Flytende atomavfallslager sendes til opphugging

Вот уже более 20 лет судно "Лепсе"стоит у причала в нескольких километрах от Мурманска, и с каждым годом представляет собой все большую потенциальную ядерную и радиационную опасность.

Вот уже более 20 лет судно "Лепсе"стоит у причала в нескольких километрах от Мурманска, и с каждым годом представляет собой все большую потенциальную ядерную и радиационную опасность.

Atomlagringsskipet Lepse har i en årrekke utgjort en av de største farene for radioaktiv forurensing i nordområdene. Fredag 14. september er begynnelsen på slutten: Da skal deler av skipet hugges opp, og resten blir inntil videre lagret på land. Bellona jubler for en viktig seier for atomsikkerhet i Russland.

–  Lepse har i over to tiår representert en alvorlig fare for mennesker og miljø i Nordvest-Russland. Dette er et viktig første steg på veien mot en forsvarlig håndtering av skipet, sier Frederic Hauge.

Skipet, som har blitt brukt som servicefartøy for de enorme russiske atomisbryterne, har siden 1988 ligget til kai på Atomflot-basen like ved Murmansk by.

– Det er og har hele tiden vært en uakseptabel løsning, da det kontinuerlig slipper ut radioaktiv stråling og utgjør en ulykkesfare for miljøet og er en trussel mot byens rundt 300.000 innbyggere, sier Bellona-lederen.

Et første steg

Nå blir det sendt til Nerpa-verftet lengre ut i Murmanskfjorden, der deler av skipet blir hugget opp. Skroget, der de radioaktive materialene befinner seg, skal bli lagret på land.

Man har ennå ikke avgjort den videre behandlingsmåten for det brukte atombrenselet om bord.

– Det som nå skjer er et første steg på veien, men det er langt bedre at skipet nå skal lagres på land. Når det ligger på den sterkt trafikkerte Murmanskfjorden, er det en betydelig ulykkesfare for kollisjon med andre fartøyer, kommenterer Hauge.

Om bord på Lepse er det til sammen lagret 639 brukte atombrenselselementer, med flere hundre kilo høyradioaktivt materiale.

Se Bellonas dokumentar om Lepse.

Iherdig kamp gjennom 20 år

Sammen med miljøstiftelsens Russlands- og atomsikkerhetseksperter har Hauge fulgt utviklingen rundt Lepse siden starten av 1990-tallet.

– Jeg husker godt første gang jeg var ombord på Lepse i 1992, da vi i Bellona seilte opp til Murmansk med vårt daværende miljøskip Genius. Det var veldig spesielt å være ombord på et atomlagringsskip der geigermeteret vi hadde med løp løpsk, mimrer Hauge.

Bellona var en pådriver for opprydningsprogrammet Lepse-prosjektet, som ble startet i 1995. Bellonas rolle som brobygger mellom EU-kommisjonen i Brussel og atomsikkerhet i Russland var banebrytende.

– Håndteringen av Lepse var politisk pioneerarbeid. Dette var noen av de aller første pengene som gikk direkte mellom Brussel og Russland etter Berlinmurens fall, og det er vi stolte over å ha bidratt med, sier Hauge, som spesielt trekker frem et arrangement som var utslagsgivende for den store internasjonale oppmerksomheten Lepse senere har fått.

– I oktober 1994 inviterte vi EUs daværende miljøkommissær Paleokrassas og en rekke andre norske og europeiske politikere til et Bellona-seminar i Murmansk. Vi leide en atomisbryter og hadde seminar ombord på denne. Jeg tror aldri det har skjedd at en miljøorganisasjon har leid en atomisbryter verken før eller etter. Seminaret et av de mest spektakulære arrangementene i Bellonas historie, og var startskuddet for mye internasjonal oppmerksomhet rundt problematikken, forteller Hauge.

Arbeiderheltene

Bellona var også sentrale når det gjaldt å å få på plass en egen containerlandsby for arbeiderne på Lepse, arbeidere Hauge i dag beskriver som de virkelige heltene.

– Det var en veldig spesiell opplevelse å overrekke nøkkelen til de åtte containerne som mannskapet om bord på Lepse kunne flytte inn i. Det å se arbeiderfolk forlate sine radioaktive lugarer om bord på Lepse og komme seg til boliger på land, sier Frederic Hauge.

Resultat av mange års arbeid

Miljøorganisasjoner over hele Europa har senere blitt med på kravet om at skipet blir hugget opp og det radioaktive materialet forsvarlig lagret.

Myndigheter i en rekke land har også gått hardt på russiske myndigheter for å få dem til å ta hånd om skipet. Gjennom EBRD (European Bank of Reconstruction and Development) er EU tungt inne, og Bellona har jobbet systematisk og aktivt for at EU bidrar med store deler av utgiftene til opphuggingen.

Like fullt har det tatt svært lang tid å ta hånd om atomtrusselen. Først i 2003, nesten ti år etter at Lepse-prosjektet ble igangsatt, ble avtaler om opphugging og finansiering signert.

Da hadde vestlige donorer lovet å gi 13 millioner euro til å tømme skipets avfallslagre. Til sammen vil en fullstendig dekommisjonering koste over 30 millioner dollar – i henhold til estimatene fra russiske myndigheter.

Siden da har prosjektet blitt hindret av uenigheter mellom ulike involverte parter, men nå er altså noen av hindringene ryddet av veien, slik at Lepse kan lagres sikrere og hugges delvis opp.

Les en lengre oppsummering om atomsikkerhetsproblemet Lepse og prosjektet her.

Andreas Kokkvoll Tveit

Andreas Kokkvoll Tveit har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og en bachelorgrad i internasjonale studier fra samme sted. Han har erfaring blant annet fra Natur og Ungdom og Klassekampen. Andreas er kommunikasjonsrådgiver i Bellona.

+47 48 10 34 64 / andreas@bellona.no

Magnus Borgen

Kommunikasjonssjef

Magnus Borgen er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som journalist i Aftenposten og Ny Tid, han har også jobbet i samfunnsavdelingen til BBC, og vært researcher til dokumentarfilmer som har vært vist på NRK og TV2. Magnus tok over som Kommunikasjonssjef i Bellona høsten 2011. Han var før dette personlig assistent for Frederic Hauge i tre år.

+47 97 72 84 76 / magnus@bellona.no