Nyheter

Obamas grønne penger

whitehouse.gov

Publiseringsdato: 12. mars, 2009

Skrevet av: Jonathan Temple

Oversatt av: Anne Karin Sæther

USAs president har nylig fått loset en stimuleringspakke gjennom Kongressen, og han har lagt fram et budsjettforslag. Begge deler har vært preget av både finanskrisen og klimakrisen, og gir grunn til å tro at USA kan klare å få på plass en ”Green New Deal”, skriver John Temple i Bellona USA.

I 30-åra leverte president Roosevelt en ”New Deal” som dro USA ut av de økonomiske problemene. Forskjellen til i dag er at  Obamas store løft skal hjelpe klimaet samtidig som det hjelper økonomien. Den nye presidenten lover å gå i klimakampen, og han lover nye grønne arbeidsplasser.

Da Obama la fram sitt budsjettforslag, ble det klart at han går inn for et amerikansk kvotesystem for CO2-utslipp, slik han lovet i valgkampen. Han forventer store inntekter fra et slikt kvotesystem, og en betydelig bit av inntektene skal brukes på ren fornybar energi.

Nå er det opp til Kongressen om kvotesystemet kommer på plass, men det bør komme, og det bør komme raskt. Et kvotesystem vil gjøre det lettere å få til reelle forpliktelser fra USAs foran klimatoppmøtet i København.

Det er på tide at USA på nytt engasjerer seg i de internasjonale forhandlingene om en klimaavtale som kan ta over etter Kyoto-avtalen fra 2012. Det avgjørende klimatoppmøtet holdes i København i desember i år. Der er målet å bli enige om en ny avtale. Det er helt klart lange og vanskelige forhandlinger som pågår nå, og uansett hva man gjør er prosessen bortimot håpløs så lenge USA ikke deltar for fullt.

President Obama har lovet at USA skal lede an i kampen mot global oppvarming. Det er et voldsomt stort løfte, som vil bli svært krevende å oppfylle. Men det er nettopp det at USA går foran og viser vei som trengs i klimaforhandlingene. Uten at USA tar ansvar, vil selvfølgelig ikke land som India og Kina gjør noe heller. Utenriksminister Hillary Clintons sjarmoffensiv overfor Kina og Japan viser en helt ny amerikansk tilnærming.

Nå er utfordringen å bygge tillit mellom Amerika og Europa, som har brukt fossil energi siden starten på den industrielle revolusjon, og de landene som er i ferd med å bygge økonomien sin og komme seg ut av dyp fattigdom. Vi håper at Obama klarer å bygge denne tilliten mellom partene i klimaforhandlingene. Mye er gjort hvis USA for første gang i historien setter et utslippstak for egne CO2 -utslipp.

USA er en storforbruker av energi, og som ellers i verden vokser befolkningen, og dermed energibehovet. Det vil ta tid for USA å komme seg ut av den økonomiske bølgedalen, men når USA kommer seg opp igjen, vil USAs energibehov øke voldsomt. Dersom olje, kull og gass skal fortsette å dominere som energikilder på samme måte som i dag, vil CO2-utslippene nå et historisk høyt og farlig nivå.

Klimaendringer er den mest krevende miljøutfordringen USA står overfor, sa John Holdren, Obamas rådgiver innen naturvitenskap nylig. Han viste til de gjentatte advarslene fra National Academy of Sciences, FNs klimapanel og andre relevante eksperter, som sier at klimaendringene i stor grad er forårsaket av mennesker, og at klimaendringene vil bli stadig mer dramatiske i framtida.

For Obama-regjeringen har den nye kriseforståelsen ført til et mål om å kutte USAs utslipp av klimagasser med 80 prosent innen 2050. Holdren håper det vil bidra til å begrense den globale oppvarmingen til gjennomsnittlig to grader.

Men andre hensyn enn klimaet spiller en minst like stor rolle i USA. Da Obama signerte stimuleringspakken i Denver nå i midten av februar, ga han klart uttrykk for at USA ikke lenger kunne være avhengige av energi fra land USA har et vanskelig forhold til. Han viste til at USA nå tar store skritt i retning av å bli mer selvforsynt med energi.

Utvikling av ny energiteknologi har vært en viktig del av Obamas økonomiske strategi, også i tiden før han vant presidentvalget. I dag kommer sju prosent av elektrisiteten i USA fra fornybare kilder, deriblant vannkraft. Obama vil etablere kriterier for hva som kan regnes som fornybar energi, og hans foreløpige mål er at andelen fornybar energi skal være på 10 prosent innen 2010 og 25 prosent innen 2025. Tidligere har krav om en viss andel av fornybar energi vært fremmet i Kongressen uten å bli vedtatt. I dag har mer enn halvparten av USAs stater introdusert krav om fornybar energi. Selv den republikanske bastionen Florida kommer antakelig med en ny standard på dette området.

New York Times skrev nylig om forkjempere for ren fornybar energi, som kaller stimuleringspakken en drømmepakke. Pakken gir hele 43 milliarder dollar til ulike energitiltak, pluss 20 milliarder til energirelaterte skatte- og avgiftslettelser.

Dan Weiss, som er seniorrådgiver ved Center for American Progress, en progressiv tenketank i Washington, sier at Obamas stimuleringsplan for å få USA på beina igjen vil få en turboeffekt for investeringer i ren energi, og at den vil skape tusenvis av jobber. Han er blant dem som forventer en tredobling innen ren energiteknologi.

Energieffektivisering og fornybar energi får omtrent halvparten av energipengene i stimuleringspakka. Det innebærer blant annet 6,3 milliarder dollar til energieffektiviseringstiltak og 5 milliarder dollar til bedre isolering av boliger for fattige. Teknologi for et mye mer effektivt strømnett, et såkalt ”smart grid”, og bedre styring av satsningen på fornybar energi får 11 milliarder dollar. Forskning og utvikling innen teknologi for fangst og lagring av CO2 (CO2-håndtering) får 3,4 milliarder dollar.

Amerikanere er gode på å møte teknologiske utfordringer. De fikk tross alt en mann til månen, og de har en ukuelig optimisme. Etter at USA lenge har hatt et stempel på seg som landet som ignorerer klimaendringene, begynner mange amerikanere nå å virkelig forstå utfordringene de må løse.

President Obama lover grønne penger, og Kongressen har begynt å utforme lovgivning som skal redusere CO2-utslippene. Det gjør meg optimistisk at USA endelig er i ferd med å fjerne seg fra fornektelsen av klimakrisen, og heller komme seg på banen.

Nå ser vi begynnelsen på arbeidet med å få USA ordentlig involvert i den internasjonale innsatsen mot global oppvarming, og da ikke minst de internasjonale forhandlingene om en ny klimaavtale.

At utenriksminister Clintons første utenlandsreise gikk til Kina, der hun snakket om klimakrisen, var et klart signal. Hun ble fulgt av Todd Stern, som har den nye rollen som klimautsending for USA.

Om Obama faktisk vil levere det han lover er for tidlig å si, men det meste tyder på at Obama faktisk vil levere en ”Green New Deal”. Nå håper vi at USA vil lede an og sørge for en grønn revolusjon som favner om ikke bare USA, men hele verden.

Skrevet av Jonathan Temple, leder av Bellona USA.

En kortere versjon av denne kommentaren er også publisert  i Dagsavisen 12. mars 2009.