Første offentlige målinger fra Kolakysten: Alarmerende økning i radioaktivitet på Kola

Målingene viser at det er de øverste 5 cm av bunnsedimentene som er mest forurenset av cesium-137 i Andrejeva-bukten. Cesium-137 er et spaltingsprodukt fra atomreaktorer. Verdiene som er målt i Litsafjorden er 12 ganger høyere enn de globale bakgrunnsnivåene. Bellona mener dette er alarmerende høye nivåer. Målingene viser at lekasjene har økt de senere år på grunn av mangel på vedlikehold av atomavfallslagrene.

Sedimentprøvene er samlet inn av Murmansk Marinbiologiske Institutt og analysene er foretatt av V.G. Khlopin Radium Institutt og Kusnetsov Laboratoriet i St. Petersburg, begge velrenomerte russiske forskningsinstitutter. Totalt er det foretatt over 100 sedimentprøver utenfor marinebasene fra Murmanskfjorden i øst til Petsjengafjorden i vest. Målingene er utført for isotopene cesium-137, kobolt-60 og plutonium-239 / 240.

Radioaktivitetsmålingene, som Bellona har fått tilgang til, er de første tilgjengelige måledata fra områdene utenfor Nordflåtens marinebaser på Kolahalvøya. Norske myndigheter har siden 1995 gjentatte ganger blitt nektet å gjennomføre forskningstokt for måling av radioaktivitet i sedimentene utenfor kysten av Kolahalvøya.

I tillegg til de forhøyede verdiene som er målt i Litsafjorden er det målt urovekkende høye verdier av kobolt-60 i bunnsedimentene utenfor marineverftet Sjkval i Polijarnij, i Pala-bukten på vestsiden av den ytre del av Murmanskfjorden. Målingene som er foretatt fra 1995 til 1997 viser en økning fra under 10 Bq/kg til over 80 Bq/kg i løpet av 3-års perioden. Bellona vet ikke hva dette skyldes, med ved marineverftet Sjkval ligger det 7 utrangerte atomubåter, og det gjennomføres vedlikehold av 2. og 3. generasjons operative atomubåter. Echo-II ubåten som hadde en nedsmelting av den ene atomreaktorene i 1989 er en av de utrangerte atomubåtene som ligger ved dette marineverftet. Også verdiene av plutonium-239, 240 er høyere både utenfor marineverftet Sjkval og i Litsafjorden.

Resultatene av de ulike målingene er følgende:

Litsafjorden

Cesium-137: Snittverdi for området i Andrejeva-bukten er 81,4 Bq/kg i det øverste laget av sedimentene, mens den høyeste verdiene som er målt er 114 Bq/kg. Lengre ned i sedimentene i Andrejeva-bukten (6 til 12 cm) er verdiene lavere og varierer fra 35,4 til 8,3 Bq/kg. Dette viser at tilførselen av cesium-137 har vært betydelig høyere de siste årene. Lengre ut i Litsafjorden fjorden er verdiene 53,5 Bq/kg, med en variasjon fra de øverste 6 cm av bunnsedimentene på 51 til 74,6 Bq/kg, til 34 ned til 22 Bq/kg i sedimentprøver fra 7 til 12 cm dyp. Cobolt-60: Lite målbart untatt sedimentprøver fra 6-7 cm hvor det er målt 5,8 Bq/kg. Dette kan skyldes utslipp i forbindelse med lekasjene fra byggning nr. 5 i perioden 1982 til 1987. Byggning nr. 5 var det tidligere bassenglageret for brukte brenselselementer i Andrejeva-bukten. Plutonium-239, 240: De høyeste verdiene er fra sedimentprøver fra 3-4 cm, hvor to prøver viser verdier på 8,7 og 5,4 Bq/kg. I de øverste cm er Pu-verdiene halvparten av dette. Dette skyldes også trolig utslippene fra byggning nr. 5 på 80-tallet, men kan også skyldes tidligere utslipp av radioaktivt kjølevann fra reaktorene på atomubåtene som er stasjonert i Litsafjorden.

 

Olenja-bukten Cesium-137: 20-40 Bq/kg i bunnsedimentene. I Olenja-bukten ligger det 14 atomubåter i opplag ved marinebasen Vidjajevo. I tillegg er det et lager for fast radioaktivt avfall, uten nødvendig sikring mot avrenning til sjø. Plutonium-239, 240: Det er målt opptil 6 Bq/kg i bunnsedimentene. Olenja-bukten er det eneste området i tillegg til Litsafjorden hvor det er målt forhøyede konsentrasjoner av plutonium i bunnsedimentene. Bellona tror dette skyldes tidligere drift av atomubåter ved basen, eller lekasjer fra utrangerte atomubåter, samt lageret for radioaktivt avfall som ikke er sikret mot avrenning til sjøen. Pala-bukten Marineverftet Sjkval ved Polijarnij. Forhøyede konsentrasjoner av cesium-137, men mest urovekkende er de økte målingene av kobolt-60 som er målt i 1996 og 1997. Målingene viser i 1996 verdier opptil 50 Bq/kg og øker opptil 80 Bq/kg i målinger fra 1997. Målingene fra 1995 ligger under 10 Bq/kg. Andre marinebaser Med unntak av enkelte målinger fra Murmanskfjorden viser prøver tatt utenfor de andre marinebasene langs Kolakysten verdier som samsvarer med globale bakgrunnsverdier. Sedimentprøver fra Petsjangafjorden, som ligger nært opptil norskegrensen og hvor det aldri har vært stasjonert atomdrevne ubåter, viser cesium-137 verdier på 26,3 Bq/kg. Dette skyldes hovedsakelig nedfallet fra prøvesprengningene på 50- og 60-tallet, samt utslippene fra reprosesseringsanlegget Sellafield i Storbritania, og tilsvarer samme verdier som kan måles i bunnsedimenter i norskehavet.

Målinger fra Motovskij-fjorden, utenfor Litsafjorden viser cesium-137 verdier som ligger under 10 Bq/kg. Dette viser at det ikke er urovekkende tilførsel av radioaktiv forurensning fra Litsafjorden til havområdene utenfor. Litsafjorden er en terskelfjord, og beregninger Bellona har gjenomført viser at det er liten sansynlighet for at radioaktiviteten som i dag kan måles i Litsafjorden vil spre seg lengre utover Kolakysten eller til de viktige fiskefeltene i Barentshavet.

Bellona understreker derimot at de siste års økninger i radioaktivitetsnivået i bunnsedimenter i Litsafjorden viser at lekasjene fra lagringstankene for brukt atombrensel i Andrejeva-bukten øker. Mangelen på vedlikehold av lagringstankene sist høst har medført at betydelige mengder regn og snø har ytterligere ødelagt de brukte brenselselementene og at det under snøsmeltingen nå i april/mai er forventet store avrenninger av radioaktivt smeltevann rett ned i Litsafjorden.

-Selv om det er en urovekkende økning i cesium-137 nivået i Litsafjorden de siste årene er nivåene ikke faretruende for befolkningen helse, sier Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer.

Thomas Nilsen