Global oppvarming kan nå observeres daglig i Arktis. Frem til FNs klimatoppmøte i 2015 skal verdenssamfunnet bli enige om en global avtale med konkrete utslippsreduksjoner for alle land, inkludert Kina og USA. Å få med disse landene er helt nødvendig.

Mulighetene for å lykkes i å komme frem til en global avtale er tilstede, men sjansene er så langt små. For å få de store utslippslandene til forhandlingsbordet er det viktig at flest mulig land og regioner fremlegger konkrete planer for utslippsreduksjoner. Europakommisjonens forslag til 80-95 prosents utslippsreduksjon for EU-landene innen 2050 er derfor svært viktig i global sammenheng.

For å sikre investering i fremtidig økonomisk vekst og arbeidsplasser må industri- og kraftsektoren i Europa være trygg på at EU ikke blir stående som eneste region med klimatiltak i verden, en garanti det er umulig å gi. Derfor kommer man ikke utenom tiltak som som rettferdiggjør investeringer i klimavennlig industri- og kraftproduksjon frem til en global avtale foreligger.

Det fremtvinger behovet for en klimatoll, en såkalt «border tax adjustment»: Varer som importeres fra land uten klimatiltak ilegges CO2-avgift i henhold til eksisterende kvotepris og produsenter av varer eksportert til de samme landene får refundert avgiften. Denne mekanismen er nå inne i en viktig startfase. Først ut er luftfartsindustrien hvor EU nå gradvis ilegger fly fra land uten klimatiltak CO2-avgift.

Tiltaket har skapt sterke reaksjoner og flyselskaper i blant annet Kina og USA mobiliserer kraftig motstand og hevder initiativet er i strid med regelverket i verdens handelsorganisasjon, WTO. Dette har EU-domstolen vurdert og avvist. Kinesiske myndigheter planlegger nå sitt eget kvotehandelssystem og vil dermed unngå EUs klimaavgift. Skjer det har EUs initiativ oppnådd sitt formål: Luftfarten tar sin del av utslippsreduksjonene og konkurrerer samtidig på like vilkår.

Et annet eksempel er EUs drivstoffkvalitetsdirektiv. Kommisjonens forslag legger opp til at import av brennstoff utvinnet med høye klimagassutslipp skal koste mer. Petroleumsprodukter fra kanadisk oljesand krever nesten 25 prosent mer energi og dertil CO2-utslipp enn vanlig bensin. Også her har kritikerne, inklusive kanadiske og norske myndigheter, hevdet at tiltaket går imot WTOs regelverk.

På henstilling fra Europaparlamentet har Kommisjonen vurdert WTO-problemstillingen. I sommer uttalte den at tiltaket ikke strider mot WTO og derfor ikke vil kunne lede til handelskrig mellom EU og Canada.

Med EUs veikart for avkarbonisering av Europa og parallell innføring av klimatoll kan handelspartnerene USA og Kina bli tvunget til forhandlingsbordet om de skal fortsatt få lik adgang til verdens største og mest kjøpekraftige marked. Det er få andre alternativ som kan sørge for at FNs klimaforhandlinger vil lykkes.

Paal Frisvold,
Bellona Europa

Innlegget kan også leses på e24.no.