Dette omfangsrike snøløse skikomplekset er tuftet på utnyttelse av skrantne russiske miljølover, ytterligere utvannet av OL, og kaster nå lange skygger over et kaukasisk naturreservat.

Skiheiser og gondoler klatrer seg oppover Gazproms fjelltopp, over en dal som huser noen av Sotsji-OLs skibakker. Heisene i seg selv kunne gitt en unik panoramautsikt over det storslåtte fjellandskapet av snødekte kaukasiske fjelltopper, hadde det ikke vært for den besnærende russiske popmusikken som pumpes ut fra små høyttalere festet til mastene.

Ruller av høyspentledninger og hauger av bulldosehåndtert møkk er ytterligere påminnelse om at vi befinner oss midt på en byggeplass som fortsatt er i full aktivitet, ett år etter den berømte dårlig forberedte åpningen i Sotsji. Så hvis man kom for å teste de gode snøforholdene, som Kreml lovet at titusener av turister ville gjøre årlig, er man åpenbart på feil sted.

– Det ser ut til at Gazprom fortsetter sitt korstog mot naturen uten noe spesielt formål, nå når oppmerksomheten rundt miljøet ved Svartehavet har stilnet. Det strider i mot enhver kommersiell logikk, sier Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona, og for øyeblikket i Sotsji.

– Det som er så rart med denne resorten er at det ikke er noen her, sier Yulia Naberezhnaya fra organisasjonen Environmental Watch on the Northern Caucasus (EWNC), som er med Bellona til Gazproms skisenter denne søndagen.

– Hotellene har knapt nok aktivitet til å betale strømregningene sine. Det eneste Gazprom vil oppnå ved å bygge ut videre her er mer bortkastede penger og ødelagt natur, fortsetter hun.

Byggingen går tvers gjennom det statlige naturreservatet Caucasus State Biosphere Reserve. «Naturreservat» er Russlands høyeste grad av naturvern et område kan få, men likevel trumfes dette av lover som beskytter mot alle forstyrrelser som måtte ramme byggingen.

Reservatet dekker tusenvis av kvadratkilometer langs kysten av Svartehavet, men under opptakten til Sotsji-OL sørget en rekke juridiske farser for å nedgradere store deler av reservatet til nasjonalpark, som åpner for bygningsarbeid.

Dersom Gazprom fortsetter utbyggingen vil trolig reservatets vern gjennom UNESCOs verdensarvliste også opphøre. Det står faktisk allerede i fare for å miste sin status.

Verdensarv under bulldoseren

I følge reglene for vern av verdensarvområder skal det være minst en halv kvadratkilometers avstand mellom menneskelig sivilisasjon og vill natur. Men ved skisenteret Laura ligger snøkanoner, skiløyper, heismaskineri, luksushytter og spor etter tungtransportmidler kloss oppi det vernede området.

Ytterligere bevis på Gazproms planer om å innta området finner man inni selve reservatet: bulldoserspor leder rett inn i et avskoget område, klart for bygging av nye gondolmaster.

Yulia Naberezhnaya mistenker at enda flere gondolmaster hadde vært å se her allerede før Sotsji-OL, hadde det ikke vært for all den negative medieoppmerksomheten rundt miljøødeleggelsene i området. EWNC sto selv for å tenne denne gnisten med sin fyldige rapport utarbeidet gjennom sju år før OL-ilden ble tent.

– Heisene hadde sikkert gått hele veien opp fjellsiden gjennom reservatet, men siden media verden rundt plutselig ville skrive om miljøeffektene av OL, fant sikkert Gazprom ut at de like gjerne kunne vente til oppmerksomheten stilnet før de fortsatte byggingen, forteller Naberezhnaya.

Den dagen nærmer seg tydeligvis med stormskritt.

Les resten av saken på våre internasjonale sider.