Nyheter

Kan Norge presse Russland?

Opposisjonspolitiker Grigory Javlinskij og Bellona-leder Frederic Hauge på fredagens seminar.
(Foto: Annicken Vargel/Bellona)

Publiseringsdato: 16. juni, 2009

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Under fredagens seminar om krisen i Russland var meningene delte om hvilken rolle Norge kan spille i dagens autoritære og kriserammede Russland. Opposisjonspolitiker Grigory Javlinskij tror Russland må rydde opp selv.

Fredag 12. juni arrangerte Bellona og Den norske Helsingforskomiteen et seminar om krisen i Russland. Hovedtalerne var Grigory Javlinskij, politisk leder av det russiske partiet Jabloko og anerkjent økonom, den russiske menneskerettighetsforkjemperen Svetlana Gannusjkina og styreleder i Bellona St. Petersburg, Aleksandr Nikitin.

Alle de tre profilerte russerne var krystallklare i sin beskrivelse av dagens Russland: Landet mangler demokratiske institusjoner, det er autoritært og gjennomkorrupt.

Katastrofe

– Vi har overhodet ikke noe demokratisk system. Vi har et autoritært styre og en suksessfull imitasjon av et demokratisk system. Vi har ikke et uavhengig parlament og vi har ikke et uavhengig rettssystem. Uten disse to tingene har du heller ingen lover. Det vil si, vi har noen papirer, men det er ikke det samme som en lov som er lik for alle, sa Javlinskij.

Gannusjkina brukte ordet “katastrofe” om dagens situasjon, og hevdet at Russland kommer til å kollapse helt for en periode.

– Mangelen på respekt for loven leder til korrupsjon, og menneskerettighetene finnes kun på papiret. Det ligger ikke noe bak ordene, sa Gannusjkina.

Må klare seg selv

Gannusjkina la vekt på at krisen kan brukes til å få litt mer innflytelse i dagens sårbare Russland, og sa at Norge bør sette russiske myndigheter under press, samtidig som man samarbeider og støtter Russland.

Javlinskij var ikke like sikker på at hjelp utenfra vil ha noen stor betydning:

– Russland har en lang vei å gå. Ingen kan hjelpe oss. Vi må gjøre dette selv, sa han, før han senere la til:

– Jeg er enig i at demokratiske verdier må kjempes for, men jeg er ikke i posisjon til å belære Norge. Jeg mener for det første at vi trenger et godt eksempel. Det er vanskelig å se på Irak, Guantanamo og så videre og kreve at Russland skal bedre seg. For det andre er det viktig å støtte Russland på en smart møte, ved å støtte de riktige menneskene.

Uavhengig av gass

Både Bellona og Helsingforskomiteen har lagt vekt på at Norge bør gå inn og støtte det sivile samfunn i Russland, og derigjennom styrke arbeidet med menneskerettigheter og miljø.

Bellonas Aleksandr Niktitin mener Norge har en større mulighet enn mange andre til å legge press på Russland:

– Norge har en klar fordel andre ikke har, ettersom Norge ikke er avhengig av russisk olje og gass.

Hauge: Ny holdning

Bellona-leder Frederic Hauge trakk også fram spenningene i forholdet:

– Vi opplever at Europa har en ny holdning til Russland, og at det kommer mer kritikk. Russland må forholde seg til dette, og har et stort behov for å vise at det finnes en form for dialog, sa Hauge og fortsatte:

– Nå er det ekstra viktig for Europa å jobbe med organisasjoner som for eksempel Bellona i Russland.

Upålitelig

Ifølge Nikitin er forholdet mellom Russland og europeiske land på det vanskeligste siden slutten av den kalde krigen for 20 år siden.

– Utenriksminister Gahr Støre gir få klare svar på hva Norge skal gjøre. Han prøver bare ikke å provosere. Ifølge Gahr Støre har mye endret seg etter den kalde krigen, og man er klar for et nytt forhold. Det er fint, men det er viktig å huske at Russland er et autoritært og upålitelig regime nå, sa Nikitin.

– Norge må tørre å stille vanskelige og ukomfortable spørsmål til sin nabo: Når slutter korrupsjonen? Når vil rettssakene gi dommer etter lovene? Når blir det en slutt på politiske arrestasjoner og mord? Når får Russland frie massemedia? Og mange flere slike spørsmål, sa Niktin.