Akershus fylkeskommune, Avdeling for regional utvikling
Schweigaardsgate 4
0185 Oslo

Høringsuttalelse til Forslag til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen

Sammendrag
Bellona er positive til en klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Visjonen om langsiktig bærekraftighet i regionen er bra, i likhet med hovedmålet som knyttes opp mot våre Kyotoforpliktelser. Osloregionen bør gå foran nasjonalt og være premissleverandør for resten av landets regioner. Bellona håper at arbeidet med klima- og energihandlingspakken vil fungere som eksempel for andre regioner.

Høringsuttalelse til Forslag til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen
Sammendrag
Bellona er positive til en klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Visjonen om langsiktig bærekraftighet i regionen er bra, i likhet med hovedmålet som knyttes opp mot våre Kyotoforpliktelser. Osloregionen bør gå foran nasjonalt og være premissleverandør for resten av landets regioner. Bellona håper at arbeidet med klima- og energihandlingspakken vil fungere som eksempel for andre regioner.

Vi mener allikevel at man ikke går langt nok i ambisjoner og bruken av virkemidler. Dette gjelder særlig implementering av retningslinjer fra EU-direktiv på bygningers miljømessige ytelse, arbeidet med ny teknisk byggeforskrift, samt satsing på hydrogen i transport- og avfallssektoren slik det legges opp til i Grønnboken om forsyningssikkerhet fra EU. Våre kommentarer, og forslag til endringer følger nedenfor.

Stasjonær energibruk
Bellona anbefaler at de regionale kravene og tiltakene retter seg etter EU direktivet på energibruk i boliger som ble satt i kraft 7. juni 2002, med implementering i 2006, de nasjonale retningslinjene som blir gitt gjennom arbeidet til Statens bygningstekniske etat med ny teknisk byggeforskrift og arbeidet i planlov- og bygningslovsutvalget med hensyn på plan- og bygningsloven. Dette gjelder metodikk til beregning av energibruk i bygninger (jf. for eksempel EU-direktivets artikkel 3 og vedlegg 1), tekniske krav og definisjon av ansvarsområder for godkjenning og oppfølging. Det er ikke noe i veien for strengere regionale enn nasjonale krav.

Tiltak S1
1) Bellona er svært positive til skjerpede energirammekrav for nybygg. Dette vil være i overensstemmelse med EU direktivet på energibruk i bygninger som trådde i kraft 7. Juni 2002 (EU direktiv Energy Performance of buildings, 2002). Videre er det viktig at man ikke baserer seg på byggeforskriften av 1997, der energibruk kun defineres som energi til oppvarming i bygg. Det nye EU direktivet slår fast at det er totalt energibruk i bygningen som skal vurderes. Dette har blitt tatt til etterretning i arbeidet med ny teknisk byggeforskrift (Thyholt og Dokka, 2003). Det vil si at at faktorer som for eksempel lys og utelys, kjøling, bruk av elektriske apparater (komfyr, kjøleskap osv), varmtvann, orientering av bygningen og bruk av solvarme tas med i energiregnskapet. De skjerpede energirammekravene bør derfor ikke basere seg på byggeforskriften fra 1997, men ta utgangspunkt i total brutto energibruk.

2) Det bør presiseres i handlingspakken om energirammekravene skal beregnes på grunnlag av brutto eller netto energibehov. Bellona anbefaler brutto energiberegninger da dette tar hensyn til effektivitet og tap i oppvarmingssystemer, samt energieffekter ved eventuell installering av for eksempel varmepumpe eller solfanger.

3) Vi mener videre at reglene må gjelde alle typer bygninger det vil si at også fritidsbygg, kontorbygg, sykehjem, kulturbygg, restaurantbygg, industribygg osv må rammes av kravene. Det må fastslås hvilke bygninger som rammes av kravene og hvilke krav i forhold til brutto energibruk (kWh/m2*år) som stilles til de ulike type bygninger.

4) For nye bygg over 1000 m2 bør det stilles krav om utredning vedrørende alternative energikilder (fjernvarme, varmepumpe etc) som kan benyttes i bygget (jamfør EU direktiv Energy Performance of buildings, 2002). En slik utredning må nødvendigvis bli gjort og dokumentert før byggetillatelse blir gitt for å ha noen hensikt.

5) Total netto og brutto energibruk må synliggjøres på et energisertifikat. Klassene kan deles inn i fra A++ til G slik det legges opp til innen EU (EU direktiv Energy Performance of buildings, 2002). Dermed blir det lettere for forbrukeren å legge inn energieffektivitet som kriterium ved anskaffelse eller leie av bygningsmasse. Enova utarbeider for tiden retningslinjer for hvordan et slikt nasjonalt energisertifikat skal se ut (Dokka et al, 2003). Bellona anbefaler at Oslo-regionen setter igang en slik forsøksordning med energisertifiseringer av bygninger så raskt det lar seg gjøre.

Tiltak S3
Bellona er positive til vannbåren varme ved nybygging av rehabilitering av bygg. Vi mener det er viktig fordi vannbåren varme er en ren energibærer og representerer riktig energibruk til rett formål. Vannbårene systemer muliggjør også utstrakt utnyttelse av energiressurser i biomasse, avfall og i omgivelsene (ved bruk av varmepumper) på en miljømessig forsvarlig måte. Til nå har utbredelsen av vannbårne systemer i stor grad vært begrenset av tilstedeværelse av vannbårne systemer i bygningene.

Beregninger fra Enova og Sintef viser at det ikke alltid er miljø- og energimessig riktig å ta i bruk vannbåren varme i bygg. Dette har blant annet sammenheng med treghet i oppvarming fra vannbårne systemer slik at det lett kan bli for varmt på små arealer (Bævre, 2004). Men Bellona mener at 250 kvadratmeter er en alt for høy arealgrense. Denne burde vært betydelig lavere. Bellona ønsker å få på plass vannbåren varme i så stor andel av ny bygningsmasse som mulig, der det er energimessig riktig, for å så arbeide for en så ren produksjonskjede som mulig. Elektrisitet og olje bør primært ikke benyttes til oppvarming.

Bellona ønsker en satsing på lavenergiboliger utover det som blir antydet i handlingsplanen. I litteraturen kan vi finne antydninger til at pålegg om vannbåren varme kan slå beina under satsing på lavenergiboliger på grunn av kostnader (f.eks. Dokka et al, 2003). For å komme dette argumentet i møte tenker Bellona seg følgende system for energisystemer i bygninger over en viss arealgrense (figur 1).

– Bygning under energiklasse nivå 1 (lavenergibygg), netto energibehov: Ingen spesifikke krav til energitype

– Bygning som overskrider energiklasse nivå 1: Krav til vannbåren varme

– Bygning som overskrider energiklasse nivå 2: Krav til grønn vannbåren varme det vil si varme som stammer fra fornybare kilder (ikke elkjel), der lokale forhold tillater det.

– Bygning som overskrider energiklasse nivå 3: Ikke innvilget byggetillatelse

Se figur 1 i i .pdf versjonen (163 Kb).pdf-versjonen

Tiltak S7
Bellona er fornøyde med et tiltak som gir incentiver til utskifting av gamle vedovner, jamfør Oslo Kommune sin støtteordning for innlevering av gammel ovn ved kjøp av ny rentbrennende ovn. Dette bidrar til økt energieffektivitet og reduserte utslipp. Tiltaket gir ingen klimagevinst, men gir lokal gevinst ved redusert partikkelutslipp. Bellona ønsker å trekke frem en nyutviklig renseteknikk til bruk i piper, utviklet av APP som er basert i Sandefjord. Dersom denne teknikken tas i bruk vil man kunne oppnå ytterligere lokal miljøgevinst i forhold til forbedret lokal luftkvalitet. Bellona ønsker at at de to tiltakene brukes sammen, og anbefaler støtteordninger også ved installasjon av renseanlegg i piper, forutsatt dokumentasjon på at installasjonen vil gi reduserte partikkelutslipp.

Andre kommentarer
1) Skillet mellom energi og elektrisitet er uklar i handlingsplanen. Bellona anbefaler at man holder seg til at det er den totale energibruken som skal reduseres sammen med CO₂-utslippene. Uansett må dette klargjøres!

2) Siden 1997 har byggebransjen selv hatt ansvaret for oppfølging av energikravene i bygninger. Energiberegninger inngår ikke som en del av det faktagrunnlaget som blir oversendt kommunene når det søkes om byggebevilgning (Planlovutvalget, NOU 14, 2003). Undersøkelser viser også at ressursene og kompetansen i kommunene er for dårlig til å kunne gjennomgå beregningene for energibehov i bygningen (Byggelovutvalget, NOU 24, 2003). EU-direktivet går inn for at en uavhengig konsulent skal benyttes for å gjennomgå hvorvidt en bygning oppfyller kravene til energibruk (EU-direktiv Energy performance of buildings, 2002). Bellona mener dette er en god løsning, men at denne ordningen må håndheves strengt. Uansett bør lokale ansvarsforhold for godkjenning av oppfylling av energiberegningene til bygninger innen Osloregionen avklares. Oppfyller du ikke kravene til energibruk får du ikke bygge. Så strengt og enkelt bør det være.

Transport
Generelt er Bellona positive til tiltakene som er foreslått i handlingsplanen. En trafikantbetaling basert på tidsdifferensiering i bompengeringene virker fornuftig. Bellona støtter også et påslag på bensin- / dieselprisen og en avgift på fossilt brensel generelt. Første prioritet bør, slik handlingsplanen legger opp til, en innsats for å redusere biltrafikken og promotere en overgang til kollektiv, sykkelbruk og bruk av bena for eksempel gjennom bedre transport- og arealplanlegging.

Tiltak T1
Bellona er generelt positive til tiltaket, men er redde for at et påslag i kollektivbillettene, slik det tas til orde for i handlingspakken på side 21, vil virke til at færre tar i bruk kollektivtransport til tross for målet om at flere skal kjøre kollektivt. Dette kan således ikke kalles en satsing på kollektivtransporten. Bilister og offentlige budsjetter må bære utgiftene til denne satsingen, i hvert fall i første omgang inntil tilbudet er blitt vesentlig oppgradert og en prisøkning kan rettferdiggjøres.

Tiltak T5 og T7
Bellona finner det underlig at en overgang til hydrogen som drivstoff vies så lite oppmerksomhet. Hydrogen er en ren energibærer hvor miljøgevinsten kan komme som resultat av 3 forhold

1. Introduksjon av hydrogen. Energien i hydrogenet utnyttes hos sluttbruker uten miljøskadelige utslipp (jf. definisjon på ren energibærer).

2. Effektiv utnyttelse av energien hos sluttbruker (i for eksempel en brenselcelle), som vil redusere miljøbelastninger i hele verdikjeden.

3. Forbedret håndtering av miljøbelastninger ved for eksempel rensing av avgasser (NO_x, CO₂, etc.) som resultat av forflytning av utslipp fra mobile til sentraliserte kilder.

Argumentet for at en satsing på hydrogen er utelatt fra handlingspakken synes å være at det per i dag ikke eksisterer hverken infrastruktur (fyllestasjoner, distribusjonssystemer osv) eller kjøretøyer. Desto større grunn til å begynne med å få disse tingene på plass!

Bellona viser også til diverse rapporter (f.eks. Choudry et al, 2002 og Jordanger et al, 2002) som viser at hydrogen som energibærer i transport er miljøvennlig både når det gjelder energieffektivitet, CO₂-utslipp og NOx utslipp. En overgang til hydrogendrevne kjøretøyer vil også gi en forbedring av Oslo-luften som følge av mindre lokal luftforurensing. Per i dag ligger denne teknikken der allerede og venter på å bli tatt i bruk. Ombygging av biler og busser med forbrenningsmotor er fullt mulig i dag, men krever noe bedre rammevilkår for å bli tatt i bruk.

I Grønnboken om forsyningssikkerhet har EU satt som mål at 20% av transportsektoren skal dekkes av alternative drivstoff innen 2020 (EU kommisjonen, 2002). Dette dokumentet og andre kilder signaliserer at en vesentlig andel av det alternative drivstoffet vil være hydrogen. Det er skissert en målsetning i forslaget til biodrivstoffdirektivet om at 2% av energiinnholdet i drivstoff skal stamme fra hydrogen innen 2015 og tilsvarende 5% innen 2020 (EU-direktiv Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, 2003). På grunn av den høye virkningsgraden som forventes av fremtidens hydrogenbaserte drivverk vil dette bety omlag den dobbelte prosentsats av kjøretøyparken.

Energi- og klimahandlingsplanen for Osloregionen legger vekt på EUs biodrivstoff direktiv. Slik Bellona oppfatter planer er tiltak rettet mot hydrogen utelatt grunner teknologiske- og ikke teknologiske barrierer. Bellona har lang erfaring med barrierer i forhold til hydrogenteknologi ettersom Bellona for tiden driver et hydrogenbilprosjekt som det første i Norge. Det eksisterer nærmest ingen teknologiske barrierer ved å anvende hydrogen i transportsektoren på en sikker og praktisk måte, så lenge bruken er begrenset til kjøretøy med et forutsigbart kjøremønster og med små krav til rekkevidde. De teknologiske barrierene opptrer så snart hydrogen introduseres i privatbiler eller kjøretøy med krav om lang rekkevidde.

De ikke-teknologiske barrierene er derimot større. Det finnes ingen eller lite praktisk kunnskap om hvordan hydrogenbiler kan bygges, vedlikeholdes og håndteres i en eventuell ulykkessituasjon. Verksteder ønsker i mange tilfeller overhode ikke å håndtere biler med hydrogen ombord pga. frykt for brann og eksplosjon. Verkstedene har heller ingen kunnskap om hvordan ombordsystemene knyttet til hydrogen (flasker, rør og koblinger) bør håndteres. Dette anser vi som en betydelig barriere ved en introduksjon av et større antall hydrogenkjøretøyer. Bellona anbefaler at det i et handlingsplanen bør legges vekt på en strategi for opplæring av tekniske fagfolk på hydrogen. Kunnskapen på dette området ligger pr i dag hos gassleverandører (f.eks. AGA).

Bellona mener Oslo-regionen bør ta signalene som kommer fra EU og satse strategisk mot hydrogensamfunnet, med sikte på å enklere kunne tilpasse seg fremtidige krav, men samtidig bidra til å danne et miljø og en industri for utvkling av hydrogenteknologi.

Bellona vil foreslå følgende konkret handling for hydrogen i samferdsel:

• Det bør settes konkrete mål på lik linje med biodrivstoff, det vil si at en andel av alt drivstoff skal komme fra hydrogen. Dette bør følges opp ved å åpne fyllestasjoner for hydrogen i Osloregionen, samt gjennom avtaler om sponsing av hydrogendrivstoff med storforbrukere av kjøretøyer om å ta i bruk hydrogen som drivstoff i sine daglige aktiviteter, for eksempel Posten og Oslo Taxisentral. Vi etterlyser konkrete målsetninger også for eksempel i form av antall fyllestasjoner og hydrogendrevne kjøretøyer innen 2005 og 2010. Energi og klimahandlingspakken bør inneholde en satsning på hydrogen, med blant annet tilslutning til HyNor-prosjektet. 
• Ferjetrafikken i Oslo havn bidrar med store mengder forurensing når båtene genererer kraft ved kai. I Gøteborg-regionen satses det for tiden på å utvikle hydrogen og brenselcelle systemer for å generere kraft til ferjene ved kai. Lokale myndigheter er aktive i dette arbeidet. Det eksisterer pr i dag utstrakt kunnskap om denne teknikken i Norge hos for eksempel DNV og rederiet Eidesvik. Bellona mener Osloregionen bør satse på denne typen kraftgenerering for å redusere utslipp av klimagasser. Tiltaket vil også ha positiv innvirkning på byluftkvaliteten. En slik satsning innen ferjetrafikken kan uten problemer samkjøres med en satsning innen landbasert transport. 
• Norge skal etter planen forby deponering av våtorganisk avfall før 2009. Man mangler en hensiktsmessig behandlingsform for dette avfallet. Råtning av våtorganiske fraksjoner og avløpsslam for å lage biogass for så å lage hydrogen utpeker seg derfor som et godt alternativ. En kan da trekke ut energien i avfallet samtidig som man oppnår en etterbruk som for eksempel jordforbedringsmiddel. Biodrivstoffdirektivet setter klare målsetninger til andelen biobasertdrivstoff i transportsektoren. Ifølge artikkel 2 i direktivet regnes hydrogen fra biomasse eller avfall som biodrivstoff, eller biohydrogen (EU-direktiv Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, 2003). Bellona mener at en satsning på biohydrogen fra våtorganisk avfall og avløpsslam bør inkluderes i handlingspakken. Lindum ressurs i Drammen har som målsetning å generere hydrogen fra biogass. Selskaper med slike ambisjoner bør danne presedens for innkjøp av kommunale revovasjons- og avløpstjenester i fremtiden.

Avfall inklusiv forbrenning

Tiltak A2 og A3
Bellona ønsker tiltak for å redusere utslipp fra avfallsdeponier. Metanoksidering vil gi utslippsreduksjon. Ved å etablere uttaksanlegg vil man kunne senke netto utslipp av metan ytterligere. Bellona støtter forslagene, men foreslår samtidig at det gjennomføres tiltak slik at denne gassen blir benyttet til energi og særlig forbindelse med produksjon av biogass for biohydrogen.

Bellona går inn for økt utsortering av av våtorganisk avfall gjennom kildesortering. Våtorganisk avfall må bort fra restavfallet og skal ikke deponeres. Sammen med slam representerer det våtorganiske avfallet en betyderlig miljøvennlig energimengde i form av biogass. Bellona mener at høringsdokumentet ikke tar tilstrekkelig høyde for dette.

Tiltak A6
Stortingsmelding 15 foreslår at det skal legges frem en strategi for å redusere mengden nedbrytbart avfall til deponi (Stortingsmelding 15, 2001-2002). Statens forurensingstilsyn har på oppdarg fra Miljøvernsdepartementet utarbeidet et forslag til strategi som hadde høringsfrist 31. januar 2004. Den tar sikte på et deponiforbud fra 2009. Slik Bellona leser forslaget til klima- og energihandlingspakken for Osloregionen vil denne rette seg etter nasjonale bestemmelser.

Bellona mener dette er lite ambisiøst og ønsker et totalforbud mot deponering fra og med 1. januar 2006. Det er ingenting i veien for strengere retningslinjer lokalt enn nasjonalt. Vi foreslår følgende virkemidler:

• Forbud mot deponering av energirikt avfall fra 2004 
• Totalforbud mot deponering fra 2006 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall)

Bellona viser til sin høringsuttalelse til SFT for ytterligere synspunkter rundt dette temaet. Høringsuttalelsen kan finnes på Bellona sine nettsider http://www.bellona.no/no/industri_og_avfall/avfall/32494.html

Bellona er fornøyde med initiativet til planlegging og gjennomføring av en helhetlig klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Vi står til disposisjon for ytterligere diskusjon vedrørende foreslåtte tiltak og gjennomføring av planen dersom det ønskes.

Med vennlig hilsen,

Gunnar Grini

Isak Oksvold

Referanser

• Bellona v/ Olaf Braastad: Bellonas kommentarer til Sft´s høringsforslag for nedbrytbart avfall, 2004 www.bellona.no/no/industri_og_avfall/avfall/32494.html 
• Bygningslovutvalget: Delutredning 1 for ny plan- og bygningslov NOU 24, 2003 
• Chourdry. R et al: GM Well-to-wheel analysis of energy use and greenhouse gas emissions of advanced fuel/veichle systems – A European study, 2002 
• www.l-b-systemtechnik.com/gm/wtw/TheReport-Euro-WTW_27092002.pdf 
• Dokka. Tor Helge et al: Forslag til energimerkeordning for nye bygninger – Forprosjekt, SINTEF Bygg og Miljø, 2003 
• EU-direktiv: Promotion of biofuels and other renewable fuels for transport, Official Journal of the European Communities, 2003 
• EU-direktiv: Energy performance of buildings, Official Journal of the European Communities, 2003 
• EU kommisjonen, Towards a European strategy for the security of energy supply, 2002 
• Jordanger. E et al: Hydrogen som energibærer, energi og kostandsregnskap for utvalgte energikjeder, SFT, 2002 
• www.sft.no/nyheter/dokumenter/hydrogen_emergibaerer.pdf 
• Planlovutvalget: Delutredning 2 for ny plan- og bygningslov NOU 14, 2003 
• Thyholt. Marit og Dokka. Tor Helge: Nye forskriftskrav til bygningsers energibehov, SINTEF Bygg og Miljø, 2003