Det sivile samfunnet i Russland, og spesielt de uavhengige organisasjonene (ofte omtalt som non-governmental organizations, NGO-er), er under et stadig større press fra det russiske regimet. Russiske NGO-er som mottar økonomisk støtte fra utlandet og som bedriver politisk aktivitet er fra og med 21. november stemplet som «utenlandske agenter».

Denne agent-paragrafen er en av flere endringer den russiske NGO-loven som ble initiert av president Putin i etterkant av presidentvalget i vår. Loven ble godkjent i ekspressfart av den Putin-kontrollerte russiske parlamentet, Dumaen.

Agent-paragrafen er en av de flere lovendringene som president Putin har iverksatt for å stramme grepet om de gryende protestene i det russiske samfunnet det siste året. Disse lovendringene omfatter blant annet strenge straffer for deltagelse i demonstrasjoner som ikke er godkjent av myndighetene (bøter på opp til 60.000 kroner) og skjerping av spionparagrafen i straffeloven. Nå kan russiske borgere bli tiltatt for høyforræderi hvis de sier noe som er skadelig for Russland til utenlandske organisasjoner. I tillegg skal alle innskudd fra utlandet til NGO-er på over 40.000 kroner rapporteres til et statlig organ ved navn «komiteen for korrupsjon og anti-terrorisme».

Agentloven sier at en NGO kan bli sett på som en agent hvis den driver med politisk virksomhet og blir finansiert fra utlandet. Politisk virksomhet defineres som aktivitet rettet mot å påvirke beslutninger til myndigheter. Med andre ord er dette en veldig bred definisjon, som vil ramme nesten all NGO-aktivitet.

Putin likte dårlig store protestene mot ham i Moskva og andre store byer før presidentvalget. Nå slår han tilbake.

Den røde tråden i Putins valgkamp var en frykt for at Russland var utsatt for en konspirasjon fra utlandet. Det ble mer enn antydet fra Kreml at alle protestene mot Putin ble betalt av USAs utenriksdepartement. NGO-loven og de andre lovendringene som strammer friheten, er direkte konsekvens av denne konspirasjonsfrykten. Det er trolig at president Putin selv fult og helt tror på sin egen propaganda om den onde og usynlige hånden fra vesten som styrer protestene.

Et annet sørgelig fakta er at det ikke finnes russiske finansieringskilder for NGO-er som er uten betingelser. Denne betingelsen er enkel: Full lojalitet til Putins regime. NGO-er som er kritiske eller belyser pinlige problemer for russiske myndigheter, som for eksempel omfattende valgfusk, har null sjanser å finne russisk finansiering for sitt arbeid.

Rett etter NGO-loven trådde i kraft 21. november, arrangerte Putin-støttende ungdomsorganisasjoner som Nashi og Molodaya Guardia protester foran kontorene til flere menneskerettighetsorganisasjoner i Moskva. I tillegg var det også en demonstrasjon foran Transparency Internationals lokaler. Disse ungdommene, som på folkemunne kalles «Putinsjugden», kommer fra fattige områder rundt i Moskva og finansieres fra Kreml. Det er paradoksalt, men illustrerende til at disse protestene rettes mot nettopp Transparency International, siden korrupsjon er nettopp det største problemet i dagens Russland.

For bare et par uker siden måtte Valery Serdyukov, den russiske forsvarsministeren, gå av. Hans nærmeste assistenter etterforskes for misbruk av store pengebeløp. Verdien på smykker som ble funnet på deres luksuriøse boliger er sammenlignbar med summen av årlige finansieringen av alle russiske NGOer fra utlandet. Det er all mulig grunn til å se på korrupsjon som den største trusselen mot den russiske stat – ikke  sivilsamfunn og organisasjonsliv. Men det finnes lite forståelse for dette i det russiske statsapparatet, som ofte er opptatt å forsikre fordeling av statens verdier blant seg selv og sine nærmeste.

Det er positivt at Utenriksdepartementet har tatt opp disse utfordringene for sivilsamfunnet i sin dialog med russiske myndigheter. Men vi forventer at norske myndigheter også tar et initiativ internasjonal for å få en bred debatt om den forstemmende utviklingen av det russiske demokratiet. Vi forventer også at norske myndigheter inviterer russiske organisasjoner med på offisielle norsk-russiske prosjekter, slik av vi med handling viser at NGO-ene er en viktig og nødvendig del av det sivile samfunnet. Også i Russland.

Igor Kudrik,

rådgiver i Bellonas Russland-avdeling

Denne kronikken står på trykk i Dagsavisen 8. desember 2012.