I april 2006 vedtok det russiske parlamentet en ny lov som skal kontrollere de ikke-statlige organisasjonene, NGOene, i Russland. Loven ble møtt med store protester fra både det internasjonale samfunnet og russiske organisasjoner og opposisjonspolitikere. Essensen i den kontroversielle loven er vidtgående fullmakter til de myndighetene som kontrollerer NGOene i Russland, de såkalte registreringsmyndighetene.

For å illustrere omfanget av kontroll som ble innført kan vi nevne at registreringsmyndighetene måtte ansette rundt 15.000 mennesker for aktivt å kunne følge opp den nye loven.

Omfattende krav

I Russland finnes det ca 500.000 frivillige organisasjoner. Mange av disse vil ikke være i stand til å oppfylle de nye og omfattende kravene NGO-loven stiller til rapportering.

Tidligere trengte organisasjoner i Russland bare å underrette myndighetene om sitt generelle arbeid. Nå må alle organisasjoner også gjøre rede for alle inntekter og utgifter, og aktiviteter og arrangementer må innrapporteres til den minste detalj. Man må levere lange navnelister over deltakere på møter og seminarer og alle medier der informasjon om organisasjonen blir publisert. I tillegg krever loven at alle organisasjoner utformer detaljerte økonomiske rapporterer til både skatteinspeksjonen og registreringsmyndighetene.

Det er blitt anslått at det nye rapporteringssystemet vil koste frivillige organisasjoner i Russland til sammen omtrent 6,9 milliarder rubler i året. Dette er penger organisasjonene enten ikke har eller i stedet skulle ha brukt til samfunnsnyttige formål.

Kontroll av Bellona

Den nye NGO-loven i Russland har vært virksom i omtrent ett år. Registreringsmyndighetene selv har uttalt at de regner med at rundt 70-80 prosent av dagens organisasjoner i Russland vil bli stengt i nærmeste framtid fordi de ikke greier å følge opp de nye kravene i loven. Et mer passende navn for de russiske registreringsmyndighetene kunne i disse dager derfor vært likvideringsmyndighetene.

I begynnelsen av juli førte en ”tilfeldig stikkprøve” til at registreringsmyndighetene valgte å gjennomføre kontroll av Bellonas kontor i St. Petersburg – the Environmental Rights Centre (ERC) Bellona. Etter to måneders kontroll fikk vi beskjed om at Bellona har brutt paragraf 120 i den russiske skatteloven. Bakgrunnen for denne beskyldningen er avtaler som Bellona har med det nederlandske generalkonsulatet og det britiske generalkonsulatet.

Sterkt uenige

Generalkonsulatene har gitt prosjektstøtte til ERC Bellonas miljøkurs for journalister. Avtalene mellom Bellona og generalkonsulatene sier at Bellona skal vise til at generalkonsulatene har støttet prosjektet hvis det får presseomtale eller lignende. Russiske registreringsmyndighetene mener derfor at avtalene er reklameavtaler og skattepliktige i henhold til russisk lov. Siden det ikke er betalt skatt hevdes det at både generalkonsulatene og Bellona har brutt russisk lovgivning.

Det er viktig å få frem her skattefritak for prosjektstøtte til samfunnstjenlige formål er en internasjonal ordning, og generalkonsulatene og ambassadene i Russland har slike avtaler med hundrevis av russiske organisasjoner. Det britiske og nederlandske generalkonsulatene i St.Petersburg er derfor sterkt uenige i registreringsmyndighetenes konklusjoner.

Nå har vi fått vite at også Bellonas kontor i Murmansk skal kontrolleres på samme måte som kontoret i St. Petersburg. Begge kontroller hevdes å være tilfeldige stikkprøver.

Absurd

Flere saker som har fått mye oppmerksomhet i og utenfor Russland har gjerne begynt med absurde skattebeskyldninger. Et eksempel: Da den populære uavhengige TV-kanalen NTV ble stengt forklarte president Putin alle som ville høre at det ikke var noe politikk i avgjørelsen, bare en ”uenighet mellom økonomiske interesser”.

På denne måten har russiske myndigheter også stengt andre medier, samt kommersielle og frivillige organisasjoner, som på en eller annen måte er uønsket av dagens myndigheter. Hva ”uenighetene mellom økonomiske interesser” i siste instans vil føre til er vanskelig å si noe sikkert om.

”Nikitin-saken”

For de sittende putinske myndigheter er ikke ERC Bellona en lojal organisasjon. Men ERC Bellona har aldri lagt seg på en konfrontasjonslinje – tvert i mot har samtale og dialog med myndighetene vært viktig for ERC Bellona. Men i de få tilfellene hvor det tidligere har vært konflikt mellom Bellona og myndighetene, har Bellona gått seirende ut av konflikten, slik vi gjorde da vi vant ”Nikitin-saken”, saken FSB hadde mot meg på 90-tallet. Det finnes krefter i Russland som ikke greier å glemme den saken.

I dagens Russland er det farlig å regnes som illojal og uavhengig. Ifølge Russlands lov om ekstremisme kan hvem som helst som ikke er enig med den sittende makten kalles ekstremist. En ekstremist i Russland kan for eksempel være enhver som deltar i politiske demonstrasjoner, som deltar på folkemøte mot en eller annen utbygging, eller for eksempel de som sier sin mening om atomlageret i Andrejeva-bukta. Etter at ekstremistloven ble vedtatt har det dukket det opp ”ekstremistsvartelister” av litteratur, medier, organisasjoner, journalister og politikere.

Putins sterke stat

Hvorfor ønsker makta i Russland å kvitte seg med organisasjoner de ikke kontrollerer? For to år siden opprettet Putin Obshesvennaja palata, et slags folkekammer som skal virke som den største ikke-statlige organisasjonen i Russland. Men den sittende makta glemte at ifølge grunnloven så er det folket som velger styresmaktene, ikke omvendt.

President Putins idé om å bygge en sterk stat i Russland omfatter nå også fullstendig kontroll av organisasjonene og samfunnslivet. Uavhengige organisasjoner som ikke styres og kontrolleres av myndighetene må derfor forsvinne. For at denne forsvinningsprosessen skal virke så demokratisk og human som mulig så finner myndighetene ulike årsaker til at nevnte organisasjoner må stenge, som for eksempel brudd på skatteloven.

Bellonas russiske kontorer er blant de få gjenværende organisasjoner i Russland som finansierer sin virksomhet gjennom private og utenlandske midler. For å stenge organisasjonen er det nok å berøve inntektene. Da passer det bra å angripe pengene som kommer fra utenriksstasjonene, midler som den russiske stat ikke har kontroll over. For slik kan myndighetene slå to fluer i en smekk.

Valg

Til syvende og sist er årsaken til alt oppstyret rundt organisasjonene i Russland de forestående valgene, både til president og parlament. Oransjerevolusjonen i forbindelse med valget i Ukraina i 2005 var skremmende for myndighetene i Russland, og nå tar de sine forhåndsregler. For Oransjerevolusjonen var den utenlandske pengestøtten veldig viktig, og for å unngå en tilsvarende russisk revolusjon er styresmaktene i Russland klare til å gjøre hva som helst.

En forkortet versjon av denne kommentaren ble trykket i Aftenposten 20. september 2007.