Nyheter

– Både nord og sør må ta ansvar

Lederen for FNs klimakonvensjon (UNFCCC), Yvo de Boer, intervjues om siste utvikling i klimaforhandlingene på Bali.
(Foto: Svend Søyland/Bellona)

Publiseringsdato: 9. oktober, 2009

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

Bellona-rådgiver Svend Søyland er forsiktig optimist etter FNs klimamøte i Bangkok: – Ansvaret ligger på de rike landene, som må bla opp store summer til tilpassing og utslippsreduksjoner i sør, men også på landene i sør, som må ta inn over seg at klimakuttene må skje globalt.

Representanter fra 192 land avslutter i dag fredag et to uker langt klimamøte i Bangkok for å komme fram til et utkast til avtaletekst i forkant av det viktige toppmøtet i København i desember.

Samtalene i Bangkok har som mål å bidra til at det blir inngått en ny klimaavtale, og møtet er viktig som innledning til toppmøtet i København i desember. Målet er at man i København skal vedta betydelige kutt i verdens CO2-utslipp før Kyoto-avtalen utløper i 2012.

Nord mot sør

På flere områder i klimaforhandlingene står nord og sør steilt mot hverandre. Det gjelder ikke minst om hvem som skal bestemme over midlene som skal gå til klimatilpasning og utslippskutt i sør.

Mange land i sør mener at de som mottar midlene skal bestemme hvordan de skal brukes, mens mange rike land mener det motsatte. Bellonas standpunkt her er at det er rimelig å inngå et kompromiss:

– Det er viktig å la mottakerlandene ha en hånd på rattet, samtidig som det er rimelig at de som gir pengene også kan påvirke at midlene faktisk brukes der man har blitt enige om at de skal brukes, mener Sven Søyland, fagrådgiver i Bellona.

bodytextimage_svend_165-1.jpg Photo: (Foto: Jo Straube)

Kina endrer klimakurs

Søyland er forsiktig optimist på vegne av de internasjonale klimaforhandlingene, blant annet på grunn av utspill fra Kina den senere tiden, senest under et FN-møte i New York i slutten av september.

– Utspillene fra Kina bærer bud om nye takter, med antydninger om at de er mer villige til å ta på seg forpliktelser og gjennomføre nasjonale tiltak for utslippskutt, sier Søyland.

Han mener det er tydelig at Kina begynner å ta klimatrusselen på alvor.

Denne holdningsendringen forklarer han dels med at miljøproblemene har blitt til akutte helseproblemer, og dels med landets behov for energisikkerhet.

Brutt ut av G77

Flere land nå har brutt ut av den såkalte G77-blokka, som inkluderer de aller fleste stater utenom OECD-landene, og som opptrer sammen i forhandlingene. Utbryterlandene har kommet med egne, konstruktive forslag.

– Spesielt interessant er det at de små øystatene i Stillehavet anerkjenner CO2-håndtering som et utslippsreduserende tiltak, sier Søyland.

USAs posisjon  

Også fra amerikansk side kommer det antydninger til at klimaforhandlingene kan gå lettere. Der er siste utvikling at EPA, USAs motpart til Statens forurensingstilsyn i Norge, har valgt å føre regnskap med langt flere utslippskilder enn det en gjør i Europa.

– Dette gir grunn til å håpe på at vi skal få bedre oversikt over de amerikanske CO2-utslippene, og etter hvert få en pris på CO2 i USA.

Fra USAs side er det også interessant om hvorvidt det blir vedtatt en ny klimalov, og hvordan det eventuelt vil påvirke forhandlingene videre. Det er foreløpig uklart om USA vedtar en ny klimalov for FNs klimatoppmøte i København i desember. Ifølge Carol Browner, energipolitisk koordinator for USA, kommer USA til København med det de har.

– Det verste ville være å få vedtatt en svak klimalov før FN-toppmøtet. Uten et lovvedtak før København, kan vi håpe at presset etter København vil styrke og klargjøre det allerede 1200 sider lange utkastet til en ny klimalov i USA, sier Søyland.

Norsk CO2-håndteringsforslag

På ett punkt har også Norge bidratt positivt i Bangkok, ved å lufte et forslag om finansiering av CO2-håndtering i den nye klimaavtalen. Forslaget vil gjøre det lettere å få overført den typen miljøvennlig teknologi til nye land.

– Brasil er en nøkkelstat i dette spørsmålet. Brasil er en oljenasjon som kan ta i bruk CO2-håndtering, men insisterer på at denne skal være et supplement, og ikke komme inn i de eksisterende utviklingsmekanismene (CDM), forklarer Søyland.

Brasil vil ikke åpne for prosjekter som kan svekke overføring til regnskogstiltak i landet. Men hvis CO2-håndtering kan hente finansiering fra et annet sted i avtalen enn de rene utviklingsmekanismene (Clean Development Mechanism), kan det føre til at Brasil vil støtte et slikt forslag.

Neste stopp: Barcelona

Før selve klimatoppmøtet i København i desember, gjenstår ett siste klimamøte i FN-regi. Dette møtet arrangeres i Barcelona, Spania, i november.

For å holde deg orientert, kan du følge med på www.cop15.dk.

– Signalene vi får fra Bangkok gir oss grunn til å ha håp om en ny klimaavtale, men det virkelig avgjørende er at statslederne kommer til København og har bestemt seg for å vise politisk lederskap og mot, sier rådgiver i Bellona Svend Søyland.