Arendal Smelteverk

frontpageingressimage_eydehavn.gif

Smelteverksindustrien i Norge var tidlig ute med tunge miljøinvesteringer. Massive utslipp av støv og svovel ble på slutten av sekstitallet og begynnelsen av 70-tallet renset. Disse tiltakene er senere omtalt som "første-generasjonstiltak". Senere har både annen- og tredje-generasjonstiltak blitt gjennomført, slik at utslippene fra norsk smelteverksindustri jevnt over er moderate.

Det har imidlertid vært ett unntak, de tre fabrikkene som produserer silisiumkarbid, blant dem er Arendal Smelteverk i Eydehavn. Silisiumkarbid (SiC) er et svært hardt materiale, som særlig brukes som slipemiddel. De tre fabrikkene er Arendal Smelteverk, Norton Lillesand, og Orkla Exolon. De to sørlandsbedriftene i Arendal og Lillesand er eid av det franske gigantselskapet Saint-Gobain, mens Orkla Exolon er eid 50/50 av det norske Orklakonsernet og amerikanske Exolon. Disse tre fabrikkene var blant de første som fikk utslippstillatelse fra miljømyndighetene, konsesjoner som innebar at bedriftene fikk tillatelse til drift uten noen reelle utslippsbegrensninger. Inntil for få år siden har dette vært virkeligheten.

Silisiumkarbid produseres ved at en blanding av kvartssand og koks legges i en haug på gulvet i ovnshusene, over og rundt en elektrode. Store mengder strøm settes på haugen, som blir liggende å ose i noen dager. Deretter slås strømmen av, og når haugen er kjølt ned rives den og produktet hentes ut.

Etter mange år med internasjonale svovelavtaler og tiltak i den øvrige industrien, ble problemene med disse tre bedriftene påtrengende. Alle tre fabrikker er blant Norges største svovelforurensere, Arendal Smelteverk med sine 2300 tonn var ifjor Norges største enkeltkilde, i en region som allerede er sterkt belastet. Miljøverndepartementet beskriver fiskedøden i Agderfylkene som nærmest total. Arendal Smelteverk står for 10 % av total belastning.

I 1992 påla SFT bedriftene å søke nye utslippstillatelser. SFT beskrev teknologien til disse bedriftene slik : "Produksjonen av silisiumkarbid foregår etter en metode utviklet før og rundt århundreskiftet. Arendal smelteverk ble satt i gang i 1913. Hovedprosessen var dengang som idag, meget "primitiv"". Nye konsesjoner ble gitt i 1996, uten at det heller nå ble pålagt annet enn utredninger og moderate rensekrav. Fabrikkene må åpenbart ha betydelig politisk gjennomslagskraft, siden de har klart å unngå selv elementære rensekrav i 30 år.

Bildet har vært noe mer variert i utlandet, der en rekke slike fabrikker har blitt stengt. Norton, selskapet som eier to av de tre norske fabrikkene, opplevde i 1988 at en tilsvarende fabrikk i Kanada måtte stenges etter at kanadiske miljømyndigheter hadde pålagt rensing på linje med annen industri. Daværende direktør ved Norton, Olav Berthelsen, uttalte til Agderposten etter dette at "Dersom våre bedrifter i Lillesand og Eydehavn var blitt pålagt like strenge rensetiltak som bedriften i Kanada, ville det medført kroken på døra også for disse. Vi frykter imidlertid ikke at dette skal skje. Her i Norge har vi en løpende dialog med miljøvernmyndighetene."

Energiforbruk
Produksjonen av SiC forbruker store mengder energi. Totalt energiforbruk ved Arendal Smelteverk er ca. 1 TWh/år. Dette alene representerer omtrent 1% av Norges samlede el-produksjon, og utgjør 1,5 Altakraftverk. Størstedelen av energiforbruket kommer fra brenning av koks. Faktisk står koksen for ca. 60% av energien som tilføres prosessen. Vannkraft utgjør resten. Prosessen utvikler store mengder giftig CO-gass. Ingen av bedriftene har lagt frem reelle planer for å redusere energiforbruket eller øke varmegjenvinningsgraden, eller redusere CO-utslippene.

Klimagasser
Bedriftene slipper ut store mengder klimagasser. Bare i form av CO2 og CO slippes det ut omlag 410.000 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippet av den reaktive og giftige gassen CO fra bedriftene er i størrelsesorden 30.000 tonn/år. Bedriftene oppgir konsentrasjoner av CO i utslippet på flere hundre mg/m3, uten at man vet med sikkerhet at dette faktisk er en representativ verdi, og uten at man har eksakte tall på hvor mye avgass som slippes ut. Det er ikke utenkelig at CO-konsentrasjonen i omgivelsene kan ligge i området 5-15 ppm. SFTs anbefalte grenseverdier har en 8-timers begrensning for CO på 10 ppm.

Norgesrekord
i svovel
Arendal Smelteverk er med sine 2300 tonn Norges største svovelutslipp. Utslippene kommer ut lavt og rammer et stort område med tett befolkning. Grenseverdiene for SO2 overskrides regelmessig. De høyeste registrerte verdier er 5-10 ganger høyere enn anbefalte grenseverdier. I perioder med bruk av lavsvovlig koks har antall episoder med overskridelser blitt redusert. Lavsvovlig koks er imidlertid dyrere, og bransjen har hatt dårlig inntjening, så fra 1995 til 1996 økte utslippene fra Arendal Smelteverk. Det er kun tre måter disse fabrikkene kan fjerne eller drastisk redusere svovelutslippene på: Overgang til koks med lavere svovelinnhold, rensing eller nedleggelse. Det første alternativet, med overgang til lavsvovlig koks er forsøkt som tiltak, uten hell. Utslippene går bare noe ned, og så fort bedriften får dårligere råd, går de over til koks med høyere svovelinnhold igjen (dette går frem av utslippsøkningen fra 1995 til 1996). Man kan derfor ikke stole på "God Produksjons-Praksis", særlig når det gjelder Arendal Smelteverk. Når det gjelder rensing, har Norton utredet dette skikkelig. Ved "fullrensning" av Arendal Smelteverk, vil utslippene reduseres med ca. 60 % fra dagens 2.300 tonn til 920 tonn. Utslippene vil imidlertid fortsatt være blant Norges største. En slik rensing vil påføre fabrikken årlige kostnader på ca. 65 millioner kroner. Med en omsetning på 3-400 millioner pr. år og kun små overskudd, vil en slik kostnad knaptære mulig å bære smelteverket. Den sannsynlig utgangen blir derfor enten at myndighetene lar utslippene fortsette uten tiltak, eller at fabrikkene stenges.

Støv
Støvutslippet fra prosesshallene ved Arendal Smelteverk ligger på ca. 570 tonn/år, i tillegg kommer mindre utslipp fra lasting og lossing, materialhåndtering m.v. Det er tidligere oppgitt langt lavere utslippstall, men det er grunn til å tro at de rapporterte tallene har vært uriktige. Utslippene består i all hovedsak av svevestøv, mens det er den lille fraksjonen med nedfallsstøv som er mest synlig i omgivelsene.

Det er foreslått fra bedriftens side å bygge et støvrenseanlegg med svært høy kapasitet (700.000 m3/time). Dette anlegget vil fjerne store deler av nedfallsstøvet, mens det meste av svevestøvet fortsatt vil slippe ut. Fabrikken selv beregner renseeffekten på prosessutslippene til å være 34 %, mens de øvrige utslippene fortsetter som før. Bortsett fra en mindre reduksjon i nedfallsstøvet er det ingen grunn til å vente noen spesielt merkbar effekt i miljøet av dette renseforslaget.

Tjærestoffer
Det store forbruket av koks, og den ufullstendige forbrenningen i prosessen medfører store utslipp av PAH (kreftfremkallende tjærestoffer) til luft. De store luftmengdene som passerer gjennom ovnshusene har gjort det vanskelig å beregne eksakte mengder, og tidligere ble det antatt at utslippene var omlag 200 kg pr. år. Nye og bedrede målinger har imidlertid vist at utslippet av PAH fra Arendal Smelteverk er langt større, i størrelsesorden 1.300 kg eller mer pr. år, tilsvarende fra 2,2 opptil 5 % av Norges totalutslipp av PAH til luft. Alle andre smelteverk med PAH-utslipp har strenge konsesjonskrav og har måttet investere titalls millioner i renseanlegg for å få utslippene under kontroll.

Utslipp til vann
De direkte utslippene til vann domineres av finkornige silisiumkarbidpartikler, som har ført til betydelige tilslammingseffekter.

Smelteverkets avløp slippes ut i Tromøysundet. Vannet inneholder varierende mengder tungmetaller enten som løste salter, eller som metallhydroksydfnokker Det er usikkert hvor store tungmetallutslippene til vann egentlig er. pH varierer i området 2,5-11,5, d.v.s at det fullstendig mangler styring. Med slike variasjoner ligger forholdene vel til rette for utløsing av alle de tungmetaller som forekommer i inngående råvare. Det er grunn til at anta at utslippene er omlag : 200 kg/år av tinn og kopper, 400 kg krom, 800 kg mangan og 1500 kg nikkel . Dersom disse verdiene er sanne, er bedriften en av de største norske enkeltkilder for utslipp av nikkel til vann.

Helse og miljø
Utslippene fra Arendal smelteverk bidrar sterkt til forsuringen av vassdrag i området. Befolkningen utsettes for svovelkomponenter og CO som kan gi hjerte og pustebesvær. Støvet og PAH utslippet kan bidra til lungeskader og muligens kreft. Tungmetallutslippene til vann vil skade vannlevende organismer nær utslippstedet og muligens gjøre fisk og skalldyr i området helsefarlige å spise. Utslippene er også estetisk plagsomme i tillegg til ofte å lukte vondt. Vinterstid blir snøen synlig forurenset av svovel og støv. Utslippenes mengde, sammensetning og virkning er slik at den ikke ville vært tålt fra annen industri i norge.

Bellona

info@bellona.no