Påskesola i år kan bli sterk, advarer eksperter, og oppfordrer til å ta med solbriller i påskefjellet. UV-strålingen kan bli sterk på grunn av et tynt ozonlag. Årsaken er 30 år gamle utslipp. Hadde ikke kloke, handlekraftige mennesker satt seg ned og blitt enige om en internasjonal miljøavtale i Montreal for 22 år siden, hadde ikke solkrem og solbriller vært nok. Burka eller andre former for heldekkende slør ville vært påkrevd for ikke å bli brent opp av påskesola.

Montreal-protokollen står fortsatt som et forbilde i internasjonale forhandlinger. Likevel brukes den ikke som prototypen når verdens ledere møtes i København i desember for å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal sikre reduksjon av CO2-utslipp.

Da politikerne møttes i Montreal i 1987 var advarslene om et tynnslitt ozonlag ekstremt sterke. Virkningene var sterkt målbare, og konsekvensene var åpenbare og akutte, blant annet som eksplosiv økning av føflekkreft. Vi holdt på å brenne opp jorda. Heldigvis forsto statsministere og presidenter alvoret i saken. Montreal-protokollen satte en stopper for ødeleggelsen av jordklodens naturlige solbriller, ozonlaget, og sørget dermed for at utendørsaktiviteter i solskinn fortsatt er mulig.

Da USAs tidligere sjefforhandler av Montreal-protokollen, Richard Benedick, besøkte den internasjonale klimakonferansen CC8 i fjor viste han til Montreal-protokollen som et forbilde for de pågående klimaforhandlingene. Forhandlingene skal avsluttes i København i desember. «Det er mulig å gjøre det samme i dag,» sa Benedick, som nå er president for det amerikanske National Council for Science and the Environment.

Mens forhandlingene om å redusere CO2-utslipp i stor grad handler om kvotehandel, handlet Montreal-protokollen om forbud. Her gikk noen land foran, som USA, Canada, Norge og Sverige. Senere har nesten alle verdens land kommet etter, og industrien ble tvunget til å finne nye, mer ozonvennlige alternativer til produkter som sprayflasker og kjøleskap.

Omstillingen til ikke-ozonskadelige gasser ble gjort på rekordtid. Verdens største produsent av ozonskadelige gasser, DuPont, fant nye alternativer på tre måneder. I dag er disse gassene ikke lenger et tema. Det tar tid fra gassene slippes ut, og til de ikke lenger har virkning på det beskyttende ozonlaget. Rundt 2050 forventes ozonlaget å være ”reparert”, men uten Montreal-protokollen, ville mengden av ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 vært 5 ganger større enn i dag, ifølge FNs miljøprogram, UNEP. UV-B strålingen på jorden ville vært dobbelt så sterk på midlere breddegrader på nordlige halvkule og fire ganger så sterk på sørlige halvkule. Forekomsten av hudkrefttilfeller ville ha økt med millioner av tilfeller.

Mange alternativer til CO2 kan også tas i bruk allerede i dag, men omstillinger er krevende, særlig når fraværet av kriseforståelse er så påfallende som det ser ut til å være hos flertallet av dagens politikere og forhandlere.

Å følge FNs klimatoppmøter de siste årene har vært som å følge en seig masse. Den siger framover, uhyre sakte. Dette er i sterk motsetning til det som senere er blitt kalt ”Montreal-ånden”. Ad hoc-grupper ble satt ned, der forskere, forhandlere og industrien samarbeidet og delte informasjon for å finne frem til praktiske løsninger. Blant annet gikk USA og Sverige sammen om å skaffe ny teknologi til Vietnam, rett etter at USA hadde vært i krig med landet. Montreal-spiriten overvant slike motsetninger.

I dag er vår store utfordring utslipp av klimaskadelige gasser, som CO2 fra fossilt brennstoff. Stadig publiseres nye rapporter som viser at isen i Arktis smelter raskere og jordas gjennomsnittstemperatur øker mer enn selv de mest pessimistiske forskere hadde forestilt seg, Like før påske publiserte Det amerikanske vitenskapsakademiet målinger som viser at forsuringen av havet går ti ganger raskere enn tidligere antatt. Alt liv i havet kan dø i løpet av 40 år, og årsaken er tett knyttet sammen med de CO2-utslippene vi mennesker er ansvarlige for.

Dette er noe av de mest skremmende målingene som har vært vist, og viser hvor akutt vår tids største utfordring er. Spørsmålet er om politikerne skjønner alvoret.

Montreal-protokollens far Richard Benedick mener at vi ikke trenger en ny, lang og komplisert avtale som Kyoto-protokollen, men en enkel avtale som oppfordrer til den samme stemningen de fikk til i Montreal. Det ville vært fint med litt ”Montreal-spirit”, også i påskesola. Men ikke glem å smøre deg godt, for det tar noen år til før ozon-laget er helt reparert.

Denne kommentaren stod også på trykk i Dagbladet 2.april 2009