Energilagring kan bety slutten for fossil reservekraft

Teodora Serafimova Teodora Serafimova Photo: Keith Whiriskey

EU-kommisjonen har innsett at teknologier for energilagring må spille en viktig rolle i framtidens energisystem.

Behovet for energilagring vokser i takt med andelen fornybar energi. Når batteriteknologien gjør store fremskritt, særlig i elbilindustrien, er det på tide å gjøre opp status for hva dette vil gjøre med energimarkedet.

Energilagring kan effektivisere bruken av fornybar energi og gjøre oss mindre avhengig av fossile kilder. Det fjerner argumentene for å bruke offentlige midler på fossilsektoren. I EU dreier det seg om såkalte «kapasitetsbetalinger». Stadig flere medlemsland betaler ut store summer til fossile kraftleverandører for at disse skal kunne levere reservekraft dersom det ikke produseres nok fornybar energi.

 

Kan ødelegge fossilmarkedet

Energilagringsteknologier, som for eksempel batterier eller pumpekraftverk, kan lagre vindkraft og solenergi når det produseres for mye, og frigi denne energien til nettet når det er behov.

Kort sagt tilbyr energilagring den fleksibiliteten fornybar energi mangler for å revolusjonere energimarkedet. Dette kan bli mer ødeleggende for fossilmarkedet enn selve utrullingen av fornybar energi. God energilagring har potensial til å gjøre enhver fossil kraftleverandør overflødig. Industri og privatpersoner vil kunne lagre for eksempel solenergi fra hustaket og sikre sin egen energiforsyning.

I fravær av energilagringskapasitet brukes forurensende, dyre og lite brukte fossile kraftverk som leverandører av reservekraft, samtidig som de subsidieres av forbrukerne.

Okern Sol LLJ

Økern sykehjem har solceller på taket. Når man får på plass gode løsninger for energilagring kan forbrukerne selv levere strøm ut på strømnettet når etterspørselen er høy.

 

Strider mot statsstøttereglene?

EU-kommissær for konkurransesaker, Margrethe Vestager, har nylig startet en kartlegging av hvilke medlemsland som begrunner nye fossil-subsidier med behovet for reservekraft. Vestager vil vurdere om disse offentlige utbetalingene, såkalte “kapasitetsbetalinger”, er i strid med EUs lovverk om statsstøtte.

Bellonas mener svakhetene i dagens kraftmarked undergraver både Europas klimamål og det interne markedets funksjon. Offentlige midler som går til sterkt forurensende kraftverk fører til lock-in av karbonintensiv fossil energi, når EU tvert imot har behov for å redusere utslippene.

Bellona mener at EUs energipolitikk i stedet bør fremme spredning av teknologier som kan fremme bruken av fonybar energi – som energilagring.

 

Elbilbatterier kan skape revolusjon

Elbilindustrien sitter for tiden i førersetet når det gjelder utviklingen av ny batteriteknologi. Bellonas beregninger viser at bruk av gamle batterier fra de fire millioner elbilene som allerede er solgt, har en lagringskapasitet på 128 GWh. Dette er tilstrekkelig til å lagre nesten all Tysklands daglige solenergikapasitet om sommeren. Med de 20 millioner elbilene som forventes solgt i verden innen 2020, vil denne lagringskapasiteten overstige 640 GWh – og fortsette å vokse.

Bellona mener derfor at elbilrevolusjonen vil bli etterfulgt av en revolusjon i kraftforsyning. Elektriske bilprodusenter jobber allerede med gjenbruk av batterier. I Japan blir Nissans batterier brukt til å forsyne sykehus med reservestrøm.

Nylig lanserte Tesla sin «Powerwall» som er energilagring på husholdningsnivå. Ved å gjøre solenergi og vindkraft tilgjengelig på denne måten, bidrar batteriteknologien til å realisere et nytt og rent energisystem.

 

Forbrukerne kan bli energileverandører

Noen steder i verden har virkelig begynt å innse dette potensialet. I 2013 innførte California en lov som pålegger statens kraftselskap å kjøpe mer enn 1GWh energilagringskapasitet innen 2020.

Energilagring vil også komme forbrukerne til gode. Man kan lage sin egen energi, lagre den og selge den ut på strømnettet når strømprisen er høy. Energilagringsteknologier muliggjør bruk av fornybar energi etter behov, og er derfor neste skritt fremover i klimakampen.

 

Denne kronikken ble også publisert i EurActiv 15. mai 2015.

Bellona

info@bellona.no