Nyheter

ZEP: Rensing skal lønne seg

Publiseringsdato: 13. oktober, 2010

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP) legger i dag fram en strategi for å få på plass omfattende fangst og lagring av CO2 i Europa. Målet er å gjøre CO2-håndtering lønnsomt innen 2020.

ZEP består av mer enn 300 eksperter fra forskning, næringslivet og miljøorganisasjoner, og Bellona er blant disse. Under sin generalforsamling i Brussel i dag, legger ZEP fram strategidokumentet «Moving Forward with CO2 Capture and Storage (CCS)» (last ned pdf fra boksen til høyre).

– ZEP ønsker å gjøre det billigere å produsere renset energi enn skitten energi. Dokumentet vi legger fram i dag gir konkrete råd for hvordan Europa kan gjøre CO2-håndtering til et konkurransefortrinn, sier Eivind Hoff, leder av Bellona Europa.

Avgjørende for klimaet

CO2-håndtering kan ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sørge for en femtedel av CO2-kuttene i Europa fram til 2030, og Bellona har tidligere gjort en studie som viser at CO2-håndtering kan fjerne en tredel av utslippene på verdensbasis i 2050.

– Europa vil aldri klare å nå sine klimamål sine uten at vi fanger og fjerner CO2-utslippene fra de store utslippskildene, som kullkraftverkene og sement- og stålfabrikkene. Så CO2-håndtering er et av de aller viktigste klimatiltakene, sier Hoff.

Noen mål nådd allerede

Som EU-institusjonenes viktigste rådgiver i spørsmål knyttet til  CO2-fangst og -lagring, også kalt CO2-håndtering, har ZEP en betydelig innflytelse på EUs politikk på området.

I 2006 la ZEP fram en plan for hvordan EU burde få på plass 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering, som kunne dele kostnader, risiko og info. ZEPs råd ble senere vedtatt på et EU-toppmøte i  2007, og i fjor kom både EU-finansiering for demonstrasjonsprosjektene og et regelverk for CO2-lagring på plass.

«Bonus-malus»

Strategidokumentet ZEP legger fram i dag gir en rekke anbefalinger for teknologiske, politiske og økonomiske løsninger som vil sørge for en større utbredelse av CO2-håndtering. ZEP legger også vekt på at åpen kommunikasjon er en sentral del av dette arbeidet.

I dag er 16 pilotprosjekter for CO2-håndtering allerede i drift i Europa. Innen 2020 bør det ifølge IEA være etablert 100 kommersielle fullskala-anlegg for CO2-håndtering globalt.

– En av flere mekanismer ZEP framhever som mulige for å nå dette målet er det såkalte bonus-malus-systemet, som er foreslått av en regjeringsoppnevnt gruppe i Nederland, sier Hoff og utdyper:

– Forslaget innebærer at man i praksis at reduksjon av CO2-utslipp får en høyere verdi i kraftsektoren enn det kvotehandelsystemet gir. De som slipper ut mer CO2 per kwh enn en viss grense må betale dem som slipper ut mindre enn grensen. Pengeoverføringen skal være så stor at kraftproduksjon med CO2-håndtering lønner seg i forhold til urenset fossil kraft.