Det er høye mål Europakommisjonen presenterer i dag. Sentralt står målet om å redusere CO₂-utslippene med minst 20 prosent innen 2020, sammenlignet med 1990-nivået, uten at det skal gå utover arbeidsplasser eller konkurranseevne. På lengre sikt ønsker Kommisjonen å redusere utslippene med minst 35 prosent innen 2030 og mer enn 50 prosent innen 2050.

Kunne vært høyere

Sett i forhold til de klare anbefalingene fra FNs klimapanel om å redusere CO2-utslipp med 50-80 prosent innen 2050 burde EUs mål etter Bellonas mening vært ennå høyere. Kommisjonens planer er likevel ambisiøse.

Tiltakene som fremmes i dag er en oppfølging fra Grønnboken som ble lagt frem i mars i fjor. Meldingen fra Kommisjonen består av en hovedmelding om framtidas energipolitikk og to delmeldinger, den ene om fornybar energi, energieffektivisering og den andre om produksjon av bærekraftig energi fra fossilt brensel – det vil si kullkraft og gasskraft med CO₂-håndtering.

Verdensledende

I hovedmeldingen trekkes de tre nødvendige virkemidlene i kampen mot klimaendringene fram: fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Ifølge det nye forslaget som legges fram i dag skal EU være best i verden på alle tre områder.

For det første skal EU bli verdens mest energieffektive region. Allerede i høst la Kommisjonen fram en aksjonsplan for å øke energieffektiviseringen med 20 prosent innen 2020.

For det andre skal EU beholde sin posisjon som verdensledende på fornybar energi. Innen 2020 skal 20 prosent av den total energibruken være basert på fornybare energikilder. I tillegg skal ti prosent av forbruket være basert på bioenergi innen 2020.

For det tredje setter EU seg som mål bli ledende på CO₂-renseteknologi for kraftverk som fyres med fossilt brensel, særlig kull.

Oppsiktsvekkende

Bellona jobber aktivt med CO₂-spørsmål i EU-systemet og har i snart to år deltatt i den europeiske teknologiplattformen for kraftproduksjon med CO₂-håndtering (The Zero Emission Fossil Fuel Power Plants Technology Platform, ZEP). Bellona-leder Frederic Hauge sitter i ledelsen for ZEP, mens andre Bellona-eksperter er representert i ulike arbeidsgrupper.

I fjor regnet Bellona seg fram til at EUs potensial for CO₂-fangst er 30 milliarder tonn CO2, det vil si mer enn halvparten av dagens utslipp, innen 2050. Dette målet er adoptert av ZEP og har også fått mye støtte i EU-systemet for øvrig.

Rådgiver ved Bellona Europa, Paal Frisvold, forteller at ZEP – og dermed Bellona – har oppnådd mye gjennom sitt arbeid med å rådgi Kommisjonen om CO₂-håndtering.

– I forhold til tidligere meldinger fra Kommisjonen og EU er satsingen på CO₂-håndtering ny og oppsiktsvekkende, sier Frisvold.

CO₂-håndtering

I en egen delmelding legger Kommisjonen fram en konkret tidsplan for innføring av CO₂-håndtering ved nye og eksisterende kull- og gasskraftverk. Der heter det at EU vil sørge for at ti til tolv demonstrasjonsprosjekt for kraftverk med CO₂-rensing står ferdige innen 2020. Disse prosjektene vil bidra til teknologisk utvikling og gi nyttige erfaringer som kan bidra til å redusere kostnadene ved CO₂-håndtering. Dette vil igjen danne grunnlag for storstilt etablering av CO₂-håndtering over hele verden.

EUs utgangspunkt er at renseteknologien må bli billigere slik at det lønner seg å rense CO₂-en framfor å slippe den rett ut. Etter hvert skal det bli lønnsomt også å etterinnstallere teknologi for CO2-håndtering på eksisterende kull- og gasskraftverk i Europa. Innen 2050 skal all europeisk kraftproduksjon foregå med CO₂-håndtering.

– Denne strategien og timeplanen er helt i tråd med anbefalingene fra ZEP, teknologiplatformen for kraftproduksjon med CO₂-håndtering, kommenterer Frisvold fornøyd.

Det vanskeligste gjenstår

– Nå gjenstår det hardeste og vanskeligste arbeidet, nemlig å sørge for at strategien blir gjennomført, sier Bellonas Frisvold, og utdyper:

– Det er mye som må komme på plass, blant annet finansiering av demonstrasjonsprosjektene og et regelverk som sørger for at CO₂-håndteringsprosjekter gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte. Sist, men ikke minst, må også rammevilkårene for CO₂-håndtering gjøre det kommersielt mulig og interessant å innføre teknoligen i stor skala.

Bellona jobber videre i EU

Kommisjonen legger opp til et videre arbeid med CO₂-håndtering gjennom en ny europeisk teknologiplan. Bellona vil ta aktivt del i dette arbeidet – på samme måte som Bellona har vært tungt involvert i ZEP.

– Dermed vil Bellona bidra til at dagens melding om CO₂-håndtering ikke bare blir en ambisiøs plan, men at den resulterer i konkrete tiltak som stanser den globale oppvarmingen – samtidig som industrien i både Norge og EU skal kunne opprettholde sin konkurranseevne og arbeidsplasser, sier Frisvold.

Frisvold ble nylig utpekt til å lede en nyetablert komite i ZEP kalt ”Policy and Regulations”, som skal se på rammevilkår for CO₂-håndtering.

For å lese mer generell informasjon om Europakommisjonens forslag til ny energipolitikk, les artikkelen ”Energy in the limelight” på våre engelske nettsider. (Klikk på linken i boksen oppe til høyre.)