Aftenposten melder i dag at russiske myndigheter har lettet på sløret med tanke på hvor store mengder radioaktivt avfall som har blitt dumpet og lagret i Barentshavet og Karahavet.

– Dette har Bellona jobbet med siden vi første gang avslørte farlig atomavfall i Karahavet for ganske nøyaktig 20 år siden. Det er skuffende at russerne har brukt så lang tid på å få frem denne dokumentasjonen over omfanget av avfallet, som er veldig mye større enn tidligere antatt, sier Frederic Hauge.

Bellona understreker at oversikten per i dag ikke er fullstendig, og vil følge nøye med på de presiseringer og endringer som måtte komme.

Den nye informasjonen fra russisk side er blitt kjent etter at en norsk-russisk forskergruppe skal gå i gang med en felles undersøkelse av atomavfallet.

Statens Strålevern understreker overfor Aftenposten at ingen kan garantere at den listen de har fått, er komplett.

– Ta saken på toppnivå

Bellona-lederen forventer at Norges utenriksminister prioriterer denne saken høyt.

– Bellona krever at Jonas Gahr Støre snarest tar dette opp med den russiske utenriksministeren. Den norske regjeringen snakker mye om olje og gass med den russiske regjeringen. Denne rapporten viser at utrangerte atomreaktorer og radioaktivt avfall må mye høyere opp på agendaen når de to landene møtes på myndighetsnivå, sier Hauge.

Fyldig liste

Av oversikten som norske myndigheter har fått fra sine russiske kolleger, framgår blant annet følgende:

– Hele 17.000 konteinere med radioaktivt avfall er plassert på bunnen i de aktuelle havområdene. Tallene som tidligere var kjent for Bellona, varierte mellom 6508 og 11090. Miljøstiftelsen ser ikke bort fra at tallet på 17.000 vil stige etter nye undersøkelser og avdekkinger.

– 14 reaktorer, inkludert 5 med brukt atombrensel.

– 19 skip med radioaktivt avfall befinner seg også på havets bunn. Tidligere har det kjente tallet vært 17 skip.

– Dumpet på havbunnen finner man også fem reaktorseksjoner fra atomubåter og –isbrytere, og tre atomubåter med brensel.

Bellonas atomkraftekspert Igor Kudrik er spesielt bekymret for vraket av atomubåten K-27, som ble dumpet i 1981.

– Når man nå skal kartlegge omfanget av lagrene videre, bør denne ubåten ha svært høy prioritet, sier han.

Russiske myndigheter anser selv K-27 som «en tikkende bombe», og frykter at det kan oppstå en kjernefysisk eksplosjon der. Ubåten har to reaktorer og atombrensel om bord.

Ved Bjørnøya ligger enda en ubåt, Komsomolets. En annen ubåt, K-159, ligger i den sørlige delen av Barentshavet, der den sank i 2003.

I tillegg er det dumpet 735 større metallkonstruksjoner som er radioaktivt forurenset.

Krever opprydning før oljevirksomhet

Områdene der det radioaktive avfallet er dumpet, er aktuelle for petroleumsvirksomhet.

– Før man så mye som tenker på å tillate oljeutvinning her, må dette avfallet håndteres på en forsvarlig måte, sier Hauge.