Nyheter

Klimameldingen – trekker den oss baklengs inn i 2050?

Foto: Statsministerens kontor/flickr

Publiseringsdato: 23. mai, 2012

Skrevet av: Ruth Lothe

Dette er det store spørsmålet når Bellona arrangerer sin årskonferanse torsdag 24. mai på Fabrikken, Vulkan i Oslo. Klimameldingen tar mål av seg til å føre fram til en realisering av Klimaforliket, som ble vedtatt med overveldende flertall av Stortinget i 2008. Men er meldingen ambisiøs nok?

Klimameldingen ble lansert i slutten av april, og nyslått miljøvernminister Bård Vegard Solhjell kalte den for den «mest ambisiøse klimamelding» noensinne.

Miljøvernministeren tok likevel forbehold om at meldingen må følges opp med bevilgninger over statsbudsjettet i årene som kommer. Miljøbevegelsen og deler av opposisjonen har tatt til orde for mer ambisiøse mål, og tviler på at tiltakene og virkemidlene i meldingen er mange og effektive nok. Bellona mottok planen med en viss glede for Klimaforliket står ved lag, men ser flere svakheter ved planen.

Baklengs inn i fuglekassa?

Norges klimapolitikk i årene som kommer er tema på årskonferansen, og flere sentrale norske aktører vil holde foredrag. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er først ute og vil presentere norsk klimapolitikk fram mot 2020 slik den beskrives i Klimameldingen. Administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri vil ta for seg hva slags rammevilkår industrien forventer og ønsker seg for å gjennomføre nødvendige tiltak i sitt foredrag «Norsk industri som et klimaredskap mot 2050».  Roar Flåten, leder i LO, vil snakke om norsk klimapolitikk fra sitt perspektiv i foredraget «Stortingsmeldingen, bringer den oss langt nok mot målet om et karbonnøytralt
samfunn i 2050?».

Frederic Hauge, Bellonas leder, stiller spørsmål om ikke Norges klimapolitikk er for snever både i tid og rom. Han sammenligner den norske Klimameldingen med EUs energiveikart hvor målet er å være avkarbonisert innen 2050. Hvordan legge til rette for karbonnegative løsninger, som den magiske kombinasjonen bio/CCS  i Norge? Hva mangler i Norges klimamelding, som EUs veikart har?

I dagene før årskonferansen var Hauge på det årlige Ny-Ålesund symposiet på Svalbard. Der ble den ferskeste klimaforskningen presentert og Frederic Hauge kom hjem skremt. Skremt av hvor langt klimaendringene har kommet og som all forskning viser. Skremt av med egne øyne se hvor langt isen har trukket seg tilbake siden første gang Hauge var der.

Hauge åpner med å gi uttrykk for sin bekymring, men kommer raskt over på hva som kan gjøres:

– Det internasjonale energibyrået, IEA, kom med nye skremmende tall for verdens utslipp i dag, men Bellona vil fortsette å være en organisasjon som tør å sette foten ned, som tør å slåss og gjøre konkrete ting for å avhjelpe situasjonen.

– Vi er alt for sent ute, det står verre til med klimaet enn mange vet! Men det finnes løsninger, forsikrer Bellonalederen. – Innovasjon er tingen, nytenkning utenfor boksen er nødvendig og Sahara Forest Project vil være en gamechanger.

 

 

– I fjor sa vi at tiden er inne for å industrialisering av miljøløsningene og på mandag tas første spadetak i Qatar. Så vi holder det vi lover! Og nå er vi ikke bare en miljøorganisasjon, men også en del av næringslivet!

– EUs energiveikart har et videre perspektiv enn den norske klimameldingen. Her er målet 80-95 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2050 og 80 % av det skal tas i EU.

– Den norske klimameldingen ser kun fram mot 2020 og innholder lite om energieffektivitet, for eksempel. Det er bra at meldingen slår fast at 2/3 av kuttene må tas hjemme, men meldingen kom noen år for seint og er 30 år for kort.

– Vi er på full fart mot tempstigning på 4-5 grader! Vi har utrolig få gigatonn CO2 igjen å slippe ut i atmosfæren. Vi må begynne å omstille oss!

– Har lykkes – et stykke på vei

Bård Vegar Solhjell var førstemann på talerstolen etter Frederic Hauges oppstart. Miljøvernministeren fortalte at han var stolt over å for første gang innlede på et Bellona-arrangement.

– Jeg er oppvokst på 1980-tallet, og har fulgt Bellona helt fra oppstarten. Det har vært en imponerende vei fram til den betydningen dere har i dag, sa Solhjell.

Han presenterte regjeringens klimamelding, og understreket et poeng som også har vært viktig for Bellona:

– Veien til lavutslippssamfunnet er ikke fylt med forverringer, men fantastiske muligheter, og det er et bedre samfunn enn det vi har i dag. Jeg mener at vi med klimameldingen har lykkes – et stykke på vei.

Norges første klimaplan-app lanseres!

Under konferansen vil applikasjonen med navnet Min Klimaplan presenteres og demonstreres. Den er et nyttig verktøy for alle som er opptatt av klimapolitikk, for her kan man sjonglere med kutt i de ulike sektorer og selv se hvor mye ulike kutt utgjør. Basert på tallene fra Klimakur-utredningen visualiserer appen de konkrete tiltakene som finnes for å kutte norske utslipp, og viser sammenhengen mellom disse og ulike virkemidler.

Min Klimaplan for iPad kan lastes ned fra Apple sin AppStore: http://bit.ly/LyT2xA

Web-appen er tilgjengelig på nettsiden www.minklimaplan.no

 

Klimapolitikk sett fra Europa

Tre sentrale aktører i EUs politikkutvikling vil fokusere på EUs energiveikart og veien frem til lavkarbonsamfunnet i 2050. Kai Tullius i Europakommisjonen vil snakke om ulike scenarier, virkemidler og mål for et avkarbonisert Europa. Dernest vil Graeme Sweeney, formann i EUs teknologiplattform for CO2-håndtering (ZEP) og spesialrådgiver innen CO2 for Royal Dutch Shell presentere behovet for økonomiske incentiver for at CCS kan implementeres på fossile energikilder. Til sist i den internasjonale bolken vil Phillip Joubert, som er rådgiver for konserndirektør i Alstom og WBCSD, snakke om hva som må til for at industrien kan være konkurransedyktig og bidra til en null-utslippsøkonomi.

Så braker det løs. Debatten vil bli ledet av tidligere NRK-profil Bjørn Hansen og i panelet sitter Trine Skei Grande (V), Roar Flåthen (LO), Eirin Sund (Ap), Stein Lier
Hansen (Norsk Industri), Nikolai Astrup (H), Audun Lysbakken (SV) og Frederic Hauge.

Mingling

Konferansen rundes av med litt mat og drikke. Forhåpentligvis krydres samværet av fruktbare  samtaler mellom noen av dem som virkelig kan gjøre en forskjell på veien mot et karbonnøytralt Norge.