Nyheter

Norsk "NEI" til EU-miljøprogram

Publiseringsdato: 16. oktober, 2002

Skrevet av: Camilla Haugsten

LIFE er et miljøprogram som gir 640 millioner euro i støtte til miljøprosjekter. Norge har besluttet å ikke delta i programmet. Et uforsvarlig valg og et enormt stort tap, mener Bellona.

Bellona har vært i kontakt med Miljøverndepartementet vedrørende deltakelse i to av miljøprogrammene i EU. I et brev datert 7. oktober 2002 opplyser Miljøverndepartementet at de ikke kommer til å anbefale norsk medlemsskap i de to programmene. Bellona finner dette svært oppsiktsvekkende. Den norske forvaltningen velger å sette seg selv på sidelinjen.


LIFE-programmet

LIFE-programmet, som ble lansert i 1992, er nå inne i sin tredje fase som strekker seg fra 2000-2004. Siden 1992 har 2050 prosjekter fått støtte av LIFE. Programmet har et budsjett på 640 millioner euro.


LIFE-programmets målsetning er å medfinansiere miljøhandling som bidrar til implementering, oppdatering og utvikling av europeisk miljølovgivning og policy, spesielt med tanke på integrering av miljø inn i annen policy.


Alle lovlige enheter, hvis nasjon er medlem i LIFE-programmet, kan motta støtte, enten det er individer, industrielle bedrifter, kommersielle bedrifter, lokale myndigheter eller NGO-er.


Prosjektenes totale budsjett er vanligvis mellom en til fem millioner euro. Prosjektenes overordnede tema inkluderer et bredt spekter: Landbruksutvikling; vannforvaltning; avfallsforvaltning; integrert produksjonspolicy; og effekter av økonomiske aktiviteter.


LIFE omfatter også støtte til miljøprosjekter i land utenfor Europa. Blant deltakerlandene i LIFE, foruten EU-landene, er bl.a. disse: Estland, Ungarn, Latvia, Romania, Slovenia, Slovakia, Albania, Algeri, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Kypros, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Malta, Marokko, Syria, Tunisia, Tyrkia, Vestbredden og Gaza.


NGO-programmet

EU har etablert et eget støtteprogram for miljø-NGO-er, (non-governmental organisations). Bellona Europa, Bellonas kontor i Brussel, hadde gleden av denne støtten for et par år siden. Norge er invitert til å delta i programmet av Europakommisjonen, men har eksplisitt bedt om å bli utelatt.


Det er helt nødvendig å delta i diskusjoner og prosjekter med andre europeiske aktører. Ideen med EUs programmer er nettopp at det må etableres samarbeid mellom organisasjoner i minst 2/3 av EU-landene.


Begrunnelsen

Bellona sendte i beslutningsprosessen et brev med ønske om norsk deltakelse i disse programmene.


I svarbrevet fra Miljøverndepartementet, 2202/2235 7. oktober 2002 begrunnes beslutningen for utelatelse av NGO-programmet med:


a) «… en rekke kriterier for å få støtte fra programmet som vil kreve omfattende tilpasninger fra norske miljøorganisasjoners side».

b) «Norske miljøorganisasjoner mottar betydelig grunnstøtte fra Miljøverndepartementet».

c) «Videre vil en eventuell tilpasning fra norske miljøorganisasjoners side til programmets kriterier for støtte ta flere år».



Ingen av disse begrunnelsene er korrekte når det gjelder Bellona. Bellona tviler også på at a) og c) er korrekte for de andre organisasjonene.


Miljøverndepartementet avslutter med at det ikke er mulig innenfor dagens budsjettramme å fremskaffe midler i tillegg til dagens støtte.


Begrunnelsen for ikke å delta i LIFE-programmet lyder: «Det har ikke vært mulig å prioritere deltakelse i dette programmet, verken ut fra økonomiske eller personalmessige ressurser».


Uforsvarlig og flaut

I lys av vår skjøre tilknytning til EU-systemet og hele det europeiske nettverket, er det ikke bare de mulige ressursene til offentlige og private aktører som er et tap, men den erfaring norske aktører, organisasjoner og myndigheter ville kunne få ved å være med å skape internasjonale miljøprosjekter, diskutere og utveksle erfaringer.


Forvaltningen selv er i stor grad isolert fra sine europeiske kollegaer, men er det nødvendig å i tillegg isolere norske miljøorganisasjoner fra å samarbeide med sine partnere utenfor landegrensen?


Bellona finner det høyst kritikkverdig at forvaltningen på miljøsiden eksplisitt og frivillig holder Norge og norske aktører utenfor EU.


Videre er det flaut at Norge, i tillegg til ikke å være med i oppbyggingen av vår egen verdensdel på miljøsiden, også sier nei til å bidra til at andre, langt fattigere land skal få sjansen til å satse på miljøvennlige prosjekter.