Nyheter

Kronikk: 20 år på utsiden – 18 år på innsiden

Frederic Hauge
Frederic Hauge
Dag Thorenfeldt

Publiseringsdato: 28. mai, 2014

Skrevet av: Frederic Hauge

Det er 20 år siden Norge sa nei til innflytelse i EU. Det er 18 år siden Bellona bestemte seg for det motsatte. Derfra har vi klart å flytte milliarder av kroner til miljø, skriver Bellona-Frederic Hauge i energikommentaren.

I Mai 2014 er det 18 år siden Bellona ble representert med et kontor i Brussel. Herfra jobber vi daglig for å endre lovverk og flytte på milliarder av euro.

Da Norge i 1994 valgte å bli stående utenfor EU, så vi i Bellona en verdi i å gå motsatt vei. Fra vårt kontor i Brussel har vi jobbet på innsiden, mens norske myndigheter har måttet varme setene på gangen. Det var aldri noen tvil om at vi skulle være til stede der premissene blir lagt for Europas miljøpolitikk. Norske myndigheter selv anslår at rundt 80 % av norsk miljølovgivning fastlegges i Brussel.

Dialog og lobby

Gjennom å etablere oss som en troverdig, internasjonal aktør som både Kommisjonen, Parlamentet og Ministerrådets sekretariat søker jevnlig dialog med, har Bellona fremmet miljøsaken og lobbet for strengere miljøreguleringer og -tiltak i EUs hovedstad. Det har vært lærerike år.

Onsdag 21. mai feirer vi i Bellona oss selv med 18 års positiv innflytelse på Europas klima- og miljøpolitikk. Bellona Europa ble grunnlagt med det formål å få EU til å bistå med opprydding av radioaktiv forurensing i Nordvest-Russland. Det handlet tidlig om storpolitikk og internasjonalt samarbeid.

Avsløringene i Russland

Miljøutfordringene som Bellona avdekket i Russland på 1990-tallet var så store at både EU og USA grep inn. Et av mine beste Bellona-minner var da Bellona fløy opp daværende miljøkommissær i EU, Ioannis Paleokrassas, til et seminar vi arrangerte på Kola-halvøya. Paleokrassas ble sjokkert over det han så, og sørget for at EU bisto med milliarder til oppryddingen.

Helt siden den gang har Bellonas forskere, ingeniører, advokater og statsvitere hatt en stemme som er blitt lyttet til på innsiden av Europa, og dermed også fått muligheten til å påvirke utviklingen i kontinentets fremtidige miljøpolitikk. Jeg tør påstå at ingen andre aktører med tilknytning til Norge har vært i nærheten av å få til det vi har fått til når det gjelder å påvirke EU i klima- og miljøspørsmål.

Norge kommer for seint

Vi har lært hvordan det politiske arbeidet i EU fungerer. Dermed kan Bellonas medarbeidere delta i prosessene fra starten av – eller til og med få støtte til forslag om helt nye initiativ. Mange norske aktører kommer først på banen når Kommisjonen sender et ferdig lovforslag til Rådet og Parlamentet. Da er mulighetene for å påvirke blitt kraftig innsnevret. Bellona har gjentatte ganger disse 18 årene sett hvordan norske politikere ofte ikke tar tak i sakene før løpet i realiteten er kjørt.

Fra Brussel har Bellona jobbet for alt fra sikrere behandling av atomavfall og resirkulering av elektronisk avfall, beskyttelse av Arktis og de senere årene jobbet aktivt for å redusere skadelige klimagassutslipp.

Viktige verv

Gjennom hardt arbeid har vi sikret oss troverdighet som har resultert i en rekke viktige posisjoner, som blant annet et viseformannskap i Kommisjonens teknologiplattform for CO-fangst og –lagring, styreverv i Kommisjonens teknologiplattform for biodrivstoff, samt verv i en rådgivergruppe for EUs Energikommissær.

Bellona har holdt et tosifret antall høringer der viktige spørsmål blir satt på Parlamentets dagsorden. Dette er en arena der relevante politikere og rådgivere i Parlamentet får ta del i viktige diskusjoner om løsninger.

Europeiske løsninger

Bellona ser etter europeiske løsninger der andre i EU ser problemer. Vi har opparbeidet oss en unik posisjon ved at vi snakker med aktører vi ikke nødvendigvis liker. I Europa kommer du ingen vei hvis du argumenterer med følelser. Vi er nødt til å kunne fakta bedre enn noen andre, og da må vi snakke med aktører vi er uenige med.

Samme dag som 18-årsdagen markeres, publiserer Bellona Europa et omfattende policynotat som skal gi en oppsummering av hvilke virkemidler det er nødvendig å ta i bruk for å oppnå en hurtig og bred utrulling av CO-fangst og -lagring (CCS).

Samme dag holder vi som eneste aktør med norsk tilknytning Kommisjonens konferanse om energiforsyningssikkerhet, som er et hett tema i EU grunnet situasjonen i Ukraina. Det er vi stolte av å få muligheten til.

Kronikken ble publisert i Stavanger Aftenblad 27.mai 2014