapporter og inspeksjoner av ledningen som førte til oljeutslippet 4. mars. Brevet kan du laste ned til høyre på siden. I utslippsrapporten heter det også at det i forbindelse med lossing ”mottas diverse dokumenter som blant annet skal være med å sikre at lossingen skjer forsvarlig”. Bellona er spent på hva slags dokumenter dette er snakk om og ber også om innsyn i disse.

Bellona forventer strakstiltak og bot som svir
Bellona mener at Borregaards utslippsrapport ikke er på langt nær god nok. Den redegjør ikke for hvorfor oljeutslippet ikke ble oppdaget tidligere til tross for gjentatte tips. Dette tyder på en alvorlig mangel på rutiner. Bedriften viser heller ingen vilje til å evaluere hvilke eventuelle rutiner som sviktet. Bellona mener at før Borregaard klarer å usannsynliggjøre at en slik hendelse kan skje igjen bør ikke bedriften få lov til å losse olje i det hele tatt.

Rapporten skisserer en permanent løsning for oljelossing hvor ”losserør legges fritt over bakkenivå slik at man kan utføre inspeksjon under lossing av båt til tanklager”. Borregaard tidfester imidlertid ikke når den permanente løsningen skal være på plass men nøyer seg med å ”nedsette en prosjektgruppe som skal arbeide med en løsning”. Bellona forventer at SFT gir bedriften en snarlig tidsfrist for når tiltaket skal være gjennomført.

Oljeutslippet etterforskes nå av politiet. Bellona forventer at bedriften blir straffet for brudd på forurensingsloven og har allerede anmeldt Borregaard. Total mangel på rutiner og feilinformasjon til forurensingsmyndighetene bør virke skjerpende hos påtalemyndigheten. Bellona krever derfor en bot som virkelig svir, slik at en bot vil ha preventiv effekt.